Barn fra før - nei takk

[AnonymBruker]

Har brukerprofil på en dateing side og avviser alle med barn fra før. Noen av de er som en klegg, skyver hele tiden og jeg forklarer på en fin måte at de nok er hyggelige, men at jeg ikke ønsker å involvere meg i et forhold med en person med barn fra før .

Da blir de utrolig vondbråtne og nesten litt ubehagelig i kommentarene

Egentlig ser jeg på disse som oppbrukte /b kjærester .. Vil det være frekt å si dette til dem når det kommer ufin kommentar når jeg begrunner min manglende interesse for dem med at jeg ønsker bare en mann , ikke en mann+ barn+ eksen..

Anonymous poster hash: 14ca3...c4c

[AnonymBruker]

Jeg har selv barn. Og forstår deg veldig godt.

Jeg har vært sammen med gutter som har hatt barn fra før, og holder nå på med en som har en gutt fra før. Og det er ikke bare-bare.

Barna er nå ok. Men eksen er kjip og måtte leve med resten av livet.

Du kan jo være "heldig" og treffe en som har et veldig dårlig forhold til eksen sin, men det er jo kjipt for barna!

Nei, skjønner deg veldig godt!

Anonymous poster hash: 7b9df...3a5

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt. Er i et forhold med en mann med barn fra før. Eksen ikke er så samarbeidsvillig og snakker meg som stemor ned til barnet.

Nå har jeg lært meg å takle dette på min måte. Men det er vanskelig at mannen må ha kontakt med eksen så og si restenav livet.

Jeg elsker mannen, derfor har jeg valgt å holde ut. Det blir også bedre med tiden.

Anonymous poster hash: c032b...f92

[Gjest nobilian]

Har barn fra før, og skjønner deg godt.

Om du velger en fyr med barn, får du en hel del med på handelen, og det er nok oftere enn ikke en ekstra belastning for forholdet.

Det du opplever av reaksjoner er nok følelsesutbrudd, de mennene det gjelder ser muligens helt greit poenget ditt, men har vondt for å akseptere at en faktor de ikke overhodet kan forandre avgjør hvor interessante de er som livspartnere.

Det kunne vært høyde eller inntekt som var kriteriene dine, og de du avviste på det grunnlaget, ville fort følt det like sårt.

Folk er rare, vi føler gjerne det er oss personlig som avvises, selv når det skjer på et generelt grunnlag. Mitt råd er å overse det, blokkere eller lignende, en sur ordveksling har ingen noe igjen for.

Med mindre de blir skikkelig ufine, da rapporterer du.

Lykke til.

[Tarsan97]

Nei det er vel greit.

Du bær være ærlig med deg selv så du ikke havner oppi noe du ikke vil.

Om noen år er det kanskje du som sitter der alene med to unger og prøver å få tak i en ny type på en dating side

[mammamora90]

Har selv barn fra før og om noen hadde avvist meg pga det så hadde det vært helt greit. Er mye bedre å være ærlig om det fra starten av, enn å gå på en date med en du vet livssituasjonen ikke passer sammen med dine ønsker. Da må du uansett før eller siden avvise personen, og det er sikkert mte vondere å bli avvist etter en date enn kun etter noen meldinger.

[AnonymBruker]

TS, sånn jeg forstår spørsmålet ditt, lurer du på om du kan si at du ser på dem som oppbrukte b-kjærester fremfor å gjøre som du gjør i dag, nemlig forklarer på en fin måte at du ikke ønsker å involvere deg i et forhold med en person med barn fra før.

Jeg synes du skal fortsette å være høflig (men bestemt). Du trenger ikke si at de er hyggelige etc., bare presiser at du ikke er interessert i menn med barn fra før - evt sier du bare at du ikke er interessert. Evt. gir du ingen respons i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 2b68d...c8d

[AnonymBruker]

Mitt problem med menn med barn, er at de allerede har opplevd den store kjærligheten mens jeg er igjen på Romeo og Juliet- stadiet, hvor min store kjærlighet er han. Deretter skal denne store kjærligheten bli til barn, felles, og det skal få han til å knyttes sterkere til meg, vice versa. Han får se en vakker side ved meg, det jeg som kvinne kan gi han. Han skal huske dagen som noe av det vakreste i livet. Da blir det litt ødelagt, egentlig hele greia, når han er et stadie over meg. Han elsker en person høyere enn meg, han har sett en kvinne han en gang var glad i gi han et barn. Han oppøevde alt dette. Har overhørt menn som sier at de blir litt lei av at den nye dama klager over at han ikke er like entusiastisk som henne når barnet tar sitt første skritt osv ( han sier til kompisene sine at han allerede har opplevd det og at gang nr 2 ikke er like spennende)

Anonymous poster hash: cafee...de4

[AnonymBruker]

Kan du ikke skrive det i profilen din/der du beskriver hva du leter etter?

Anonymous poster hash: d83b2...e2d

[Persephone]

Det er veldig forståelig. Jeg er selv sammen med en som allerede har ei datter. For min del går det helt greit, men jeg forstår godt at ikke alle har det på samme måten. Det hjelper for meg at moren til jenta aldri var hans store kjærlighet og de ikke var gift eller i samboerskap. Dattera er også en klone av ham.

[Gjest Knuse]

.

Endret 25. juli 2014 av Knuse

[Apehjerne]

Mitt problem med menn med barn, er at de allerede har opplevd den store kjærligheten mens jeg er igjen på Romeo og Juliet- stadiet, hvor min store kjærlighet er han. Deretter skal denne store kjærligheten bli til barn, felles, og det skal få han til å knyttes sterkere til meg, vice versa. Han får se en vakker side ved meg, det jeg som kvinne kan gi han. Han skal huske dagen som noe av det vakreste i livet. Da blir det litt ødelagt, egentlig hele greia, når han er et stadie over meg. Han elsker en person høyere enn meg, han har sett en kvinne han en gang var glad i gi han et barn. Han oppøevde alt dette. Har overhørt menn som sier at de blir litt lei av at den nye dama klager over at han ikke er like entusiastisk som henne når barnet tar sitt første skritt osv ( han sier til kompisene sine at han allerede har opplevd det og at gang nr 2 ikke er like spennende)Anonymous poster hash: cafee...de4

Trenger ikke nødvendigvis være den store kjærligheten selv om manhar barn sammen

[Gjest Blomsterert]

Mitt problem med menn med barn, er at de allerede har opplevd den store kjærligheten mens jeg er igjen på Romeo og Juliet- stadiet, hvor min store kjærlighet er han. Deretter skal denne store kjærligheten bli til barn, felles, og det skal få han til å knyttes sterkere til meg, vice versa. Han får se en vakker side ved meg, det jeg som kvinne kan gi han. Han skal huske dagen som noe av det vakreste i livet. Da blir det litt ødelagt, egentlig hele greia, når han er et stadie over meg. Han elsker en person høyere enn meg, han har sett en kvinne han en gang var glad i gi han et barn. Han oppøevde alt dette. Har overhørt menn som sier at de blir litt lei av at den nye dama klager over at han ikke er like entusiastisk som henne når barnet tar sitt første skritt osv ( han sier til kompisene sine at han allerede har opplevd det og at gang nr 2 ikke er like spennende)

Anonymous poster hash: cafee...de4

Skjønner hva du mener,og respekterer ditt syn på dette.

Men vil bare si at mange menn har barn uten at det var kjærlighet for moren tilstede.

Å bli pappa er det største for de fleste menn,men ikke dermed sagt at andre gangen er mindre betydningsfull. Ville bare nevne det da,og som nevnt så forstår jeg hva du føler og mener om dette.

[Gjest Blomsterert]

Har brukerprofil på en dateing side og avviser alle med barn fra før. Noen av de er som en klegg, skyver hele tiden og jeg forklarer på en fin måte at de nok er hyggelige, men at jeg ikke ønsker å involvere meg i et forhold med en person med barn fra før .

Da blir de utrolig vondbråtne og nesten litt ubehagelig i kommentarene

Egentlig ser jeg på disse som oppbrukte /b kjærester .. Vil det være frekt å si dette til dem når det kommer ufin kommentar når jeg begrunner min manglende interesse for dem med at jeg ønsker bare en mann , ikke en mann+ barn+ eksen..

Anonymous poster hash: 14ca3...c4c

Tror ikke du vil føle deg bedre av å være ufin tilbake.

Hev deg over deres dårlige tilbakemeldinger. Du har full rett til å ønske det du vil i et forhold. Det kompliserer nesten alltid med barn fra før.

[Gjest Timber]

Med barn får man jo en person til inn i forholdet automatisk, så sant ikke ene parten enten er død eller helt ute av livet til barnet. Og det kan by på problemer, eller ikke.

Det er helt greit å avvise aleneforeldre på lik linje med andre? Men gjør det på en skikkelig måte.

[AnonymBruker]

Trenger ikke nødvendigvis være den store kjærligheten selv om manhar barn sammen

Det er veldig sant!

Mannen min fikk barn som ikke var planlagt, og forholdet var over da ungen var et halvt år. Det er en slags trøst, for da føler man at han tross alt ikke har opplevd ALT det store i livet før. For eksempel å være til stede i dagliglivet til barna sine, ettersom hun stakk, og saboterte samvær.

Det er ikke en situasjon man ønsker at noen skal oppleve, men det poengterer at selv om noen har barn fra før fikk ikke vedkommende barnet/barna med DEG.

Anonymous poster hash: e024b...df3

[AnonymBruker]

Har brukerprofil på en dateing side og avviser alle med barn fra før. Noen av de er som en klegg, skyver hele tiden og jeg forklarer på en fin måte at de nok er hyggelige, men at jeg ikke ønsker å involvere meg i et forhold med en person med barn fra før .

Da blir de utrolig vondbråtne og nesten litt ubehagelig i kommentarene

Egentlig ser jeg på disse som oppbrukte /b kjærester .. Vil det være frekt å si dette til dem når det kommer ufin kommentar når jeg begrunner min manglende interesse for dem med at jeg ønsker bare en mann , ikke en mann+ barn+ eksen..

Anonymous poster hash: 14ca3...c4c

Å avvise en person på grunnlag av at han har barn blir som å avvise noen på grunn av at de har for store kjønnslepper. Det oppleves som sårt, fordi det er ikke har noen som helst betydning for hvilken person de er.

Men du vil fort nok sitte på den andre siden av bordet, tipper jeg. Og da blir det syting om "kravstore menn som bare vil ha sex".

Anonymous poster hash: 127c2...d46

[Gjest Riskjeks]

Jeg synes det er helt greit å ikke ønske partner med barn fra før (i alle fall hvis man selv er barnløs), men jeg tror mange idylliserer/romantiserer det å få barn, altså. Det trenger absolutt ikke å være den beste dagen i ditt liv (det har ikke noe med at man ikke er glad i barnet, men mage opplever et antiklimaks, er veldig slitne osv - og det er helt normalt! Det er ikke noe galt hvis man ikke er euforisk lykkelig!), og man får ikke noe "spesielt" sammen med den man fikk barn med, den man fikk barn med er IKKE nødvendigvis den store kjærligheten, man synes ikke nødvendigvis dama er på sitt vakreste som gravid, man tenker ikke nødvendigvis like klisse-romantisk som TS m.fl om å "gi ham et barn" osv.

Når det gjelder barnas utvikling (jf. han som ikke syntes det var spennende å se barn nr 2 lære seg å gå), så tror jeg de fleste er like interessert i barn nr 2 (og 3 osv) som nr 1. Forskjellen ligger (etter min erfaring) heller i det at man ikke har så store forventninger om alt man skal klare/rekke. Å se barnet vokse og utvikle seg, er akkurat like spennende med nr 2 som med nr 1. At én person mente noe annet, er jo ikke akkurat grunnlag for å påstå det motsatte.

Endret 6. juli 2014 av Riskjeks

[Puny]

Å avvise en person på grunnlag av at han har barn blir som å avvise noen på grunn av at de har for store kjønnslepper. Det oppleves som sårt, fordi det er ikke har noen som helst betydning for hvilken person de er.

Men du vil fort nok sitte på den andre siden av bordet, tipper jeg. Og da blir det syting om "kravstore menn som bare vil ha sex".

Anonymous poster hash: 127c2...d46

Hæ??? For noe tull! Det er helt legitimt å ønske en partner som ikke har barn fra før av! Ytre skjønnhetsfeil og en livslang tilknytning til din kjøres eks kan ikke sammenlignes...

Du virker veldig bitter når du spår at vi alle nok er der om litt...

[Sylvari]

Jeg er heller ikke interessert i noen med barn, men jeg anser ikke de som B mennesker av den grunn.