Er det noe galt med meg?

[AnonymBruker]

Da sikter jeg til tråden om gutten som døde i bilen til foreldrene, hvorav flere av kommentarene er ting som "Jeg gråt når jeg leste dette". Det gjorde altså ikke jeg. Jeg kjente det irriterte meg litt og jeg håper de havner i fengsel begge to, men noe særlig mer enn det tenkte jeg ikke. Hadde det derimot vært snakk om en hund som døde så hadde tårene rent..

Anonymous poster hash: 88a54...622

[Gjest Trollkarlen]

Nei, det er ikke noe galt med deg.

[AnonymBruker]

Nei jeg vil ikke si at det er noe galt med deg.

Selv føler jeg sjelden noe for andre enn de i nær omgangskrets.

Jeg syns selvfølgelig at en slik hendelse er forferdelig.

Men jeg sørger (eller gråter) ikke pga folk jeg ikke kjenner,

og jeg ville ikke grått hvis det var ett dyr det var snakk om heller.

Anonymous poster hash: 9a229...feb

[AnonymBruker]

Jeg ble også irritert, og er akkurat som deg. Hvis det handler om dyr da gråter jeg også, men ikke andre.

Anonymous poster hash: b6d36...588

[AnonymBruker]

Jeg er også slik. Og jeg irriterer meg over når media skriver: HELE BYGDA I SORG!... når en eller annen person har dødd i en ulykke eller som følge av drap.

Nei, hele bygda er ikke i sorg! Men noen i bygda er nok i sorg. Som om de vet hva alle og enhver føler...

Anonymous poster hash: e4853...9d2

[Marie90]

Jeg gråter også sjelden av ting jeg leser i avisen. Det er mye grusomheter hele tiden, og det finnes jeg tonnevis av historier som er mer makabre til at folk flest kan utsettes for det gjennom mediene.

Det er i det hele tatt sjelden jeg gråter med mindre det gjelder meg selv. Det er ikke fordi jeg er egoistisk - jeg bryr meg om venner og familie og kjenner lett empati med andre. Men tårer presses som regel frem ikke av sorg, men av en klemt situasjon, f.eks. der jeg er stresset, har hodepine og alt går i stå.

At du gråter av en hund men ikke en baby synes jeg riktignok er rart.

[AnonymBruker]

Jeg gråter også sjelden av ting jeg leser i avisen. Det er mye grusomheter hele tiden, og det finnes jeg tonnevis av historier som er mer makabre til at folk flest kan utsettes for det gjennom mediene.

Det er i det hele tatt sjelden jeg gråter med mindre det gjelder meg selv. Det er ikke fordi jeg er egoistisk - jeg bryr meg om venner og familie og kjenner lett empati med andre. Men tårer presses som regel frem ikke av sorg, men av en klemt situasjon, f.eks. der jeg er stresset, har hodepine og alt går i stå.

At du gråter av en hund men ikke en baby synes jeg riktignok er rart.

Dyr har alltid betydd mer for meg enn mennesker.

Anonymous poster hash: 88a54...622

[Marie90]

Dyr har alltid betydd mer for meg enn mennesker.

Anonymous poster hash: 88a54...622

Jeg vet at noen er slik, men fra mitt syn så er det "galt", dvs. noe som har ledet til at man tenker slik som ikke er riktig.

Endret 5. juli 2014 av Marie90

[AnonymBruker]

Jeg vet at noen er slik, men fra mitt syn så er det "galt", dvs. noe som har ledet til at man tenker slik som ikke er riktig.

Synes det er helt normalt jeg da. Mennesker er ondskapsfulle som voldtar, torturerer, forurenser og dreper.

Anonymous poster hash: 88a54...622

[Marie90]

Synes det er helt normalt jeg da. Mennesker er ondskapsfulle som voldtar, torturerer, forurenser og dreper.

Anonymous poster hash: 88a54...622

Dyr behandler hverandre på samme vis og også mennesker gitt sjansen.

Ingen har sagt at alle mennesker er gode, langt ifra. Men som den mest utviklede arten er det å verdsette et dyreliv mer enn et menneske vanvittig etter mitt syn.

Som regel når jeg treffer mennesker som verdsetter dyr mer enn mennesker handler det om problemer fra deres side - oppvekst, angst el.l. som tilsier at de ikke kan relatere seg til andre mennesker. Gjerne noen vonde opplevelser eller en eller annen form for diagnose.

Jeg sier ikke at dette alltid er tilfelle, men at det er min erfaring. Litt som med voksne mennesker som kun kommer overens med barn - de kan kun relatere seg til de som utviklingsmessig står under dem selv, og bryr seg derfor ikke om at de ikke kan få samme respons som fra en voksen.

Det er ikke tilfeldig at mennesker med huset fullt av dyr ofte har problemer på andre områder.

[AnonymBruker]

Dyr behandler hverandre på samme vis og også mennesker gitt sjansen.

Ingen har sagt at alle mennesker er gode, langt ifra. Men som den mest utviklede arten er det å verdsette et dyreliv mer enn et menneske vanvittig etter mitt syn.

Som regel når jeg treffer mennesker som verdsetter dyr mer enn mennesker handler det om problemer fra deres side - oppvekst, angst el.l. som tilsier at de ikke kan relatere seg til andre mennesker. Gjerne noen vonde opplevelser eller en eller annen form for diagnose.

Jeg sier ikke at dette alltid er tilfelle, men at det er min erfaring. Litt som med voksne mennesker som kun kommer overens med barn - de kan kun relatere seg til de som utviklingsmessig står under dem selv, og bryr seg derfor ikke om at de ikke kan få samme respons som fra en voksen.

Det er ikke tilfeldig at mennesker med huset fullt av dyr ofte har problemer på andre områder.

De dreper fordi det er instinkt. De forurenser ikke jorda eller voldtar eller mobber for den saks skyld. Jeg hadde satt kjæresten sitt liv foran kattene mine, men jeg hadde satt kattene foran fremmede mennesker.

Anonymous poster hash: 88a54...622

[Gjest Lite nytt]

Nei, ikke noe galt.

Jeg reagerte ikke på barn og død og elendighet før jeg fikk barn selv. Nå tuter jeg for alt

[Muscae]

Jeg startet den tråden du henviser til, og når jeg leste saken følte jeg for å diskutere det med noen, fordi jeg synes det er helt grusomt, dersom foreldre skal kunne ta livet av barna sine, og hevde at de "glemte dem i bilen". Dette er ikke en måte å drepe som jeg har hørt om før, derfor synes jeg det er ekstra ekkelt. Men jeg gråt ikke.

Jeg er utrolig kynisk og lar meg sjeldent påvirke av nyheter. Ikke en gang utøya-massakren fikk meg til å gråte. Kan også nevne at jeg ikke liker hunder, så det hadde i hvert fall ikke fått meg til å gråte. Jeg kan få frysninger på ryggen av enkelte videoer, men fnyser stort sett av de "rørende" "tankevekkende" osv videoene som mine facebookvenner visstnok tar til tårene av. Urettferdig behandling av barn kan få meg litt sint, men jeg gråter ikke av det.

Mitt inntrykk er at det stort sett er mødre som gråter lett, og har hørt flere som har sagt at de er mye mer lettrørte og gråter lettere etter at de ble mødre. Så kanskje det er fordi vi ikke har barn?

Edit: Og mens jeg skrev (holdt på med andre ting i mellomtiden) hadde Lite nytt allerede kommentert det ja...

Endret 5. juli 2014 av Kjemi

[AnonymBruker]

Jeg startet den tråden du henviser til, og når jeg leste saken følte jeg for å diskutere det med noen, fordi jeg synes det er helt grusomt, dersom foreldre skal kunne ta livet av barna sine, og hevde at de "glemte dem i bilen". Dette er ikke en måte å drepe som jeg har hørt om før, derfor synes jeg det er ekstra ekkelt. Men jeg gråt ikke.

Jeg er utrolig kynisk og lar meg sjeldent påvirke av nyheter. Ikke en gang utøya-massakren fikk meg til å gråte. Kan også nevne at jeg ikke liker hunder, så det hadde i hvert fall ikke fått meg til å gråte. Jeg kan få frysninger på ryggen av enkelte videoer, men fnyser stort sett av de "rørende" "tankevekkende" osv videoene som mine facebookvenner visstnok tar til tårene av. Urettferdig behandling av barn kan få meg litt sint, men jeg gråter ikke av det.

Mitt inntrykk er at det stort sett er mødre som gråter lett, og har hørt flere som har sagt at de er mye mer lettrørte og gråter lettere etter at de ble mødre. Så kanskje det er fordi vi ikke har barn?

Ja.. Blir kanskje annerledes seinere.

Anonymous poster hash: 88a54...622

[Gjest Whitestripes]

Dyr har alltid betydd mer for meg enn mennesker.

Anonymous poster hash: 88a54...622

Helt ærlig, jeg tenker at mennesker som sier de gråter over at dyr dør og ikke små barn, de mangler noe i følelseslivet sitt. Jeg er selv en dyreelsker, har alltid hatt hund, f.eks, men det er i mine øyne mye mer tragisk at et barn dør i en overopphetet bil enn en hund.

Uansett om man ikke liker mennesker generelt, må man forstå at det er dypt tragisk at et barn blir kokt levende i en bil.

[AnonymBruker]

Jeg er selv ikke mor, men jeg gråt virkelig for dette barnet. Tenker mye på hvordan den siste tiden var for denne gutten. Den grusomme panikken han må ha hatt... det er en helt forderdelig måte å dø på.

Samtidig gråter jeg også ofte og veldig lett for dyr som lider. Men jeg gråter sjeldent for voksne mennesker. Det er noe med de uskyldige og forsvarsløse, som må lide under folk med makt.

Anonymous poster hash: e19b6...ce1

[Gjest BrienneOfTarth]

Det er vel helt normalt å ikke gråte over alt mulig man leser.

Jeg gjør ikke det som regel uansett om det er dyr eller mennesker,men jeg kan bli trist ja,medfølende og oppgitt. Kommer litt an på.

Men jeg må si at jeg ikke er overrasket at folk kan finne på sånne ting. Er mange ondsskapsfulle og egoistiske mennesker der ute.

Det må jo være noe alvorlig galt med disse hvis de planla det,og sitter og vet om at barnet deres dør,så ja det er ekkelt og kvalmende.

[Strikkemamma]

Det eneste jeg syns er galt med deg er at du hadde grått om det var et dyr, men ikke når det var snakk om et forsvarsløst lite barn.

[Adhara]

Tråden er ryddet for avsporinger + svar.

Irrlys, mod.

[Djungelvrål]

Jeg synes det er betenkelig at folk har mer følelser for en hund enn et barn.