En røre som gikk i generasjoner

[AnonymBruker]

I barndommen hadde jeg og en venninne en slags rørebakst som gikk i generasjoner, eller på "tur". Det vil si at den inneholdt litt av den røra til noen som hadde gitt oss den før oss. Etterhvert fikk jeg min egen røre jeg kunne ha hjemme. Kunne man steke den også? Husker ikke. Men den smakte litt søtt, samtidig som den var litt deigete.

Synes det var ganske fascinerende, men jeg husker ikke navnet på denne røra i det hele tatt.

Noen andre som husker noe lignende?

Anonymous poster hash: 592e6...460

[Chiquita]

En helt vanlig surdeigskultur?

http://www.surdeig.no/surdeigsstarter/

[Brunhilde]

Herman?

[AnonymBruker]

En helt vanlig surdeigskultur?

http://www.surdeig.no/surdeigsstarter/

Herman?

Det må det nok være, ja! Herman! Så morsomt.

Herman er kjempesulten!!

Anonymous poster hash: 592e6...460

[Hoppetaujenta]

Wow...jeg ante ikke at det fantes "kjedebrev-kaker!"

[MarianneE]

Jeg husker godt Herman!

[Antoinette]

Herman ja, husker den.

[*Emma*]

Grusomme Herman.

Vi fikk ham på døra og måtte mate han og passe på han i ørten dagen før de stakkars vennene til dattern min fikk hver sin klump av oss. Foreldrene sp ikke innmari happy ut med en delt klump deig de må styre med og som de i tillegg ikke visste opphavet av

Vi stekte kaken når deigen var klar. Deigen ble sinnsykt stor og hevet langt utover forma i ovnen. Måtte steke sikkert dobbelt så lenge som det sto i oppskriften. Den smakte helt ok. Dattern min var happy.