Depresiv kjæreste

[AnonymBruker]

Han har tidligere vært deprimert og har gått på antidepressiva. Husker ikke helt, men han gikk vel på de fra slutten av 2011 til slutten av 2013. Han ville slutte fordi han mente han var bedre og ting var bra. Han gikk også til psykolog og jeg tror det var psykologen som mente at han ikke trengte å komme dit lengre. Tror heller ikke samboeren likte han så godt. Vi har flyttet til en mindre by, så han hadde en annen psykolog før som han likte bedre.

Men nå kan det altså virke som han har fått et tilbakefall. Han har den siste tiden vært sur og vi har kranglet ofte om småting. Alt jeg sier og gjør er feil. Han sa selv for noen dager siden at han lurte på om han burde begynne på igjen med medisiner.

Vi kjøpte hus for snart 1 år siden og han kan ikke fordra det. Han mener det ikke er verdt så mye som vi brukte på det. Vi har pusset opp noe, og det gjenstår en del småplukk som vi aldri blir ferdig med. Virker som han har gitt helt opp å bli ferdig. Vi jobbet jo ganske intenst over flere måneder, så jeg skjønner en kan bli lei. Men om vi skal bli ferdig så må vi jo faktisk gjøre noe. Det er ingen andre som kommer og gjør det for oss. Jeg spurte i går om vi skulle gjøre litt og det var greit. Men så endte det med at han gikk og la seg kl 19.30 og sov til jeg la meg. Uansett om vi kommer til å bli ferdige en dag så blir det uansett ikke bra nok. For alle andre har så fine, nye hus, de har nye, flotte biler og de reiser jorda rundt. For tiden så har ikke vi råd til det og jeg har heller ikke så stort behov for det. I tillegg så er han i egne øyne tjukk og fæl og alle klærne hans er stygge.

Jeg får av og til meldinger der han sier at nå henger han seg, fordi han har forsovet seg til jobb og lignende, og jeg hater det når han sier sånt!! Han har sagt han ikke ville gjort det pga. samvittighet ovenfor familien og meg. Jeg tror heller ikke han ville gjort det, men det er fortsatt ekkelt og jeg blir skremt.

Alt dette negative går jo også utover meg og forholdet vårt. Jeg vil jo bare at han skal være glad og fornøyd. Men jeg vet ikke hvordan jeg kan hjelpe ham.

Anonymous poster hash: 2117d...7e9

[AnonymBruker]

Vanskelig situasjon

Jeg tror du må prøve å motivere ham til å søke hjelp og starte med antidepressiva igjen.

Siden han allerede har tatt det opp selv har har jo tenkt tanken på at det kanskje er lurt.

Anonymous poster hash: e1e99...068

[tratrins]

Kanskje du burde sette deg ned med han og fortelle det du opplever? Kanskje på tide å begynne i terapi igjen (og kanskje medisiner også?)?

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke holdt ut.

Han forstår ikke at det går utover andre, og ser kun seg selv oppi alt sammen. Høres slitsom og kjipt ut for deg..

Anonymous poster hash: 20d05...7f7

[AnonymBruker]

Har prøvd å snakke med han, men det jeg sier går ikke inn. Jeg liker ikke at han går på medisiner, men om det er det som hjelper så må han vel bare gjøre det. Så jeg får vel bare prøve å snakke med han igjen og overtale han til å få hjelp.

Vi har vært sammen i 6 år så det er ikke bare å gå heller. Han er egentlig en fantastisk mann og derfor holder jeg ut.

TS

Anonymous poster hash: 2117d...7e9

[Gjest lurven]

problemet med å være sammen med en depressiv person er at man fort kan bli ganske deprimert selv, lett at man blir dratt med ned. Han må få hjelp, hvis ikke bør du revurdere forholdet

[Natt]

Liker du ikke at han går på medisiner?? Om man har psykiske problemer så er medisin en del av behandlingen, så han får bort dei værste toppene, og såklart oppfølging og terapi

Synes du hørest ut som en flott person jeg, som tør å være i en så tøff situasjonEr nok av dem som rygger unna, pga at den andre partneren sliter.

Jeg sliter selv psykisk, så jeg kjenner igjen slik som du beskriver din partner. Jeg bruker medisin og er under behandling nå, men opp og nedturer er det såklart mange av men jeg er heldig som har en samboer som støtter meg både når jeg er langt nede og veldig negativ, og når jeg er "vanlig"

Håper det vil fungere for dere også

[Gjest andysowhat]

Har vært depressive selv men ikke så emosjonell som det Han er. Beste du gjør for å få meg bedre humør er å gjøre noe drastisk som å slå opp lignende. Men for andre så er det knives I hjertet ganger 8

[AnonymBruker]

Liker du ikke at han går på medisiner?? Om man har psykiske problemer så er medisin en del av behandlingen, så han får bort dei værste toppene, og såklart oppfølging og terapi

Synes du hørest ut som en flott person jeg, som tør å være i en så tøff situasjonEr nok av dem som rygger unna, pga at den andre partneren sliter.

Jeg sliter selv psykisk, så jeg kjenner igjen slik som du beskriver din partner. Jeg bruker medisin og er under behandling nå, men opp og nedturer er det såklart mange av men jeg er heldig som har en samboer som støtter meg både når jeg er langt nede og veldig negativ, og når jeg er "vanlig"

Håper det vil fungere for dere også

Det er jo bivirkninger av medisinen, også jeg er nok litt farget av en familie som ikke "tror" på sånt. De mener fjellturer er beste medisinen for omtrent alt. Og jeg skulle vel ønske at det stemte. Samtidig så er det så vanskelig for meg å forstå hvorfor han ikke ser alt det positive som jeg ser. Han har en kropp som fungerer som den skal, en god jobb, mat på bordet, tak over hodet, samboer, familie og venner som bryr seg om han. I min verden så er dette nok, så jeg skjønner ikke hvorfor han ikke kan glede seg over det. Jeg høres sikkert veldig dum ut for alle som har slitt psykisk. Men jeg skjønner det, samtidig som jeg ikke skjønner det.

Får trøste meg med at han nok ikke sliter så mye som de som har det verst. For han er jo oppegående og lever et normalt liv. Det er nok ingen andre enn meg som merker at han ikke har det helt bra.

Anonymous poster hash: 2117d...7e9

[AnonymBruker]

TS i innlegget ovenfor her.

Anonymous poster hash: 2117d...7e9

[AnonymBruker]

Det har i alle år vært et tabu emne, så gudsjelov så blir det mer å mer fokus på psykiske lidelser.

Jeg også har alt jeg trenger, men jeg klarer ikke å glede meg over dette alltid. Det er ikke godt å forstå hvordan noen skal få psykiske lidelser, men å få satt en diagnose, og jobbe seg ut fra den hjelper:) Jeg jobber t.o.m innenfor helsevesenet, og har videreutdanning innen psykiatri, men ble rammet av angst og depresjon, helt uten noen spesiell grunn. Om han vil starte opp igjen på medisin, så tyder det jo på at han vil gjøre noe med situasjonen sin, så oppmuntre han til å starte opp igjen med medisin og også terapi:) Og vær åpne med at han sliter, ikke la det bli et tabuemne. Da kan de rundt dere skjønne hvorfor han oppfører seg som han gjør, for dem vi har rundt oss skjønner mer enn vi tror;)

Anonymous poster hash: 57b92...a69

[Gjest Blomsterert]

Han har tidligere vært deprimert og har gått på antidepressiva. Husker ikke helt, men han gikk vel på de fra slutten av 2011 til slutten av 2013. Han ville slutte fordi han mente han var bedre og ting var bra. Han gikk også til psykolog og jeg tror det var psykologen som mente at han ikke trengte å komme dit lengre. Tror heller ikke samboeren likte han så godt. Vi har flyttet til en mindre by, så han hadde en annen psykolog før som han likte bedre.

Men nå kan det altså virke som han har fått et tilbakefall. Han har den siste tiden vært sur og vi har kranglet ofte om småting. Alt jeg sier og gjør er feil. Han sa selv for noen dager siden at han lurte på om han burde begynne på igjen med medisiner.

Vi kjøpte hus for snart 1 år siden og han kan ikke fordra det. Han mener det ikke er verdt så mye som vi brukte på det. Vi har pusset opp noe, og det gjenstår en del småplukk som vi aldri blir ferdig med. Virker som han har gitt helt opp å bli ferdig. Vi jobbet jo ganske intenst over flere måneder, så jeg skjønner en kan bli lei. Men om vi skal bli ferdig så må vi jo faktisk gjøre noe. Det er ingen andre som kommer og gjør det for oss. Jeg spurte i går om vi skulle gjøre litt og det var greit. Men så endte det med at han gikk og la seg kl 19.30 og sov til jeg la meg. Uansett om vi kommer til å bli ferdige en dag så blir det uansett ikke bra nok. For alle andre har så fine, nye hus, de har nye, flotte biler og de reiser jorda rundt. For tiden så har ikke vi råd til det og jeg har heller ikke så stort behov for det. I tillegg så er han i egne øyne tjukk og fæl og alle klærne hans er stygge.

Jeg får av og til meldinger der han sier at nå henger han seg, fordi han har forsovet seg til jobb og lignende, og jeg hater det når han sier sånt!! Han har sagt han ikke ville gjort det pga. samvittighet ovenfor familien og meg. Jeg tror heller ikke han ville gjort det, men det er fortsatt ekkelt og jeg blir skremt.

Alt dette negative går jo også utover meg og forholdet vårt. Jeg vil jo bare at han skal være glad og fornøyd. Men jeg vet ikke hvordan jeg kan hjelpe ham.

Anonymous poster hash: 2117d...7e9

Fungerte han bedre på antidepressiva,så bør han begynne med de igjen.

Samtidig som han går i terapi?

Fjellturer er fint det,og jeg er av dem som mener at å komme seg ut i friluft er en veldig viktig og fin "medisin". Men det hjelper dessverre ikke alle og alltid.

Han bør dog slutte med utbrudd som at han vil henge seg når ting blir vanskelige. Å "true"med det,sammenlikner jeg litt som å bli utsatt for psykisk mishandling faktisk,men mener ikke at det er det han VIL gjøre.

Uansett blir det,og hans depresjon en påkjenning for deg.

Håper han starter opp med medisiner igjen hvis det gjorde ham bedre.

[AnonymBruker]

Dette er nok ikke lett for noen av dere, men han drar deg ned i møkka for å si det sånn.. fælt! Han mener nok ikke å gjøre deg vondt på noen måte, men han er nok litt i kjeller'n.

Siden dere er samboere, har hus og mest sannsynligvis gjeld sammen også burde han ta i ett tak selv! Om han mener han er feit å tjukk burde han gjøre noe med det istedenfor å syte, og om du liker han slik han er så SI DET! spør om dere skal gå tur eller trene sammen, kanskje du vil trene selv også? Motiver hverandre, vær positiv og snakk sammen.

kommuniser...støtt hverandre...

Virker som han prøver å få sympati fra deg med slike meldinger, syns synd på seg selv og er tiltaksløs!

hvor gamle er dere?

Anonymous poster hash: f3be6...749

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen! Det er godt å få perspektiver utenfra og få "snakket" med andre.

Han er ikke tjukk i det hele tatt, så en annen dag er han for tynn i følge ham selv.. Jeg liker han som han er uansett og gir han ofte komplimenter. Da kan han si at det er bare noe jeg sier fordi jeg er kjæresten hans og jeg sier det fordi jeg må.

Jeg tror en stor del av problemet er at han blir overveldet over alt som burde bli gjort. Og vi kan være ganske late begge to. Så mens han klager over at det alltid er noe som må gjøres og han aldri har helt fri, så er jeg den realistiske. Jeg skjønner at så lenge du eier hus, hage og bil, er det alltid noe som burde gjøres. Ikke har vi barn heller, noe jeg er veldig glad for akkurat nå.

Vi er i slutten av 20-åra.

Anonymous poster hash: 2117d...7e9

[AnonymBruker]

Har vært depressive selv men ikke så emosjonell som det Han er. Beste du gjør for å få meg bedre humør er å gjøre noe drastisk som å slå opp lignende. Men for andre så er det knives I hjertet ganger 8

Så du mener at når du er deppa, så hjelper det at den du elsker slår opp med deg? Da hjelper det at h*n får det forferdelig, for da får du det bra?

Anonymous poster hash: e2242...6ba