2 barn

[Dragoline]

Vet at det er lettere å ha to hunder en 1.

Er det slik med barn også, siden de har hverandre og ikke er alene med mor og far?

For eksempel slipper å sitte alene i baksete.

Tulla våres blir nesten 3 år når vi får nr. 2.

Er det noe spesielt med den aldersforskjellen?

Er det mer koseligt for dem hjemme, når det alltid er et annet barn til stede?

Hva med barn nr. 2 var det lettere å bære frem, stelle, oppdragelse osv. siden en da vet hva en går til?

[Gjest Anonymous]

Både og.

Det blir selvsagt mer jobb med 2 barn som skal ha mat, skiftes bleier på og stelles forøvrig.

Men, det kan også bety at de 2 finner selskap i hverandre og at de ikke trenger å aktiveres og underholdes like mye av mor og far.

Syns alt var lettere når det gjaldt barn nr. 2 siden man da hadde en del erfaring og ikke var like engstelig for å gjøre feil som man ofte gjør med den første fødte.

En aldersforskjell på 2 - 3 år er el helt greit det. Kan jo bli en del sjalusi da, men det er viktig at man ikke forlanger at den eldste skal "være stor" og klare mest mulig selv. Blandt annet er det mange som forventer at 2-3 åringen skal bli tørr og slutte med bleier før lillesøsken kommer til verden, at den lille skal arve alt av den store osv. og da blir det ofte mye sjalusi fra den store.

[Kittykat]

Jeg merket ikke stor forskjell fra 1 barn til 2 barn.

Jeg fant en rutine og vårt første barn hjalp til med å hente bleier, gi mat,, hente mat o.l.

Etterhvert som barn nr 2 vokste til, så lekte de to mer og mer sammen. Og barn nr 1 slapp å kjede seg så mye. Men det blir nå også en del krangling da.

Det var lettere med nr 2 fordi jeg visste hva jeg gikk til.

Svangerskapet var ikke så greit da pga diverse plager, så jeg var ofte sengeliggende.

Oppdragelsen på vårt andre barn er ikke så lett, da barn nr 2 er nesten rake motsetningen av barn nr 1.

Hissig, forferdelig temperament, raseri m.m.

Dette er når barn nr 2 ikke får det som h*n vil.

I februar fikk vi barn nr 3 og det går bra det og. De to andre barna hjelper til med mating, hente bleie, kosing o.l.

Men det kan bli litt voldsomt innimellom, så vi må passe på som hauker.

[Gjest Xavia]

Å ha en er som ingen, og to er som ti.

Er noe jeg har hørt. Kan ikke si noe mer enn det, ettersom jeg bare har ett barn.

[Dragoline]

Katriana det har jeg også hørt.

Men hvem kan vel si at et barn er som ingen.

Hele livstilen forandres jo med barn.

Takker for svarene.

Det er jo både negative ting og positive ting med det og ha to.

Men uansett så er det for sendt og snu og får gjøre det beste utav det

Tror det skal bli veldig fint jeg, selv om jeg ikke gleder meg til babytiden akkurat :-?

[Gjest ikke innl *Fiona*]

Jeg er enebarn, og vil gjerne si noe...

Jeg har ett barn selv, og er utrolig glad for at faren og hans nye samboer har "skaffet" ham søsken.

Jeg savnet aldri søsken bevisst da jeg vokste opp, men etter at jeg fikk barn er det unaturlig å ikke være flere - skulle ønske barnet mitt hadde tanter, onkler, fettere og kusiner.

Det er stusslig å være bare en i sitt generasjonsledd, på en måte. Og jeg håper jeg kan møte noen som vil gi barnet mitt enda flere søsken, men sånt styrer man jo ikke selv så det får vi ta som det kommer.

En venninne av meg har tre, fikk dem på drøyt 4 år (!) og hun ville ikke hatt det annerledes - de passer på hverandre, leker med hverandre, og vil alltid ha hverandre. Klart du må regne med jobb de første årene, men det blir lettere etter hvert, er hennes erfaring.

[Dragoline]

Takk Fiona Var noe slik jeg håpet på.

At barna liksom trenger hverandre i oppveksten, og når de senere skal stifte familie er det godt å ha en søsken og støtte seg til.

Har ikke tenkt på det slik at barnet hennes igjen ikke vil få tante eller bror uten søsken :-? Det må jo være kjipt.

Gleder meg bare mer og mer nå

[Gjest Starya]

Bare pass på at den eldste ikke får for store forventninger på seg. Har to nevøer, på fem og to. Den yngste egler på den eldste, sånn i det stille, og når den eldste til slutt blir lei og roper eller tar igjen, så er det alltid han som får skjenn. For han er jo størst må vite...

[Bridget Jones]

Å ha en er som ingen, og to er som ti

Det stemmer IKKE hos meg (har snart fire).

[BritElin]

Dragoline skrev : Tror det skal bli veldig fint jeg, selv om jeg ikke gleder meg til babytiden akkurat :-?

Jeg synes babytiden er den fineste, mye verre når de er 2 år og sinna stabukker.

Hilsen BritElin

[Gjest Tex]

Tror det kommer veldig an på kjønn og alder. Mine er seks og ti og en av hver, her er det unntakstilstand flere ganger om dagen.

Men klart at de har veldig mye glede av hverandre. Jeg ville ikke at min første skulle være enebarn, barn har godt av søsken.

Skulle gjerne hatt enda et par, men min mann sier nei, desverre.....

[Gjest Danielle 73]

I uttrykket en er som ingen og to er som ti har ingen ting med at det ikke er ansvar nok med nr en, men jeg tolker det slik at det er et større ansvar å ha to barn.

Og det er jo utvilsomt sant. Jeg har to barn en på 5 og en på 10. Dette er fordeler og ulemper med. Fordelene er at de er som mor og barn og de har mye selskap i hverandre. Jeg opplevde det som lettere også ved at aldersforskjellen er så stor mellom den. Eldstemann var såpass selvstendig. I forhold til vist det skulle vært mindre aldersforskjell mellom den.

Men så blir det jo dobbelt ansvar, slit, og krangling, men tre ganger så mye glede også. Og da tenker man at man absolutt ikke ville vært foruten.