Forelsket i bestevennen!

[AnonymBruker]

De siste dagene har det gått opp mer og mer for meg at jeg har følelser for bestevennen min. Vi er veldig nære venner og snakker om absolutt alt, derfor blir jeg veldig fortvila nå når jeg ikke klarer å si dette til han. Vil ikke sette vennskapet på spill, og er heller ikke sikker på hva han føler. Hvis jeg forteller det, og han ikke føler det samme, blir jeg uansett knust, og da er det liksom litt rart å skulle få trøst og støttende ord fra bestevennen sin.. What to do?

Anonymous poster hash: f1560...673

[Timza]

Tenk heller på alle som det aldri ble noe av ettersom ingen av dem turte å gå ut med følelsene sine.

Ta deg noen glass vin og snakk ut om det.

[Gjest brutal_mann]

Så, problemstillingen her er at du er mer enn gjennomsnittet glad i denne personen? Hva skjer om vedkommene nå finner seg noen andre, vil du klare å være venn med vedkommende da? Hvis svraet er nei så er løsningen for deg gitt, du må tilstå at denne personen betyr mye for deg. Mer enn hva en definerer som venn.

Fallhøyden er stor, og det er masse en kan måtte gi slipp på. På den andre siden, hvorfor skal du ikke "komme ut av skapet"? Ta en sjanse. Uten å ta sjanser her i livet så vil en aldri oppnå det en ønsker. Noen her på KG, husker ikke hvem, har en signatur som går noe ala:

Anything worth having is scary.

Mao, det skremmer vannet av deg å blottlegge dine følelser? Da skal du ikke se bort fra at han er en du bør prøve å satse på.

Sprekk boblen, få satt ord på ting. Ikke la deg overraske eller sette ut om han vil trenge tid på å komme over sjokket og få summet seg før han klarer å forholde seg til dine følelser for ham.

[AnonymBruker]

Om han hadde funnet seg noen andre hadde jeg godtatt det faktisk. Vil ikke miste han ut fra livet mitt siden han er en av få som kjenner meg ut og inn, og er virkelig glad i meg for den jeg er. Jeg merker jeg har følelser for han som er mer enn vennskapelig, men tenk om vi faktisk blir sammen og jeg finner ut etterhvert at beg egentlig ikke var sååå interessert.. Tror ikke vennskapet blir det samme etterpå da, og vet ikke om jeg tør å risikere det.

Anonymous poster hash: 39971...96a

[Gjest brutal_mann]

Hvis du enkelt, uten sjalusi, kan godta at han er i forhold med noen andre enn deg, er du da sikker på at du virkelig er forelsket i ham?

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke at det hadde vært enkelt å stå sånn på sidelinja, jeg kan bare ikke se for meg at han ikke er i livet mitt. I det siste har han begynt å snakke om ei anna jente også, som han mente han ikke var interessert i fordi hun ikke var helt på bølgelengde mentalt, men likevel brukte han "hun jeg holder på med " når han omtalte henne. Kjenner det stikker i meg, men hvordan kan jeg vite om dette er ekte følelser eller om jeg bare er eiesyk når det kommer til han?

Anonymous poster hash: 39971...96a

[Gjest brutal_mann]

Ekte følelser kan, men trenger ikke, å gå hånd i hånd med eiesyke. Eiesyke kan, men trenger ikke, være sjalusi. Som du ser, umulig å vite ut fra så lite.

Se for deg at han blir alvorlig skadd mens du er på ferie i Australia og har tre uker igjen av ferien. Hva gjør du?

[Mrs Smith]

Hvis du sier det til han kan det enten gå veldig bra eller veldig dårlig. Hvis han ikke føler det samme for deg burde du respektere det og ikke ta det opp igjen. Har vært i mottakerenden av en sånn situasjon og det blir veldig kleint når den andre ikke godtar at man ikke har de samme følelsene. Da opphører jo ofte vennskapet.

[AnonymBruker]

Ekte følelser kan, men trenger ikke, å gå hånd i hånd med eiesyke. Eiesyke kan, men trenger ikke, være sjalusi. Som du ser, umulig å vite ut fra så lite.

Se for deg at han blir alvorlig skadd mens du er på ferie i Australia og har tre uker igjen av ferien. Hva gjør du?

Er bare så usikker selv på hva jeg faktisk føler.. Hadde glatt satt meg på første fly hjem om det hadde vært noe alvorlig. Føler meg avhengig av han, og at jeg mister en stor del av meg selv om jeg mister han..

Anonymous poster hash: 39971...96a

[Gjest brutal_mann]

Vennskapet opphører vel ofte selv om avsender respekter at mottaker ikke er på samme nivå? Ellers kan det vel ikke ha vært særlig dype og solide følelser det var snakk om?

[Gjest brutal_mann]

Å være avhengig av noen er en uting! En må klare å leve livet på egne bein. Joda, det vil nok være et stort og smertefullt tap å miste kontakten med ham, men det bør virkelig ikke være det som avgjør livet ditt.

[AnonymBruker]

Vennskapet opphører vel ofte selv om avsender respekter at mottaker ikke er på samme nivå? Ellers kan det vel ikke ha vært særlig dype og solide følelser det var snakk om?

Leste et sted for ikke lenge siden at hvis man er venner i 7 år av livet sitt, varer vennskapet livet ut.

Men selvfølgelig er jeg redd for at vennskapet sakte men sikkert opphører om han ikke føler det samme.. Føler meg skikkelig feig, men dette vennskapet betyr så mye for meg.

Anonymous poster hash: 39971...96a

[AnonymBruker]

For å forklare litt mer møttes vi via internett for over 8 år siden, og hadde noe på gang da. Siden vi bodde langt unna hverandre og han var fire år eldre enn meg(noe som var mye da vi var i tenårene), har det gått over til vennskap. Vi har sovet i samme seng flere ganger, og det har aldri vært noe fysisk..

I det siste føler jeg at han har sagt ting som høres ut som ganske obvious hinting til at han liker meg, men plutselig nevner han denne jenta han "holder på med". Han er veldig smart, og er ikke av typen som bate lar ordene ramle ut av munnen. Han er sånn som bruker ordenes makt for alt det er verdt. Har også sagt til han at jeg ikke vil at han skal finne seg noe dame, og da svarte han noe sånt som: "Du vil ikke ha meg selv, men ingen andre får ha meg heller. Sånn mentalt er jeg perfekt for deg, men ikke bra nok fysisk".

Akkurat det føler jeg er problemet mitt også: at jeg ikke ser bra nok ut for han.

Anonymous poster hash: 39971...96a

[AnonymBruker]

Hvis det kan være oppmuntrende har jeg straks vært sammen med min bestekompis i 5 år :-)

Anonymous poster hash: 35908...191

[lillsunshine]

For å forklare litt mer møttes vi via internett for over 8 år siden, og hadde noe på gang da. Siden vi bodde langt unna hverandre og han var fire år eldre enn meg(noe som var mye da vi var i tenårene), har det gått over til vennskap. Vi har sovet i samme seng flere ganger, og det har aldri vært noe fysisk..

I det siste føler jeg at han har sagt ting som høres ut som ganske obvious hinting til at han liker meg, men plutselig nevner han denne jenta han "holder på med". Han er veldig smart, og er ikke av typen som bate lar ordene ramle ut av munnen. Han er sånn som bruker ordenes makt for alt det er verdt. Har også sagt til han at jeg ikke vil at han skal finne seg noe dame, og da svarte han noe sånt som: "Du vil ikke ha meg selv, men ingen andre får ha meg heller. Sånn mentalt er jeg perfekt for deg, men ikke bra nok fysisk".

Akkurat det føler jeg er problemet mitt også: at jeg ikke ser bra nok ut for han.

Anonymous poster hash: 39971...96a

Her forandrer saken seg. Han hinter jo, men tuller med det fordi han er redd for å bli såret. Jeg synes det virker som han liker deg også, så jeg synes du skal tørre å vise følelsene dine!

[Infinite]

La det ligge.

Om han ikke føler det samme, vil det kunne være ødeleggende for vennskapet. Om han faktisk føler det samme, dere blir sammen, det blir slutt, så vil det også være ødeleggende for vennskapet.

[Gjest brutal_mann]

La det ligge.

Om han ikke føler det samme, vil det kunne være ødeleggende for vennskapet. Om han faktisk føler det samme, dere blir sammen, det blir slutt, så vil det også være ødeleggende for vennskapet.

Og hvis han finner ei anna og de så mister kontakt der TS går med sin sviende sjalusi, hva da? Jeg synes at når en virkelig er glad i et annet menneske at en skal ha lov å la den andre få vite det uten at det skal trenge å bli et sirkus av den grunn.

[Infinite]

Og hvis han finner ei anna og de så mister kontakt der TS går med sin sviende sjalusi, hva da? Jeg synes at når en virkelig er glad i et annet menneske at en skal ha lov å la den andre få vite det uten at det skal trenge å bli et sirkus av den grunn.

Så lenge hun ikke gjør noe med det, vil forelskelsen etterhvert gå over. Hadde jeg vært i TS situasjon, ville jeg heller gjort det, enn å risikere vennskapet. Det er ikke sikkert det vil bli et sirkus av det, men jeg ville ikke tatt sjansen.

Endret 4. juli 2014 av Infinite

[AnonymBruker]

Så lenge hun ikke gjør noe med det, vil forelskelsen etterhvert gå over. Hadde jeg vært i TS situasjon, ville jeg heller gjort det, enn å risikere vennskapet. Det er ikke sikkert det vil bli et sirkus av det, men jeg ville ikke tatt sjansen.

Snakker med han hver eneste dag, så tror det ikke går over med en gang.. Hadde jeg fortalt det og han ikke følte det samme, måtte jeg bare tatt litt avstand. Vondt å blottlegge følelsene sine sånn, og ikke få positiv respons på det.. Han er den personen som alltid har hjulpet meg igjennom sånne ting, men når han er den utkårede, blir det verre. Har andre venner jeg kan snakke med, men ingen er så god å snakke med som han. Gråter jeg, får han meg til å smile og le på et blunk. Skjønner ikke at jeg ikke har innsett dette før.. Får prøve å snakke med han i kveld. Hvis jeg tør........

Anonymous poster hash: 39971...96a

[AnonymBruker]

Jeg skal følge med på denne TS, for jeg har det slik som deg....men jeg tørr ikke si noe

Lykke til

Anonymous poster hash: 935c4...890