Jeg er så irritert over å ta ansvar for andres barn!!!!!!!!

[vilja]

Jo da, nå koker jeg formelig atter lang tids irritasjons!

Aaaaaaaarrrrrrrrrrrrrrrrrrrggggggggggggg! Må vel spring meg en tur etterpå.

Saken er at samboers barn skal komme. (det er ok)

Men det er jeg som å ordne med reise og betale hele flybilletten. -Noe som de to foreldrene ble enige om at man betaler halve hver! - Og at han ikke vil ta det opp med henne, er enda mer iri.! (Tufs er han)

-Og enda vet man ikke med sikkerhet at det er hans barn engang. Ikke vil sambo ta dna test.

Har nettopp snakket med sambo på tlf, om reisen med at han reiser på mitt visa kort, og at det ikke er billetter. Og når han ikke skjønner at det ikke er billetter engang, og blir irri for det, så lar jeg mye av agresjonen min gå ut over dere.

Og så pluttselig skal han være i 3 uker, når det er bestilt for 2uker.

Man kan få krea av mindre!!!!!!!

Hvorfor er jeg sammen med han egentlig?

[liv]

Vet ikke hva jeg skal si men her er en

[vilja]

Takk, liv.

Trodde jeg fikk på pukkelen nå. Skal jammen ringe henne å oppgi referansenummeret, og samtidlig spørre om det ikke var slik at en skulle betale halve hver.

[Gjest 2ne]

Forstår ikke sånt. Skjønner ikke at slikt er mulig faktisk. At det ikke er mulig å klare linjer, som voksne mennesker må kunne klare å forholde seg til, som VOKSNE, TENKENDE, ANSVARSFULLE mennesker er slike praktiske ting et fandens minimum av hva man burde klare å ordne etter et brudd.

Skjønner deg godt,ble faktisk litt revet med ut fra det du skriver.

Dele i to betyr dele i to. Hør med din sambo (som vel er den som burde ta hovedansvaret selv, eller er dette enda et eksempel på at vi er mamamer for typene våre?). Lykke til...

[Gjest 2ne]

Vi er forhåpntligvis verkem mamamer eller imamer eller noe, jeg mente mammaer...

[Gjest 2ne]

Fnis... glem skrivefeilene, det gikk skikkelig fort unna her... grr.

[Dreyer]

Hvorfor ikke la sambo ordne opp i det sjøl? Sannsynligvis er du i et ganske ferskt forhold, tenk på om du er villig til å være den som ordner alle slike praktiske ting i fremtiden. Fordi det er nå dere legger grunnlaget for arbeidsfordelingen i forholdet, så hvis du nå syr puter under armene på mannen så får du store problemer med å fjerne dem senere...

-Og enda vet man ikke med sikkerhet at det er hans barn engang. Ikke vil sambo ta dna test.

Hvorfor skulle han ta dna-test?

Er det du som håper på en måte å bli kvitt hans barn (grovt sagt)?

Og hva hvis han tok en dna-test, da er det to alternativer:

1) Han er faren, og du må leve med hans barn.

2) Han er ikke barnets biologiske far. Da kommer han (og barnet) opp i et dilemma. Han har vært pappa (i flere år) og elsker sitt barn, og barnet elsker sin pappa. Ville det da være riktig å bryte denne kontakten? Hva ville være riktig overfor barnet, å ikke ha en pappa eller å ha den pappaen han har kjent hele livet?

Skal man kreve en dna-test bør man ha tenkt gjennom hva konsekvensene kan bli. I mange tilfeller kan det være riktig å la hele spørsmålet om dna-test ligge og la alt være som det er, når begge parter nå har vent seg til å være far/barn.

[Gjest Gjesta]

Hvorfor ikke la sambo ordne opp i det sjøl? Sannsynligvis er du i et ganske ferskt forhold, tenk på om du er villig til å være den som ordner alle slike praktiske ting i fremtiden. Fordi det er nå dere legger grunnlaget for arbeidsfordelingen i forholdet, så hvis du nå syr puter under armene på mannen så får du store problemer med å fjerne dem senere...

:Nikke:

Dette rådet gjelder forøvrig det meste i ett forhold mener nå jeg..

Clea

[Gjest Madam Felle]

Takk, liv.

Trodde jeg fikk på pukkelen nå. Skal jammen ringe henne å oppgi referansenummeret, og samtidlig spørre om det ikke var slik at en skulle betale halve hver.

Hvorfor skal du ringen henne? Det er da virkelig barnets far som skal ordne opp i den biten, for du har ikke noe ansvar foruten når barnet er hos dere. Jeg hadde blitt ramlende galen om stemoren til mitt barn hadde ringt meg angående økono9miske ting, for det er noe jeg virkelig ikke hadde diskutert med henne.

La faren til barnet ordne opp med moren, go hold deg heller litt i bakgrunne. Du kan gjerne si ting til han, men du ahr ingen som helst rett til å blande deg inn i hva hun gjør eller ikke gjør.

[Gjest ikke innl *Fiona*]

Det står ikke så mye om forholdene rundt dette, kontakt med barnam forholdet hans til eksen sin for øvrig etc. Men jeg er enig i det som er sagt her på en måte, ang DNA test - tenk om det ikke er hans barn? Hva skjer da, egentlig?

På den annen siden er det sånn passe råttent overfor både barn og voksne parter involvert å IKKE stadfeste sånne ting... Det kan komme opp situasjoner med barnet senere i livet som har med arveanlegg å gjøre, sykdom etc, hvor sannheten kan komme frem tilsiktet/utilsiktet.

Veldig sårbar situasjon, som jeg iallfall ikke vil gi noen råd om annet enn at familierådgiver bør inn i bildet, her er det flere hensyn å ta enn det er rimelig å forvente alle klarer sånn midt oppi følelser og alt...

Når det gjelder det økonomiske så avhenger vel det av hvor mye dere samarbeider eelrs. I hovedsak, sånn som er naturlig, er det foreldrene som skal samarbeide og ta ansvar. Jeghar et godt forhold til eksens sambo, og vi prater om alt når det gjelder barnet - men å blande økonomi inn i det over hodet på ham synes jeg ville være helt aldeles feil, selv om de nå har felles økonomi. Hans ansvar!

Synes generelt på disse sidene det ser ut til at mange, ikek alle, kvinner tar mer ansvar enn de burde i forholdene sine, enten det gjelder økonomiske, praktiske eller følelsesmessige ting. ikke rart de blir lei oss, bedrar oss og blir late, rotete, småfeite tv-tittere da, de har jo full oppvartning på alle kanter :-) Når det forplanter seg videre i våre dagers blandede familier synes jeg det blir mer enn nok - de ungene han fikk i forrige forhold burde han i det minste klare å ta HOVED ansvaret for, selv om man som stemor selvsagt får en plass og et ekstra ansvar i familien.

[Gjest Anki]

Har også en sambo som ikke er så veldig glad i å ta opp ting med ex-kona. Det er SÅ mange ting som irriterer han, men han tør ikke gjøre noe for han er redd hun skal nekte han samvær. Vet jo at hun ikke kan nekte han det offisielt, men hun kan sabotere det, vi har lest masse skrekkhistorier om det.

Jeg synes du skal oppfordre han til å be henne betale halvparten, men gjør hun det ikke så er det vel ikke noe å gjøre med det så lenge dere vil ha samvær med gutten... Hun kan jo bare si at hun ikke gidder å betale, og så er dere like langt.

Jeg betaler hele billetten for min gutt når han skal besøke sin far, ellers vil ikke far ha besøk av han... :-?

[Gjest Anonymous]

Har du "tatt" på deg oppgaven med å ordne ut? Når du er så irritert så har det gått for langt.

meld deg ut av ordningen med dette. La foreldrene ordne dette.

du lar hans exs bli et irritasjonsmoment for deg. Det går utover forholdet dere i mellom.

Jeg synes du kan for mye av dette selv. Du har gjort en jobb du strengt tatt ikke behøver.

[Gjest Anonymous]

Du skriver at du er irritert over andres barn. Jeg får frysninger av sånne uttalelser.

Du viste vel at han hadde barn før du gikk inn i forholdet? De er og blir barna for han hele livet! Det må du bare lære deg å leve med. Du drar frem dna-test i samme slengen i det du skriver om bestillinger/betaling og reise.

Den synes jeg var på kanten. La iallefall foreldrene ordne opp i det. Ja, tenk om han ikke er far? Slipper du alt orket da?

[Gjest Mannen]

Har også en sambo som ikke er så veldig glad i å ta opp ting med ex-kona. Det er SÅ mange ting som irriterer han, men han tør ikke gjøre noe for han er redd hun skal nekte han samvær. Vet jo at hun ikke kan nekte han det offisielt, men hun kan sabotere det, vi har lest masse skrekkhistorier om det.

Her er du inne på noe meget essensielt i slike saker. Mange fedre tørr rett og slett ikke si imot den som har den daglige omsorgen, nettopp fordi man er redd for at det lille samværet de har med barns skal forsvinne eller reduseres. Det finnes mange nok eksempler på mødre som trenerer samvær mellom barn og far.

Ofrer dere jenter noen gang en tanke om hvordan det føles før pappa i slike situasjoner?

[Gjest ikke innl *Fiona*]

Nei, som regel turer vi frem uten tanke for konsekvenser for noen rundt oss, fordi vi finner stor personlig glede av å se far, barn og alle andre lide etter samlivsbruddet. Herregud...

[Elle Melle]

Du skriver at du er irritert over andres barn.

Dikt og forbannet løgn! (For å sitere Ibsen, jeg er poetisk i dag...)Det er ikke det hun sriver i det hele tatt.

Har du LEST overskriften?

Hun er ikke irritert over barna, hun er irritert over å måtte ta ansvaret for det praktiske rundt dem, et ansvar som burde være farens og morens.

Det er da en vesensforskjell på de to tingene?

[Gjest Anonymous]

Unnskyld, jeg glemte noen ord. Det står: Jeg er irritert over å ta ansvars for andre barn!

Gjør det noen forskjell?

Ja, så lenge du ikke er mora er det andres barn. Barnas far og deres mor!

[vilja]

Hehe, for en storm.

Nå er det slik at han pluttselig fikk kontakt i fjor med gutten. Han blir åtte år i år.

-Og sambo er redd for å si ifra, så da må jeg det. men x`en hans er jo trivelig, så hun er villig til å betale halve hver. Hun liksom glemmer det, eller at hun ikke tar det så tungt med fordelinga med pengene...(?)

Men hu skulle sende dem med gutten, sa hu i går.

Så, men vet at det skal være sambo sitt ansvar å ordne ut, men har er for snill.

Han synes det er ekkelt å be om dna-test også. Men flere i slekta hans har vært frampå med den tanken. Har sagt det til han at det vil alltid være en tvil, for far og sønn er jo ikke like.

Vi får se hva framtiden bringer. Vet jo at slekten går sin gang.

Klem, fra rolige meg, (akkurat nå)

Jeg har godtatt gutten, og er "kompis" med han når han kommer altså. Jeg er ingen skrekkhistorie dame, som folk kan komme drassende med når de skal fortelle om andre Stemødre.

[Gjest Anonymous]

Slekta har sagt ifra pga far og sønn ikke er like? HALLO!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Det sier mer om slekten.

Det skulle bli veldig mange dna-tester rundt om hvis det var likhet det gikk på.

Den ene av våre to sønner har ikke et fnugg av sin far. Det kan være vanskelig å se hvem som er faren. den andre derimot er veldig lik han, men har ikke et fnugg av meg. Vanskelig å se hvem so er mor.

[nat26]

Enig med siste gjest,at barn og far ikke er like betyr vel ikke at han ikke er faren????Jeg synes uansett ikke at du skal si ifra til eksen det er mannen din sitt ansvar,ikke ditt