Når facebook "styrer" hvordan man føler seg.

[AnonymBruker]

Det har vært mye snakk om tenåringer som måler sin popularitet i antall likes på FB.

Nå er jeg faktisk 30 år, så er sikkert mange som synes dette er tåpelig av meg, Jeg synes det egentlig selv også. Men likevel kjenner jeg det stikker når andre får så mye mer oppmerksomhet for de samme tingene.

Jeg har alltid vært en del av en relativt stor venninnegjeng. Men for 2 år siden ble jeg fulltids alenemor, jeg har lite familie som kan stille opp som barnevakt og barnefar har etter egen vilje ingen samvær. :-(

Blant vennene mine som har barn har de enten en far hjemme som stiller opp eller far som har delt omsorg sånn at de har friuker/helger. Og dette merkes på desse 2 årene har jeg gått fra å være sosial til mer og mer ensom. De har også sluttet å spørre meg å være med ut på konserter, byturer, jentekvelder, da jeg som oftes måtte si nei pga mangel på barnevakt. Jeg har jo 2åringen min som jeg elsker mer enn alt, men det er jo ensomt å sitte alene 7 kvelder i uka året rundt, spesielt når det slår meg midt i trynet på Facebook hvor ensom jeg har blitt, de andre i gjengen liker og kommenterer alt til hverandre hele tiden, de legger ut bilder fra jentekvelder osv, mens jeg blir oversett, til og med på bursdagen min nå var er bare et par som gratulerte meg.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg bare åpnet facebook isted og så alle bilder, statuser og likes på Facebook og følte meg bare så fryktelig ensom at jeg deaktiverte FB-kontoen min.

Er det bare jeg som er tåpelig nå eller er det flere voksne som kjenner seg igjen??

Anonymous poster hash: 17f98...3ab

[mara2012]

Kjenner meg igjen, men tror det er ganske naturøigr. Jeg har selv hatt en treårs-periode rett etter barnet ble født, hvor jeg bodde langt unna og kun var hjemme med barnet. Det var hverdagen min, og det gjenspeilte seg sikkert mye på Facebook også, i form av mye barnebilder fra meg. Og når man ikke snakkes så ofte, eller møtes nok, så er det naturlig at man ikke lenger står høyest på lista hos alle andre, fordi de velger å prioritere de vennene som allerede er rundt dem.

Vet ikke om jeg har noe råd egentlig, kanskje det går over litt når barna blir litt større.

Men hvorfor har dualdri barnefri? Har ikke far samvær? Hjelper nok å ta seg en tur ut innimellom, for å få i gang kontakten igjen.

[AnonymBruker]

Ja, du sier nok noe der, min hverdag er nok litt annerledes da min hverdag er meg og barnet mitt stort sett.

Som jeg skrev så har ikke far samvær, fordi han ikke ønsket det selv. Han har ikke prøvd å ta kontakt eller svart meg på nå snart 2 år. Forholdet tok slutt like etter barnet var født, han fikk seg ny dame og flyttet ganske langt unna også.

TS

Anonymous poster hash: 24617...5cb

[AnonymBruker]

Det har vært mye snakk om tenåringer som måler sin popularitet i antall likes på FB.

Nå er jeg faktisk 30 år, så er sikkert mange som synes dette er tåpelig av meg, Jeg synes det egentlig selv også. Men likevel kjenner jeg det stikker når andre får så mye mer oppmerksomhet for de samme tingene.

Jeg har alltid vært en del av en relativt stor venninnegjeng. Men for 2 år siden ble jeg fulltids alenemor, jeg har lite familie som kan stille opp som barnevakt og barnefar har etter egen vilje ingen samvær. :-(

Blant vennene mine som har barn har de enten en far hjemme som stiller opp eller far som har delt omsorg sånn at de har friuker/helger. Og dette merkes på desse 2 årene har jeg gått fra å være sosial til mer og mer ensom. De har også sluttet å spørre meg å være med ut på konserter, byturer, jentekvelder, da jeg som oftes måtte si nei pga mangel på barnevakt. Jeg har jo 2åringen min som jeg elsker mer enn alt, men det er jo ensomt å sitte alene 7 kvelder i uka året rundt, spesielt når det slår meg midt i trynet på Facebook hvor ensom jeg har blitt, de andre i gjengen liker og kommenterer alt til hverandre hele tiden, de legger ut bilder fra jentekvelder osv, mens jeg blir oversett, til og med på bursdagen min nå var er bare et par som gratulerte meg.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg bare åpnet facebook isted og så alle bilder, statuser og likes på Facebook og følte meg bare så fryktelig ensom at jeg deaktiverte FB-kontoen min.

Er det bare jeg som er tåpelig nå eller er det flere voksne som kjenner seg igjen??

Anonymous poster hash: 17f98...3ab

Hva med å søke etter en fast barnevakt i området der du bor, feks ei tenåringsjente? Da kan du ihvertfall komme deg ut noen timer en fredags eller lørdagskveld, og da får du tatt igjen noe av det sosiale. Evt invitere gamle venninner hjem til deg når barnet er i seng?

Anonymous poster hash: 99809...7c3

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg bare åpnet facebook isted og så alle bilder, statuser og likes på Facebook og følte meg bare så fryktelig ensom at jeg deaktiverte FB-kontoen min.

Er det bare jeg som er tåpelig nå eller er det flere voksne som kjenner seg igjen??

Anonymous poster hash: 17f98...3ab

Denne er en tankevekker.

Husk at ting er ikke alltid som de ser ut til å være på overflaten.

Anonymous poster hash: 0c2dd...766

[GammelKaktus]

Jeg kjenner meg ikke igjen Ikke har jeg så mange skrytende vellykkede sjeler på facebook, og ikke har jeg behov for å gå ut. Trenger jeg sosialt samvær utover de jeg treffer på lekeplassen så inviterer jeg til besøk

Har heller aldri hatt barnefri og har barnet mitt alene, men jeg har aldri vært den typen som synes konserter og pubrunder med venner er det store. Jentekvelder med flere enn to pleier som regel å ende opp med så mye kakling at det blir mer masete enn kjekt.

Jeg foretrekker å sitte hjemme å bable, da kan jeg velge både mat og musikk selv. Ikke trenger jeg barnevakt heller. Heldigvis har jeg venner som synes det er like kjekt som meg å heller være hjemme enn å løpe på byen.

Hvis du føler du trenger litt barnefri så går du jo se om du finner en pålitelig jente som kan sitte litt barnevakt i ny og ne, så får du gått ut og vært med på det du eventuelt kunne tenkt deg å være med på

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ingen i den alderen rundt her som kunne passet som barnevakt, Føler ikke for å henge opp en lapp rundtom etter barnevakt heller, vil jo helst kjenne til den som skal passe.

Har prøvd å invitere venninner hjem til meg, men som sagt de uker/helger de har barnefri selv skal de andre ting og da ofte sammen. Jeg er den eneste som er fulltids alenemor. Flere andre får også nye kjærester da de har tid til å date.

Jeg er vel bare litt redd for å bli helt glemt, og være singel til barnet mitt er nesten voksen. Og jeg er jo egentlig en sosial person.

En ting er sikkert Facebook hjelper ikke til å få meg til å føle meg bedre. Har sett den videoen, sikkert mye sant der ja, men det er likevel det man ser.. Dessverre..

Anonymous poster hash: 24617...5cb

[Gjest Elisabeta]

Jeg har vært alene med barnet mitt hele tiden, hatt endel stille kvelder, men dette er bedre nå. Jeg sletta hele facebook. Er ikke på noen sosiale medier, og det er fantastisk deilig. Det gjorde meg stressa. Og alle disse som legger ut "lykke" på face og insta, sliter også med sitt, men viser det nok ikke.

Finn på andre ting. Finn nye venner, les bøker, bak, hør musikk. Så fort man sletter noe ubetydelig som tar opp mye tid, får man det egentlig mye bedre

[AnonymBruker]

TS, jeg kjenner meg litt igjen. Personlig er det når jeg i utgangspunktet er litt nedtrykt at facebook kan gjøre det verre. Ikke det at jeg ikke forstår at det er overfladisk og ikke helt sant, men uansett er det noe ved det som ikke er helt bra. Jeg klarer ikke helt å finne ut hva det er som er negativt, det kan like gjerne være at folk IKKE legger ut ting, underforstått at de da fyller livet med noe bedre, mens jeg sitter på fb :-)

Anonymous poster hash: bc4a2...6d8