Hvorfor er det slik, at alle vil ha erfaring, men ingen er villige til å gi det?

[Solstråla:)]

Hei!

Jeg er en frustrert jente på snart 24 år, som i forrige måned ble ferdig med en bachelor i Markedsføring og merkevareledelse. Jeg har gode karakterer å vise til, og jeg har i tillegg til ovennevnt bachelor, ett ettårsstudium i Mediefag.

Jeg bor i Oslo, er meget flink til å formulere meg, har gode referanser, og trives godt med både salg og relasjonsbygging. Min største interesse, og som jeg virkelig brenner for, er trend- og motebildet.

Jeg har til informasjon jobbet som ekstrahjelp i en klesbutikk gjennom studietiden, men skal nå ut i fast jobb.

Jeg har nå søkt på en del jobber, og blir som regel innkalt til intervju. Det siste intervjuet jeg var på, var om stilling som Ass. butikksjef i en klesbutikk. Jeg gikk fra intervjuet vel vitende om at jeg hadde stortrives i stillingen, at jeg hadde gjort et godt inntrykk, og hadde et håp om at dette var den gangen noen faktisk ville legge tvilen til side, og tørre å satse på en som gjerne vil inn på arbeidsmarkedet - uten femten års erfaring.

Frustrasjonen min ligger her; Jeg fikk ikke jobben, men ble fortalt at intervjuet mitt var upåklagelig, og at jeg hadde gjort et kjempeinntrykk på butikksjef. Et usedvanlig sterkt intervju. Ble videre forklart at det var flere av de søkende som hadde mer erfaring, og at de hadde valgt å gå etter nemlig dette - erfaring.

Jeg har søkt jobber som besatt, og nå sitter jeg her og føler meg ganske ubrukelig - og ikke minst med et stort økonomisk problem som resultat av at jeg ikke får jobb.

Hvorfor er det slik, at alle vil ha erfaring, men ingen er villig til å gi det? Jeg får ikke en gang muligheten til å vise hva jeg kan, for jeg blir frarøvet den så fort noen kan vise til mer erfaring.

Hele jobbsøkerprosessen blir mer og mer demotiverende, når man gang på gang blir møtt av mennesker som skryter deg opp i skyene, men allikevel ikke er villige til å tro på deg.

Jeg synes ikke det er realistisk, eller rettferdig, at man på arbeidsmarkedet i dag skal være "25 år - med 50 års erfaring!"

Dette er noe som virkelig begynner å tære på selvtilliten, det at ingen faktisk tror på deg, og jeg synes i tillegg det er både flaut og slitsomt og ikke ha jobb.

Noen flere som sitter med samme inntrykk, eller som er i samme situasjon?

Hilsen en frustrert sjel

[AnonymBruker]

Alle som jobber i butikkbransjen (inkludert butikksjefer) er ubrukelige. Mitt råd er å gå videre med mastergrad, du har vel ikke tatt en bachelorgrad for å jobbe i butikk?

Anonymous poster hash: edc1d...acf

[AnonymBruker]

Du skriver veldig bra:) Jeg sitter i samme situasjon. Jeg har tatt tunge fag for å stille sterkt. Jo mer matte, jo bedre- sies det. Jadda. Jeg fikk c i snitt, men trodde at det er bedre å ha c i tunge fag enn b i fag hvor jobbmulighetene er få. Jeg faller mellom alle stoler. Har søkt på 60 jobber og ikke fått noe annet enn intervju hos manpower. Fikk et jobbtilbud på noe en videregåendeelv kunne gjort, med lønn deretter. Takket nei og holder heller på deltidsjobben min mens jeg søker videre. Jeg har mistet nesten all tro på meg selv. Ser de med toppkarakterer fikk jobb med rn gang, mens jeg ikke har fått lønn for strevet. Jeg var for flink til å ikke ta høyere utdannelse fordi jeg hadde gode karakterer på vgs, men føler nå at jeg bare kastet bort mange år på unødvendig strev. Jeg elsker å jobbe, lære og har bare gode referanser. Kommer meg ikke av flekken. Å skulle bli brukt på callcenter med påtvungen overtid i 4 måneder gjennom et rekrutteringsbyrå er ikke det jeg så for meg. Jeg har lån, har ofret kjærligheten ved å flytte, er snart 30. Helt tragisk. Men. Vi må få det til! Stå på. Og lykke til!

Hei!

Jeg er en frustrert jente på snart 24 år, som i forrige måned ble ferdig med en bachelor i Markedsføring og merkevareledelse. Jeg har gode karakterer å vise til, og jeg har i tillegg til ovennevnt bachelor, ett ettårsstudium i Mediefag.

Jeg bor i Oslo, er meget flink til å formulere meg, har gode referanser, og trives godt med både salg og relasjonsbygging. Min største interesse, og som jeg virkelig brenner for, er trend- og motebildet.

Jeg har til informasjon jobbet som ekstrahjelp i en klesbutikk gjennom studietiden, men skal nå ut i fast jobb.

Jeg har nå søkt på en del jobber, og blir som regel innkalt til intervju. Det siste intervjuet jeg var på, var om stilling som Ass. butikksjef i en klesbutikk. Jeg gikk fra intervjuet vel vitende om at jeg hadde stortrives i stillingen, at jeg hadde gjort et godt inntrykk, og hadde et håp om at dette var den gangen noen faktisk ville legge tvilen til side, og tørre å satse på en som gjerne vil inn på arbeidsmarkedet - uten femten års erfaring.

Frustrasjonen min ligger her; Jeg fikk ikke jobben, men ble fortalt at intervjuet mitt var upåklagelig, og at jeg hadde gjort et kjempeinntrykk på butikksjef. Et usedvanlig sterkt intervju. Ble videre forklart at det var flere av de søkende som hadde mer erfaring, og at de hadde valgt å gå etter nemlig dette - erfaring.

Jeg har søkt jobber som besatt, og nå sitter jeg her og føler meg ganske ubrukelig - og ikke minst med et stort økonomisk problem som resultat av at jeg ikke får jobb.

Hvorfor er det slik, at alle vil ha erfaring, men ingen er villig til å gi det? Jeg får ikke en gang muligheten til å vise hva jeg kan, for jeg blir frarøvet den så fort noen kan vise til mer erfaring.

Hele jobbsøkerprosessen blir mer og mer demotiverende, når man gang på gang blir møtt av mennesker som skryter deg opp i skyene, men allikevel ikke er villige til å tro på deg.

Jeg synes ikke det er realistisk, eller rettferdig, at man på arbeidsmarkedet i dag skal være "25 år - med 50 års erfaring!"

Dette er noe som virkelig begynner å tære på selvtilliten, det at ingen faktisk tror på deg, og jeg synes i tillegg det er både flaut og slitsomt og ikke ha jobb.

Noen flere som sitter med samme inntrykk, eller som er i samme situasjon?

Hilsen en frustrert sjel

[AnonymBruker]

De fleste får ikke drømmejobben med en gang. Og du over, du vil få igjen for et realfagstungt studie før eller siden. De med best karakterer får gjerne jobb raskest, men man stiller som regel sterkere over tid uansett. Vær litt tålmodig, man får ikke drømmejobben med en gang. Ta heller en callcenter jobb en periode, vis at man også kan ta en jobb selv om den ikke er så fryktelig gøy. Det er som regel flere aspekter av selv en drømmejobb som ikke er så morsomme, men som må gjøres.

Anonymous poster hash: 8d9ab...46c

[AnonymBruker]

Ikke gi opp!

Et tips kan være å søke på en jobb du er overkvalifisert for. Om du får jobben, stå på og gi litt ekstra. Det kan fort skje at noen slutter og de ønsker å rekruttere internt.

Jeg har selv fått drømmejobben på denne måten. Jobbet meg opp fra vikar, til assistent til fast jobb i samme firma

Anonymous poster hash: c2c4f...415

[Nuttery]

Har ikke annet å si enn at jeg virkelig føler med deg, TS. Har det ganske likt selv.

[Gjest Leo Nardo]

Du skriver veldig bra:) Jeg sitter i samme situasjon. Jeg har tatt tunge fag for å stille sterkt. Jo mer matte, jo bedre- sies det. Jadda. Jeg fikk c i snitt, men trodde at det er bedre å ha c i tunge fag enn b i fag hvor jobbmulighetene er få. Jeg faller mellom alle stoler. Har søkt på 60 jobber og ikke fått noe annet enn intervju hos manpower. Fikk et jobbtilbud på noe en videregåendeelv kunne gjort, med lønn deretter. Takket nei og holder heller på deltidsjobben min mens jeg søker videre. Jeg har mistet nesten all tro på meg selv. Ser de med toppkarakterer fikk jobb med rn gang, mens jeg ikke har fått lønn for strevet. Jeg var for flink til å ikke ta høyere utdannelse fordi jeg hadde gode karakterer på vgs, men føler nå at jeg bare kastet bort mange år på unødvendig strev. Jeg elsker å jobbe, lære og har bare gode referanser. Kommer meg ikke av flekken. Å skulle bli brukt på callcenter med påtvungen overtid i 4 måneder gjennom et rekrutteringsbyrå er ikke det jeg så for meg. Jeg har lån, har ofret kjærligheten ved å flytte, er snart 30. Helt tragisk. Men. Vi må få det til! Stå på. Og lykke til!

Interessant. Hva slags utdanning har du?

[Gjest Tiaen]

[Jolene]

Kjenner meg igjen i det du skriver TS.

[AnonymBruker]

jeg forstår ikke, hvorfor vil du jobbe i en klessbutikk med bachelorgrad? jeg jobbet som ass.butikksjef mens jeg studerte. Det kan godt hende at de tror du er over klalifisert for jobben? har du tenkt om å kanskje at du bør sikte litt høyere? Lykke til.

Anonymous poster hash: c56df...be3

[Gjest Chloè]

Du har jobbet i en klesbutikk, nå har du en bachelor, men alikevel får du ikke en jobb som du i utgangspunktet er overkvalifisert til? Her er det noe som skurrer. Enten er du ikke så flink i denne jobben som du tror, eller så er det nettopp det at du bør sikte myeee høyere. Jeg har jobbet i klesbutikk, å man får sjanse til å jobbe seg oppover så lenge man jobber for det. Om de derimot ikke er fornøyde med deg, så hjelper det lite om du har bachelor.
Ellers er jeg enig med deg, mange arbeidgivere hadde hatt godt av å åpne øynene litt. Etter det jeg har sett og opplevd i arbeidslivet så er det de unge som jobber hardest og ikke dama på 40 med tre unger hjemme og 15års erfaring.

[Solstråla:)]

Takk, og lykke til, til alle dere som sitter i samme situasjon Takk for innlegg!

Endret 6. juli 2014 av Solstråla:)

[Solstråla:)]

Du har jobbet i en klesbutikk, nå har du en bachelor, men alikevel får du ikke en jobb som du i utgangspunktet er overkvalifisert til? Her er det noe som skurrer. Enten er du ikke så flink i denne jobben som du tror, eller så er det nettopp det at du bør sikte myeee høyere. Jeg har jobbet i klesbutikk, å man får sjanse til å jobbe seg oppover så lenge man jobber for det. Om de derimot ikke er fornøyde med deg, så hjelper det lite om du har bachelor.

Ellers er jeg enig med deg, mange arbeidgivere hadde hatt godt av å åpne øynene litt. Etter det jeg har sett og opplevd i arbeidslivet så er det de unge som jobber hardest og ikke dama på 40 med tre unger hjemme og 15års erfaring.

Hei, og takk for interessen Jeg har jobbet som ekstrahjelp, og den butikken jeg søkte ass butikksjef stilling i er ikke den samme butikken som jeg har jobbet som ekstrahjelp ved siden av skolen i. Jeg har utelukkende gode referanser, så det går ikke på at jeg ikke er flink i jobben min, noe som i det minste hadde vært en grunn som hadde vært lettere å innfinne meg med. Det gikk på at flere av søkerne hadde relevant erfaring, altså i større grad relevant, som å ha vært butikksjef tidligere og/eller ass butikksjef, så da gikk de automatisk forran meg i køen for de hadde valgt å fokusere på erfaring. Dessverre :/

Endret 6. juli 2014 av Solstråla:)

[Solstråla:)]

jeg forstår ikke, hvorfor vil du jobbe i en klessbutikk med bachelorgrad? jeg jobbet som ass.butikksjef mens jeg studerte. Det kan godt hende at de tror du er over klalifisert for jobben? har du tenkt om å kanskje at du bør sikte litt høyere? Lykke til.

Anonymous poster hash: c56df...be3

Takk for interessen Sikte høyere gjør jeg gjerne, jeg drives og motiveres av fremgang, resultater og personlig utvikling(!), men når jeg ikke blir sett på som kvalifisert til en ass butikksjef-stilling på grunn av manglende erfaring, så vet jeg ikke hva jeg skulle søkt på som er høyere opp i systemet, og faktisk hatt en sjanse. Kom gjerne med tips! Akkurat erfaring får jeg jo ikke, før noen faktisk er villige til å gi meg det.

[Solstråla:)]

Har ikke annet å si enn at jeg virkelig føler med deg, TS. Har det ganske likt selv.

Takk det samme, og lykke til! Vi får bare fortsette å prøve...

[Marie90]

Det er mange i din situasjon, og det enkle svaret er - fordi de kan. Det går inflasjon i utdannelse og kravene blir hardere.

Dersom du har to like gode kandidater og den ene har betydelig erfaring og den andre mindre, så velger du selvsagt nummer en. Det er langt enklere for bedriften med noen som ikke trenger like mye trening og har hatt denne posisjonen tidligere. Unntaket er dersom noen uten erfaring gjor et vanvittig godt inntrykk og de andre er elendige. Så der må du nok akseptere at de tok litt hardt i da de fortalte hvor mye du imponerte i intervjuet. Var du så overveldende bra, erfaring eller ikke, hadde du nok fått stillingen.

24 er ungt og ingen får jobben de vil ha med en gang. Det er nesten blitt normen at man tilbringer tyveårene i diverse monotone stillinger som ikke er relatert til hverken utdannelse eller jobben man vil ha. En butikkjobb krever egentlig ingen formell utdannelse og skal ikke kreve det heller. Men nå er vi altså i en situasjon der du, og mange andre, er ferdig med en relevant bachelorgrad og likevel VIL inn i en butikkjobb. Så de kan velge blant diverse kandidater, mange med erfaring. Sannheten er at de kunne valgt noen uten utdannelse som hadde gjort en like god eller bedre jobb. Og de er nok like fortvilet som deg - "hvorfor skal man ha en GRAD for å jobbe i butikk?"

Det siste er at til ass. butikksjef vil de antakelig ha en som blir der en stund. Ekstrahjelper og salgsansatte kommer fra og til og de fleste i tyveårene er der midlertidig. Det vil si at de kan anta at dette er "et skritt på vei opp" for deg og ikke stillingen du vil ha over lang tid.

Jeg ville jobbet litt for å finne en slags nisje. Det er veldig mange som har markedsforing og interesse for moter og trender. Jeg har businessgrad og markedsforing er en stor del av graden der også - bortsett fra at man har "tyngre" fag ved siden av, som regnskap og IT. Det meste som krever markedsforing krever ikke en ren markedsforingsgrad, derfor sliter de med disse gradene. Jeg har en venninne hvis utdannelse er spesifikt trendforskning, og hun serverer kaffe.

Jeg kjenner også to jenter som studerte business til bachelor og har MBA i Luxury Brand Management. Det er minimum for å få en god, relevant stilling innen det du kaller "merkevareledelse". De sliter også, dog de jobber i utlandet.

[Loka85]

Takk for interessen Sikte høyere gjør jeg gjerne, jeg drives og motiveres av fremgang, resultater og personlig utvikling(!), men når jeg ikke blir sett på som kvalifisert til en ass butikksjef-stilling på grunn av manglende erfaring, så vet jeg ikke hva jeg skulle søkt på som er høyere opp i systemet, og faktisk hatt en sjanse. Kom gjerne med tips! Akkurat erfaring får jeg jo ikke, før noen faktisk er villige til å gi meg det.

hei igjen, nei jeg vet ikke. Du kan jo prøve å søke deg "opp" på en jobb innafor mote. Har du prøvd å søke stillinger som har med administrasjonen å gjøre? og ikke selve jobben i butikken.

[AnonymBruker]

Jeg ville jobbet litt for å finne en slags nisje. Det er veldig mange som har markedsforing og interesse for moter og trender. Jeg har businessgrad og markedsforing er en stor del av graden der også - bortsett fra at man har "tyngre" fag ved siden av, som regnskap og IT. Det meste som krever markedsforing krever ikke en ren markedsforingsgrad, derfor sliter de med disse gradene. Jeg har en venninne hvis utdannelse er spesifikt trendforskning, og hun serverer kaffe.

Jeg kjenner også to jenter som studerte business til bachelor og har MBA i Luxury Brand Management. Det er minimum for å få en god, relevant stilling innen det du kaller "merkevareledelse". De sliter også, dog de jobber i utlandet.

MBA i diverse markedsføringsutdannelser er det overflod av både i Norge og utlandet. Ta heller en skikkelig utdannelse, f. eks innen teknologi e.l. og sats selv.

Den eneste måten å gjøre det virkelig bra på er uansett å starte for deg selv.

Anonymous poster hash: 8d9ab...46c

[Marie90]

MBA i diverse markedsføringsutdannelser er det overflod av både i Norge og utlandet. Ta heller en skikkelig utdannelse, f. eks innen teknologi e.l. og sats selv.

Anonymous poster hash: 8d9ab...46c

Det var jo akkurat det jeg fortalte henne, om ikke såpass direkte.

Hun har jo allerede en bachelor i markedsforing så det er ikke mye til hjelp å bare poengtere hvor lite bruk det er for den.

[Gjest Ciegus]

Det er fordi du søker jobber hvor erfaring er det aller viktigste du kan ha. Ikke rart du ikke får jobb, du må søke andre jobber, ELLER skaffe erfaring (ved å søke lavere stilling).