Cyste i hodet

[AnonymBruker]

Fikk vite at jeg har en cyste i hodet i dag, etter svar fra MR-undersøkelse. Ifølge legen min var den ufarlig, og jeg trengte ikke noe videre oppfølging. Er likevel dritredd. Noen andre som har cyste i hjernen her? Hvordan fik du vite det?

Anonymous poster hash: 0261a...fb2

[AnonymBruker]

Så lenge den ikke vokser så er det ikke farlig. Fetteren min hadde en vanncyste i hodet som begynte å vokse, noe som førte til at den måtte opereres bort fordi trykket i hodet økte.

Anonymous poster hash: 9db46...3a6

[AnonymBruker]

Så lenge den ikke vokser så er det ikke farlig. Fetteren min hadde en vanncyste i hodet som begynte å vokse, noe som førte til at den måtte opereres bort fordi trykket i hodet økte.

Anonymous poster hash: 9db46...3a6

Takk for svar! Vet du hvordan han fant ut av at han hadde cyste?

Anonymous poster hash: 0261a...fb2

[AnonymBruker]

Jeg har også en cyste på hjernen. Har blitt fortalt at den er helt ufarlig, men er litt redd for at den kan sprekke?

Anonymous poster hash: 36b10...187

[AnonymBruker]

Cyster er normalt helt ufarlige, og når du ikke trenger oppfølging er det utvilsomt bare en helt harmløs vanncyste. Jeg har en ganske stor, ikke-opererbar godartet svulst i hodet, altså noe verre enn cyste, og selv jeg går ikke rundt og bekymrer meg til daglig. Det har altså ingenting som helst med kreft å gjøre, det du har. Du vet sikkert det, men det kan ikke gjentas ofte nok, for kreft er det første folk frykter når de hører sånt. Dette er ikke noe nærmere kreft i hodet enn en inngrodd tånegl er.

Husk også på at den eneste forskjellen fra før du fikk vite dette er nettopp at du nå vet om det. Det er titalls tusen nordmenn som har tilsvarende som du har, og de aller fleste aner det ikke engang. De fleste som har det du har finner det aldri ut, for de scanner aldri hodet og de dør jo uansett av helt andre ting enn en ufarlig cyste.

Slapp helt av, du. Jeg skjønner at det ikke bare er å droppe å bekymre seg, men det er i hvert fall ingen som helst medisinsk grunn til å bekymre seg. Akkurat nå er du redd, men det er ingen logisk grunn til å være det, så det roer seg nok etter hvert.

Anonymous poster hash: 134da...d19

[AnonymBruker]

Cyster i hodet er sjelden noe å være redd for stort sett så er det bare parasittlarver som har forskanset seg mot kroppens immunforsvar ved å kapsle seg inn.

Anonymous poster hash: e7494...ec6

[AnonymBruker]

Jeg er ikke redd for at det kan være kreft, jeg er bare redd for at det skal gjøre vondt hvis den for eksempel sprekker. Men det skjer kanskje sjelden?

Anonymous poster hash: 36b10...187

[AnonymBruker]

Noen typer cyster kan fint finne på å sprekke, men de utgjør mindretallet av cyster, og da følger man dem opp. Siden du fikk beskjed om at du ikke trenger oppfølging har du ikke en slik. Jeg skjønner bekymringen og at dette er veldig skremmende, så jeg mener ikke å bagatellisere det, det skyldes kanskje at jeg er så vant til å gå rundt med noe lignende i hodet. Men her er det faktisk ikke noen logisk grunn til å bekymre seg. Du senker nok skuldrene om litt. Men det er ingenting i veien for å kontakte lege for å få hørt direkte fra dem at du kan slappe av, dersom du føler at du fikk en i overkant summarisk behandling og tilbakemelding. Hvis du forklarer at du bekymrer deg, men at det antagelig kan bøtes på bare du får litt mer informasjon fra en fagperson om dette, hjelper de deg nok

Og for ordens skyld: Hvis en cyste i hodet sprekker er det jævlig ubehagelig, men det er ikke slik at det betyr at man stryker med. Det er først og fremst ubehagelig, og så overvåkes pasienten i ettertid slik at man ser at det ikke oppstår problemer med væsken som da har lekket ut av cysten. Det er ikke fullt så skummelt som man kanskje skulle tenke. Selvsagt er alt som lekker ut i hjernen skummelt, men igjen, det er lett å tenke at det betyr slutten, og det gjør det absolutt ikke. Og hadde du løpt en slik risiko hadde du fått oppfølging. Kanskje ikke veldig hyppig, men du hadde ikke fått beskjed om at det ikke var behov for kontroller.

Anonymous poster hash: 134da...d19

[AnonymBruker]

Cyster er normalt helt ufarlige, og når du ikke trenger oppfølging er det utvilsomt bare en helt harmløs vanncyste. Jeg har en ganske stor, ikke-opererbar godartet svulst i hodet, altså noe verre enn cyste, og selv jeg går ikke rundt og bekymrer meg til daglig. Det har altså ingenting som helst med kreft å gjøre, det du har. Du vet sikkert det, men det kan ikke gjentas ofte nok, for kreft er det første folk frykter når de hører sånt. Dette er ikke noe nærmere kreft i hodet enn en inngrodd tånegl er.

Husk også på at den eneste forskjellen fra før du fikk vite dette er nettopp at du nå vet om det. Det er titalls tusen nordmenn som har tilsvarende som du har, og de aller fleste aner det ikke engang. De fleste som har det du har finner det aldri ut, for de scanner aldri hodet og de dør jo uansett av helt andre ting enn en ufarlig cyste.

Slapp helt av, du. Jeg skjønner at det ikke bare er å droppe å bekymre seg, men det er i hvert fall ingen som helst medisinsk grunn til å bekymre seg. Akkurat nå er du redd, men det er ingen logisk grunn til å være det, så det roer seg nok etter hvert.

Anonymous poster hash: 134da...d19

TS her! Takk for svar! Jeg vet at det du skriver er logisk og at jeg ikke bør bekymre meg. Men jeg rakk ikke å spørre så mye hos legen, og det eneste jeg husker var at hun sa at det ikke var farlig. Likevel er jeg redd for, som en annen også skrev, at den skal sprekke, eller vokse. Jeg vet at cyster er normalt, men jeg får angst av å vite at jeg har en i hjernen. Det er jo der personligheten min sitter, og føler nesten nå at livet mitt er over. Men håper at det vil roe seg etterhvert, og at jeg også kan lære meg å glemme dette. Likevel strever jeg med å stole på legen. De har jo dårlig tid, og gjør feil fra tid til annen. Hva om den ikke er så harmløs likevel.. Hvordan fant du ut av den godartede svulsten du har? Må du på jevnlige kontroller, eller er den ufarlig?

Anonymous poster hash: 0261a...fb2

[AnonymBruker]

TS her! Takk for svar! Jeg vet at det du skriver er logisk og at jeg ikke bør bekymre meg. Men jeg rakk ikke å spørre så mye hos legen, og det eneste jeg husker var at hun sa at det ikke var farlig. Likevel er jeg redd for, som en annen også skrev, at den skal sprekke, eller vokse. Jeg vet at cyster er normalt, men jeg får angst av å vite at jeg har en i hjernen. Det er jo der personligheten min sitter, og føler nesten nå at livet mitt er over. Men håper at det vil roe seg etterhvert, og at jeg også kan lære meg å glemme dette. Likevel strever jeg med å stole på legen. De har jo dårlig tid, og gjør feil fra tid til annen. Hva om den ikke er så harmløs likevel.. Hvordan fant du ut av den godartede svulsten du har? Må du på jevnlige kontroller, eller er den ufarlig?

Anonymous poster hash: 0261a...fb2

Bare hyggelig, vil gjerne hjelpe deg med å roe deg hvis jeg kan. Ikke alltid vi menn her inne bare sutrer og kjefter

Nei, jeg skjønner at du bekymrer deg. Derfor jeg tenkte det kunne være greit å kontakte legen (helst den du hadde kontakt med da dette ble undersøkt) og forklare at du bekymrer deg mye, og at du håper og tror at litt mer informasjon kan bøte på usikkerheten. Legene hanskes såpass mye med disse tingene at de fort kan glemme at slike beskjeder kan være traumatiske, men de fleste leger er samtidig mer enn menneskelige nok til å hjelpe deg hvis du først minner dem på at dette var en god del større for deg enn for dem. Det blir bare veldig klinisk og tørt til daglig både av vane, som en forsvarsmekanisme og for effektivitetens skyld.

Skjønner også bekymringen for at den kan sprekke, og at legene kan ha vurdert det feil. Men som sagt, dette her er så vanlig at titusener av nordmenn går rundt med lignende uten å vite det. Det hjelper ikke deg rent medisinsk at mange har det, men jeg mener at man derfor har veldig god peiling. Det er ikke slik at de sitter og ser på MR-bilder og tenker "tja, den ser sånn ut". Jeg kjenner naturlig nok mest til svulster, men der er det slik at hvis det er noen som helst usikkerhet rundt hvorvidt dette faktisk er så harmløst som det ser ut, da tar man andre prøver (hormonprøver, for eksempel) for å se hva man har med å gjøre.

Når du ikke trengte en eneste test til er det etter all sannsynlighet fordi det ikke fantes tvil. Det kan alltids være en feilvurdering, men sjansen for at det er gjort en feilvurdering med fatale konsekvenser er ikke større enn sjansen for veldig mange andre ting vi utsetter oss for hele tiden. Kjøring eller gåing til jobb, for eksempel. Igjen, det der er bare logikk og statistikk og ikke nødvendigvis til umiddelbar hjelp for deg etter en slik beskjed, det skjønner jeg. Men hvis du bare sørger for å huske all den teoretiske usikkerheten vi er utfor vil det kanskje hjelpe når sjokket har lagt seg.

Ja, det er noe helt eget når det sitter i hodet. Det blir mye mer personlig, jeg har i min tid følt på akkurat det der selv. Det er meg, selve jeg-et, som er angrepet, det er ikke bare et ben jeg bruker. Det føles helt annerledes. Det var nok akkurat den tanken som satt i lengst for min del, men den gikk også over. Klart dette vil overskygge det meste en liten stund, men det blir bedre. Man lærer seg å leve med det, og til slutt sitter man så rolig som det jeg er nå.

Selv oppdaget jeg min svulst fordi synet mitt begynte å svikte. Det skyldtes at svulsten vokste og begynte å trykke på synsnervene mine. Jeg ble derfor undersøkt, og vips, golfball i hodet og vel så det. Nå går jeg til kontroller to ganger i året, men jeg skal ned på årlige kontroller snart. Grunnene til at jeg følges opp jevnlig er både størrelsen på svulsten, det at jeg faktisk fikk helseproblemer som følge av den og at svulster jevnt over er langt mer trøblete enn cyster er.

Anonymous poster hash: 134da...d19

[AnonymBruker]

Tusen takk for et meget bra svar! Er enig i at jeg nok må ta kontakt med legen igjen. Men samtidig er det litt skummelt, for er redd for at enda flere ubehagelige detaljer rundt dette skal komme fram, og at jeg bare blir reddere (om det går an..). Altså, om jeg heller skal stikke hodet i sanden, og heller fortrenge hele greia. (Tviler på at jeg klarer det). Du har fått deg en "omgang" selv ser jeg, det kan ikke ha vært lett å få vite at man har en svulst i hjernen (ihvertfall ikke om det tar tid før man vet om den er godartet eller ikke). Kanskje er det mulighet for at den etterhvert vil krympe? Dette med at leger kan virke tørre er så sant. Mens jeg sitter og skjelver med pulsen i 180, nevner hun i en bisetning at de kunne se en cyste i hjernen min. Denne dagen har virkelig føltes som et mareritt, og har gått med følelsen av at jeg håper jeg våkner i morgen og at det bare var en vond drøm. Men redd jeg blir skuffet der. Men takk for at du fikk satt det litt i perspektiv. Det kunne jo, såklart ha vært mye verre. Men for de av oss som i utgangspunktet er litt engstelig anlagt, så er det ikke kjempegøy når legene gjør funn i hjernen...

Anonymous poster hash: 0261a...fb2

[AnonymBruker]

Tusen takk for et meget bra svar! Er enig i at jeg nok må ta kontakt med legen igjen. Men samtidig er det litt skummelt, for er redd for at enda flere ubehagelige detaljer rundt dette skal komme fram, og at jeg bare blir reddere (om det går an..). Altså, om jeg heller skal stikke hodet i sanden, og heller fortrenge hele greia. (Tviler på at jeg klarer det). Du har fått deg en "omgang" selv ser jeg, det kan ikke ha vært lett å få vite at man har en svulst i hjernen (ihvertfall ikke om det tar tid før man vet om den er godartet eller ikke). Kanskje er det mulighet for at den etterhvert vil krympe? Dette med at leger kan virke tørre er så sant. Mens jeg sitter og skjelver med pulsen i 180, nevner hun i en bisetning at de kunne se en cyste i hjernen min. Denne dagen har virkelig føltes som et mareritt, og har gått med følelsen av at jeg håper jeg våkner i morgen og at det bare var en vond drøm. Men redd jeg blir skuffet der. Men takk for at du fikk satt det litt i perspektiv. Det kunne jo, såklart ha vært mye verre. Men for de av oss som i utgangspunktet er litt engstelig anlagt, så er det ikke kjempegøy når legene gjør funn i hjernen...

Anonymous poster hash: 0261a...fb2

Hei igjen.

Ja, jeg forstår den bekymringen, altså. Men jeg sier det samme som før: Det er vanskelig å være rasjonell her midt oppi all frykten, men sjansen er mye, mye større for at legen kan berolige deg enn at han eller hun vil uroe deg enda mer. Du har fått en tung beskjed, men den beste måten å takle det på har for min del vært å bare holde seg så rasjonell som mulig. Det er klart mer sannsynlig at en prat med legen for mer informasjon vil gi deg gode nyheter enn at det vil by på enda mer bekymring, så da hadde jeg tatt en prat med legen.

Det var en forferdelig tung tid da jeg fikk den beskjeden, og ja, jeg gikk rundt en liten stund uten å vite om det var godartet eller ondartet mens jeg ventet på prøvesvar som tok en stund. Forberedte meg så smått på at det kanskje var slutt. Jeg er egentlig en veldig engstelig fyr selv, jeg har alltid høy puls, er nervøs og overanalyserer de tmeste. Heldigvis er det stort sett i hverdagen jeg har det sånn, for når det først skjer enorme omveltninger i livet slår overlevelsesinstinktet mitt inn og jeg takler det ganske bra. For min del har den krympet litt, men også vokst litt her og der. Ikke vokst på en stund nå, takk og lov.

Men det er så lite jeg får gjort med det annet å følge legenes råd, så jeg velger å ikke bekymre meg så mye. Det er ikke så lett som å "velge å ikke bekymre seg" for deg nå, det er jeg helt, helt klar over. Men på sikt, litt etter litt, tror jeg nok du at du også kommer dit. Og den prosessen kan du få igang raskere hvis du søker kunnskap, for dette lyder som et tilfelle der mer kunnskap heller vil gjøre deg mindre bekymret enn mer.

Anonymous poster hash: 134da...d19

[AnonymBruker]

Har du fått fordøyet nyhetene litt? Hvordan går det?

Anonymous poster hash: 134da...d19

[AnonymBruker]

Har du fått fordøyet nyhetene litt? Hvordan går det?

Anonymous poster hash: 134da...d19

Takk for at du spør, og takk for nok et fint svar. Jeg har rett og slett vært for redd til å ringe til legen. Vet at jeg bør gjøre det, men blir kvalm og får høy puls av tanken, så utsetter det litt til.. Får vel forberede meg på det verste, og heller bli positivt overrasket. Selv om jeg vet jo at jeg har en cyste i hjernen nå, så ingen nyheter vil vel egentlig være så "positive".. Sorry at jeg er negativ, tror bare det tar litt tid å komme over "sjokket". Men takk for støtte!

Anonymous poster hash: 0261a...fb2

[AnonymBruker]

Takk for at du spør, og takk for nok et fint svar. Jeg har rett og slett vært for redd til å ringe til legen. Vet at jeg bør gjøre det, men blir kvalm og får høy puls av tanken, så utsetter det litt til.. Får vel forberede meg på det verste, og heller bli positivt overrasket. Selv om jeg vet jo at jeg har en cyste i hjernen nå, så ingen nyheter vil vel egentlig være så "positive".. Sorry at jeg er negativ, tror bare det tar litt tid å komme over "sjokket". Men takk for støtte!

Anonymous poster hash: 0261a...fb2

Jeg forstår. Vel, bare å skrive her om det er noe mer du lurer på - jeg er ingen fagmann, men kjenner i hvert fall litt til dette. Tror ikke jeg kan si noe som får deg til å ringe nå, utover dette med at sjansen for gode nyheter er mye større enn for dårlige. Gode nyheter som i at dette ikke er farligere enn for de titusener av nordmenn som går rundt og ikke merker dette før de dør av helt andre ting, jeg skjønner at "gode nyheter" blir å strekke det uansett. Bare bedre enn tankene nå.

Du trenger på ingen måte beklage at du er negativ, det er en ganske naturlig reaksjon å bli helt satt ut av dette. Håper du får samlet mot og overskudd til å kontakte legen etter hvert. Lykke til

Anonymous poster hash: 134da...d19