Høres koslig ut med kjæreste - men for meg er det utenkelig.

[AnonymBruker]

Det er en rar følelse å skulle ha en kjæreste. Jeg skjønner det ikke helt da jeg aldri har hatt noen kjæreste.

Når jeg ser andre som har kjæreste, eller samboer, eller ektefelle, så virker det veldig koslig. At man er to om alt, og at man alltid har noen der (tenker på de som har gode forhold som fungerer)

Selvfølgelig bør jeg være glad for at jeg er singel, for det er iallfall bedre enn å være i et dårlig forhold.

Selv har jeg aldri hatt noen kjæreste, og lurer jo veldig på hvordan det er. Drømmer jo om å møte noen en dag, men samtidig har jeg det veldig bra som singel. Syns til tider det kan høres slitsomt ut med kjæreste, men samtidig veldig fint - når det er fint.

Jeg syns også det er rart når folk får seg kjæreste, eller når folk prater som om de faktisk skal møte noen en gang "neste gang jeg får meg kjæreste, da ..."

For meg er det litt utenkelig at jeg skal få kjæreste en gang ... føler meg ikke bra nok i det hele tatt!

Anonymous poster hash: 87aeb...36a

[dillyduzit]

Det finnes nok en der ute for deg

Du har nok helt sikkert lest litt på disse trådene hvor kjæresten er en idiot osv. Men enkelte ganger er det fantastisk, en koselig middag, en armkrok og alltid noen der til å hjelpe deg dersom du trenger hjelp (note: kan variere fra forhold til forhold) men så har du disse øyeblikkene hvor man er så oppgitt over hverandre og tåler ikke synet av partneren men likevel får det til å fungere.

Det er fint å ha litt alenetid også, men når man plutselig skal sove alene for første gang på 5mnd så sliter man litt, hvertfall jeg

[AnonymBruker]

Det finnes nok en der ute for deg

Du har nok helt sikkert lest litt på disse trådene hvor kjæresten er en idiot osv. Men enkelte ganger er det fantastisk, en koselig middag, en armkrok og alltid noen der til å hjelpe deg dersom du trenger hjelp (note: kan variere fra forhold til forhold) men så har du disse øyeblikkene hvor man er så oppgitt over hverandre og tåler ikke synet av partneren men likevel får det til å fungere.

Det er fint å ha litt alenetid også, men når man plutselig skal sove alene for første gang på 5mnd så sliter man litt, hvertfall jeg

Jeg har sovet alene hele livet, så om jeg plutselig skal sove med noen kommer det til å bli veldig rart ...

Har hørt menneske si at "til helgen skal jeg sove alene for første gang på 10 år, jeg vet ikke om jeg klarer det..."

Anonymous poster hash: 87aeb...36a

[AnonymBruker]

Jeg kan fortelle deg om meg, som har levd med 2 forskjellig og var gift med den 3. Er snart 4 år siden jeg ble skilt og er enda pisse lei. Pisse lei av mas om at kjøleskapet ikke inneholder det som måtte inneholde det som er ønskelig akkurat der og da, lei av å måtte ta bussen fordi noen andre hevder å trenge min bil, lei av og vente på noen som ikke kommer, lei av å få kjeft fordi jeg ikke opplyser om hvor jeg oppholder meg til enhver tid og hva jeg gjør osv osv...

Det er deilig og låse seg inn hjemme og alt er slik jeg forlot det. Ingen som er sure fordi de forventet at jeg kom før eller senere, eller ønsker seg noe annet enn det jeg har planlagt til middag.

Ulempen ved å leve alene er at det blir kun halvparten så mye penger å disponere og det er vrient noen ganger. Men det er faen meg verdt det.

Oh, jeg har visst blitt kynisk. Skjerpings, for jeg skal på date i kveld. Kjenner ulysten kommer snikende men jeg får bare ta meg sammen, kan jo ikke gi helt etter for destruksjonen heller...

Anonymous poster hash: 4e6ca...0e7

[Caledonia]

Jeg tenkte også slik. Hadde det fint som singel, og det å være avhengig av å ha noen hørtes bare rart ut. Men da jeg fant meg en, så ble alt helt naturlig det ikke sove alene ble jeg litt for fort vant til.