Jeg vil ikke ha samboer/ektemann, flere som meg?

[AnonymBruker]

men kanskje en kjæreste? Men det er superfint å være singel og kunne tenke meg å leve slik resten av livet. Jeg er ikke bitter eller skuffet over noe, jeg synes bare jeg har det bedre når jeg bestemmer og styrer alt som har med mitt liv selv. Flere som meg?

Jeg er 37 år og barnløs, har lengre samboerforhold bak meg (fant meg aldri til rette).

Anonymous poster hash: 9868f...b7f

[AnonymBruker]

Vi har det likt. Har fått litt spørsmål om jeg ikke snart skal få meg kjæreste/samboer, men livet er fint slik som det er. Hvorfor forandre noe da?

Anonymous poster hash: 26b90...bda

[AnonymBruker]

Jeg er 30, og begynner å tenke sånn som deg Det er jo så digg å være alene :D Og jeg vet ikke, men jeg vil ikke risikere å måtte være den som flytter ut etter ett evt brudd... Så jeg vurderer hva jeg skal gjøre og ikke gjøre hvis jeg treffer noen, men tanken på særbo er ekstremt lokkende...

Anonymous poster hash: 3d473...98f

[Alina X]

Mmmm...jeg savner å bli holdt rundt,kost med og sex,men samtidig er livet som singel ganske flott.

Er veldig vanlig at partneren skal kontrollere alt du gjør/du må avklare alt med vedkommede ol som gjør at jeg vil være singel, det er liksom mindre stress.

I tillegg er det deilig å slippe å måtte "mase"på en som aldri hjelper til,pluss at en god andel menn er faktisk litt sløve på hygienen(lange negler,svettelukt osv)

[AnonymBruker]

Samme her. det er jo ikke noe vits å bli sammen med noen når det blir slutt uansett, og det er fryktelig mye styr å fordele mitt og ditt og kjøpe ny leilighet, møbler og det kjøret der.

Anonymous poster hash: af5e9...617

[Polly Ester]

Mmmm...jeg savner å bli holdt rundt,kost med og sex,men samtidig er livet som singel ganske flott.

Er veldig vanlig at partneren skal kontrollere alt du gjør/du må avklare alt med vedkommede ol som gjør at jeg vil være singel, det er liksom mindre stress.

I tillegg er det deilig å slippe å måtte "mase"på en som aldri hjelper til,pluss at en god andel menn er faktisk litt sløve på hygienen(lange negler,svettelukt osv)

Jeg er helt enig med deg i dette.

[AnonymBruker]

Nå har jeg mann og barn men jeg skjønner godt at dere tenker som dere gjør. Synes det er så utrolig mye tull som skjer rundt omkring, menn som ikke vil binde seg eller som forlater en til fordel for en annen (kvinner er ikke bedre, men nå snakker vi jo om menn) osv. Før jeg møtte min nåværende mann så var jeg i et langt og ganske dårlig samboerskap, og det vil jeg aldri oppleve igjen!

Nå har jeg det veldig bra med min mann vi er virkelig bestevenner og det er ikke noe stress og vi har begge mye frihet. Men av og til kan jeg bli redd for å miste han, føler at man har ingen garantier nå til dags selv om alt ligger til rette for det. Og jeg må ærlig si at skulle det ta slutt mellom oss engang, så kommer jeg ikke til å gidde å finne en ny mann. Da kommer jeg til å fokusere på barna mine, meg selv, venner og øvrig familie og være fornøyd med det jeg har. De som driver og etablerer seg på nytt med ny mann og nytt hus, og gjerne flere ganger, jeg skjønner ikke at de orker det!

Å få ny kjæreste etter brudd/skilsmisse det er jeg helt for, men å skulle styre med ny bolig sammen og ditt og datt, nei takk.

Anonymous poster hash: 13277...df2

[SmartA]

HELT enig!

Jeg kan godt tenke meg en kjæreste, for etter flere år alene så savner jeg en partner. Men samboerskap er uaktuelt. Han skal få bo for seg sjæl, ass, og så kan vi treffes når vi har behov for hverandre. Jeg makter ikke en ny runde med krangling om husarbeid og penger og hvem skal gjøre hva og når og fanden og hans oldemor.

Jeg forstår meg heller ikke på folk som flytter sammen etter bare noen måneder, med barn og full pakke. At de tør! Og så har jeg blitt veldig, veldig glad i huset mitt, og i det faktum at det er bare jeg som bestemmer her. My home, my castle!

[-Missi-]

En til som deg her TS! Jeg vil ikke ha en ny samboer, har allerede prøvd det livet og det er ikke noe for meg. Ikke i denne epoken av livet vertfall, skal aldri si aldri kan jo hende jeg om 20 år tenker helt annerledes men... kjæreste er helt greit sånn med tiden, ikke nå. Samboer, ektemann osv kan jeg ikke tenke meg orker ikke det kjøret en gang til.

men som sagt ting kan jo forandre seg men jeg tror ikke de gjør det før på evig mange år er blitt for glad i friheten min rett og slett, føle meg fanget i et samboerskap igjen ? nei takk.

[AnonymBruker]

Det er viktig aa spörre seg selv om man vil väre singel fordi man er redd for aa bli saaret.

Anonymous poster hash: dcf02...376

[Purple Diamond]

Det er viktig aa spörre seg selv om man vil väre singel fordi man er redd for aa bli saaret.

Anonymous poster hash: dcf02...376

Det tror jeg faktisk gjelder en del, ja!

[Timza]

Virker som om "friends with benefits" er det enkleste for deg/dere da isåfall. Helge kjæreste. ^^

[Anglofil]

Jeg tenkte slik selv, helt til jeg fant den rette mannen. Jeg var i grunn fast bestemt på å aldri få samboer, og i grunn aldri gifte meg, igjen. Jeg følte meg brent, følte verken samboerskap eller ekteskap førte noe godt med seg, men jammen sitter jeg her med samboer, så alt kan skje. Jeg forstår derimot følelsene veldig godt.

Mvh Yvonne

Endret 6. juli 2014 av Yvonne

[AnonymBruker]

• Jeg er singel på mit 13. år. Og stortrives. Bestemte meg for å kke en gang være på utkikk frem til min sønn flytter ut. Og hvis jeg noen gang får meg kjæreste, så går jeg for særboerskap, ja

Anonymous poster hash: 11a93...1f4