viktig meg selvironi, hvorfor?

[AnonymBruker]

en ting jeg ofte ser kvinner nevner som en ettertraktet egenskap i menn er selvironi. Hvorfor? Er det så han skal godta når dere rakker ned på han? Eks at han ikke tror seg noe hvis han legger på seg muskler, får høyere lønn, får flørtende blikk fra andre kvinner? Er det da det er så fryktelig viktig med selvironien så han ikke skal se seg for god for dere?

Anonymous poster hash: b64d7...008

[Pawn Hearts]

Vås. Folk med selvironi kan innrømme sine egne dumheter og le av dem. Det vitner om en form for mental styrke: Man vet at man ikke er feilfri, og istedenfor å gremmes over det, kan man flire av seg selv, kanskje lære litt av det og legge det bak seg. Det du lister opp har ingenting med selvironi å gjøre.

[AnonymBruker]

Vås. Folk med selvironi kan innrømme sine egne dumheter og le av dem. Det vitner om en form for mental styrke: Man vet at man ikke er feilfri, og istedenfor å gremmes over det, kan man flire av seg selv, kanskje lære litt av det og legge det bak seg. Det du lister opp har ingenting med selvironi å gjøre.

Så enig.

Anonymous poster hash: 764ca...c10

[Betasuppe]

Selvironi vitner om selvinnsikt, som igjen vitner om at man har litt intelligens. Jeg regner med at det er derfor.

Endret 3. juli 2014 av Betasuppe

[AnonymBruker]

Så han ikke blir sur når jeg ler av han de gangene han gjør noe dumt. x)

Haha. Neida, men det er jo ingen som er perfekt. At man innser det, er en fordel.

Anonymous poster hash: 5cded...1bc

[Gjest New_Girl]

Vås. Folk med selvironi kan innrømme sine egne dumheter og le av dem. Det vitner om en form for mental styrke: Man vet at man ikke er feilfri, og istedenfor å gremmes over det, kan man flire av seg selv, kanskje lære litt av det og legge det bak seg. Det du lister opp har ingenting med selvironi å gjøre.

Helt riktig!

[Ruby_Tuesday]

Folk uten selvironi er jo forferdelig kjedelige å ha med å gjøre...

[Gjest Blomsterert]

en ting jeg ofte ser kvinner nevner som en ettertraktet egenskap i menn er selvironi. Hvorfor? Er det så han skal godta når dere rakker ned på han? Eks at han ikke tror seg noe hvis han legger på seg muskler, får høyere lønn, får flørtende blikk fra andre kvinner? Er det da det er så fryktelig viktig med selvironien så han ikke skal se seg for god for dere?

Anonymous poster hash: b64d7...008

Du skjønner ikke hva selvironi er.

[AnonymBruker]

Folk uten selvironi er rett og slett bare ubehagelig å være med. Vanskelig å være avslappa rundt de.

Anonymous poster hash: b9104...3c0

[AnonymBruker]

en ting jeg ofte ser kvinner nevner som en ettertraktet egenskap i menn er selvironi. Hvorfor? Er det så han skal godta når dere rakker ned på han? Eks at han ikke tror seg noe hvis han legger på seg muskler, får høyere lønn, får flørtende blikk fra andre kvinner? Er det da det er så fryktelig viktig med selvironien så han ikke skal se seg for god for dere?

Anonymous poster hash:

b64d7...008

Kan du ikke stenge pc'n og gå ut blandt vanlige folk !?

Jeg er så lei bitre, selvmedlidende menn at jeg blir fysisk kvalm.

Ironien i det er jo at for hvert "stakkars menn vs fæle damer" som legges ut her inne, synker respekten og godviljen mot dere, som dere etterlyser i utgangspunktet.

Taper !!

Anonymous poster hash: f7499...04b

[Gjest Allergikeren]

Jeg tror du blander selvironi med manglende selvrespekt ...?

selvironi m1; el sjølironi m1 ironi som en viser overfor seg selv

selvrespekt m1; el sjølrespekt m1 respekt, aktelse for seg selv

Selvironi er altså når f.eks. jeg skryter av mine "fantastiske orienteringsevner" når jeg innser at jeg har kjørt meg vill for fjerde gang på like mange timer. Når andre gjør narr av meg fordi jeg gjorde det, derimot, går vi over i hersketeknikker, mobbing, og mangel på respekt. At jeg godtar det, viser at jeg er kuet med lavt selvbilde/lav selvrespekt.

Hvorvidt mangel på selvrespekt er noe kvinner ser etter i en mann, derimot, det vet jeg ikke. Jeg vet bare at det er ikke noe jeg ser etter. Det er greit at han kan innrømme, og le av, sine egne feil, men hvis jeg gjør narr av ham for de samme feilene, derimot, håper jeg at han setter meg på plass. Jeg er nemlig drittlei selv, av å bli tråkket ned i søla for deretter å bli avblåst med at det er jeg som mangler selvironi, og unner ikke andre å bli det heller ...

Endret 3. juli 2014 av Allergikeren

[Gjest Blomst83]

Folk uten selvironi er jo forferdelig kjedelige å ha med å gjøre...

Støtter denne!Jeg mener at sjølvironi er en av de sterketse personlige egenskapene man kan ha.

[AnonymBruker]

Jeg tror du blander selvironi med manglende selvrespekt ...?

Selvironi er altså når f.eks. jeg skryter av mine "fantastiske orienteringsevner" når jeg innser at jeg har kjørt meg vill for fjerde gang på like mange timer. Når andre gjør narr av meg fordi jeg gjorde det, derimot, går vi over i hersketeknikker, mobbing, og mangel på respekt. At jeg godtar det, viser at jeg er kuet med lavt selvbilde/lav selvrespekt.

Hvorvidt mangel på selvrespekt er noe kvinner ser etter i en mann, derimot, det vet jeg ikke. Jeg vet bare at det er ikke noe jeg ser etter. Det er greit at han kan innrømme, og le av, sine egne feil, men hvis jeg gjør narr av ham for de samme feilene, derimot, håper jeg at han setter meg på plass. Jeg er nemlig drittlei selv, av å bli tråkket ned i søla for deretter å få konfrontasjonen avblåst med at det er jeg som mangler selvironi, og unner ikke andre å bli det heller ...

Hm. Du har noen gode poeng og fikk meg til å tenke, men jeg er nok delvis uenig og synes det du nevner blir for fintfølende.

Jeg tenker at selvironi også bør inkludere det å kunne le litt av seg selv når man blir minnet om ironien i situasjonen av andre, så lenge det kommer fra noen man kjenner godt.

Hadde jeg sagt til en kjæreste som for tredje gang leste kartet feil når jeg kjørte: "Haha, var ikke du orienteringsløper som ung?" så hadde jeg forventet en vittighet som viste litt selvironi tilbake. Var han veldig stresset hadde jeg forstått det om jeg fikk et litt ampert svar tilbake.

Anonymous poster hash: 8df1f...6ca

[Gjest Allergikeren]

Hm. Du har noen gode poeng og fikk meg til å tenke, men jeg er nok delvis uenig og synes det du nevner blir for fintfølende.

Jeg tenker at selvironi også bør inkludere det å kunne le litt av seg selv når man blir minnet om ironien i situasjonen av andre, så lenge det kommer fra noen man kjenner godt.

Hadde jeg sagt til en kjæreste som for tredje gang leste kartet feil når jeg kjørte: "Haha, var ikke du orienteringsløper som ung?" så hadde jeg forventet en vittighet som viste litt selvironi tilbake. Var han veldig stresset hadde jeg forstått det om jeg fikk et litt ampert svar tilbake.

Anonymous poster hash: 8df1f...6ca

Godt poeng. Jeg ble nok litt vel ivrig/provosert av HI. Noen i min nærmeste familie har nemlig en stygg tendens til å kommentere ting på en slik måte at det sårer (gjerne foran venner av seg, men uansett helst foran et publikum), for så å avfeie med at det er jeg som er hårsår og ikke evner å ta en spøk. Denne personen er forresten den eneste som tar for seg disse såre punktene, og ofte skal påpeke hva jeg gjør galt i en veldig nedlatende tone. Utrolig frustrerende når mange andre gir tilbakemelding på at jeg har masse selvironi.

Så jeg vil føye til/moderere til at man bør kjenne sitt publikum. Og, som med så mye annet, er alt med måte. For mye selvironi er vel ikke helt gunstig, det heller?

Men jeg holder på det at man ikke skal akseptere hva som helst fra andre.

Endret 4. juli 2014 av Allergikeren

[AnonymBruker]

Fordi selvhøytidelige mennesker er veldig kjedelige og slitsomme.

Anonymous poster hash: ef91f...132

[AnonymBruker]

Egentlig tror jeg ikke selvironi er blant de aller viktigste egenskaper som kvinner ser etter hos en mann, men jeg tror en person som er lite selvhøytidelig oppleves som behagelig og tiltrekkende fordi vedkommende signaliserer at h*n er trygg på seg selv.

Hvis man ler litt av egne "svakheter" uten å gjøre en big deal av det på verken den ene eller andre måten, tolker jeg det som at vedkommende også kjenner sine sterke sider og at det er nok av dem.

Selvinnsikt er dessuten en god ting og sparer et forhold/vennskap for mange dustete krangler og irritasjon. Det er lettere å være overbærende med fok som innrømmer forbedringspotensial enn en som aldri vil gi seg eller endre på ting.

Dette gjelder selvsagt ikke bare menn. Det er en fordel i alle relasjoner.

Anonymous poster hash: a69d0...2ed

[Gjest lurven]

Selvironi vitner om selvinnsikt, som igjen vitner om at man har litt intelligens. Jeg regner med at det er derfor.

så hvis man vet at man er dum og bruker dette selvironisk er man da intelligent

[Betasuppe]

så hvis man vet at man er dum og bruker dette selvironisk er man da intelligent

Er ikke så sannsynlig at det skjer Dumme folk har som regel ikke selvinnsikt i hvor dumme de er.

[Gjest lurven]

Er ikke så sannsynlig at det skjer Dumme folk har som regel ikke selvinnsikt i hvor dumme de er.

jeg har det, men når jeg spøker med blir folk sure og sier at jeg ikke skal kalle meg selv dum

[Betasuppe]

jeg har det, men når jeg spøker med blir folk sure og sier at jeg ikke skal kalle meg selv dum

Hehe. Kanskje du ikke er dum, da? Kanskje du bare tror det (har lav selvtilit)