Han klikket pga en veske til 600,- kr.....

[AnonymBruker]

Trodde aldri at jeg skulle komme til å skrive denne typen innlegg her på KG, men så ble det altså min tur......

Litt forhistorie: Mannen min ble yrkesskadet for en del år tilbake, og det har vært en kamp mot NAV, forsikringsselskap osv. For litt over ett år siden ble han erklært 100% ufør, og advokaten (fra fagforeningen) har nylig sendt inn erstatningskrav.

Det sier seg selv at det har vært en tung tid på mange måter. Mannen har gått gjennom perioder med både depresjon og angst, han har kroniske smerter pga skaden, han har (fortsatt) vanskelig for å akseptere at han er ufør i en alder der han burde vært på topp, opplever sorg over alt det han ikke klarer å gjøre lenger pga fysiske begrensninger osv. Vi har slitt økonomisk også, men nå i vår har vi, takket være skattepenger, feriepenger og fornuftig forbruk, kommet oss sånn passelig i "vater" økonomisk sett, og kommet a jour med alle regninger. Gjeld har vi fortsatt, men ikke verre enn at vi kan betjene den.

Så, til sakens kjerne: For en ukes tid siden bestilte jeg en veske fra Zara til rundt 600,- kr. De sender ikke med vanlig post, så jeg fikk pakken levert på døra. Mannen min spurte hva det var, jeg fortalte ham det, og da eksploderte han og lurte på hvordan i all verden jeg kunne finne på å bruke penger på noen sånt, når han måtte ha medisiner for kr. 800,- i måneden som han ikke har råd til å betale og med all den gjelden som (les jeg) har pådratt oss og som han ikke har råd til å betale og videre i samme duren. (Det er jeg som betaler 80% av regningene her i huset).

Jeg syntes reaksjonen hans var helt tatt ut av sammenheng, så jeg sa ikke noe, men gikk opp på soverommet og lukket døra. Han fortsatte å kjefte og smelle nedenunder, og det var ikke måte på hvilke ukvemsord som haglet, jeg fikk virkelig passet mitt påskrevet og fikk høre for en udugelig "kjerring" jeg var, på alle måter.

Etter hvert begynte han å kjefte fordi jeg ikke hadde laget middag, og jeg sa da som tilfelle var, at han ville jo ikke ha det jeg laget likevel, så det ble ikke noe middag i dag. Da kom han opp trappa, rev tak i meg og slengte meg over senga, og tok hardt tak rundt håndleddet mitt og fortsatte å kjefte, og jeg opplevde ham som ganske truende. Det var faktisk så vondt at jeg tok til tårene, og skremt ble jeg også siden han aldri har gjort noe slikt før.

Riktignok har vi ved flere anledninger kranglet så busta har føket, og han har holdt meg fast, men aldri gjort meg vondt.

Han har egentlig vært ganske humørsyk i hele vår, og jeg klandrer ham ikke for det, jeg forstår at han ikke har det lett og at han er sliten og lei av smerter, søvnmangel osv. - men det er ikke alltid like greit å være meg heller midt oppe i alt, og jeg begynner ærlig talt å bli ganske sliten og lei, jeg også. Etter det jeg opplevde i går, er jeg blitt veldig usikker på om jeg orker å fortsette samlivet med ham.

Jeg har egentlig ingen jeg kan spørre til råds om situasjonen, så derfor skriver jeg her.

Anonymous poster hash: 4a1d1...90a

[Gjest Badebuksa]

Jeg synes ikke du skal finne deg i vold - han har inen grunn til å utøve vold mot deg og skremme deg slik. Tror du det er siste gang han oppfører seg sånn? Hva blir det neste han gjør?

[AnonymBruker]

Dette ville jeg tatt med utenforstående, dvs en parterapeut/psykolog etc. Dere har det vanskelig begge to, og jeg tror en objektiv tredjepart er nøkkelen for å komme til forståelse her.

Anonymous poster hash: 05592...4d6

[AnonymBruker]

Å holde noen fast mot deres vilje er vold. Å kaste noen over senga er vold.

Så du må nok innse dette, ts (og det kommer sikkert til å ta tid):

Du har en voldelig mann.

Ring krisetelefonen for å ha noen å prate med, kontakt din kollega/mor/far/bror/nabo og kom deg ut av huset den dag i dag. Tilbake på kjøkkenbordet kan du legge en lapp der det står at du ikke finner deg i vold og at det nå er slutt.

Hva enn du gjør: finn ikke på å konfrontere han uten at du enten er ute i offentligheten eller har en (mannlig) person til stede i hjemmet.

Anonymous poster hash: f7615...fd9

[AnonymBruker]

Høres ut som det er på tide å flytte ut.

Anonymous poster hash: d9cff...020

[Betasuppe]

Han var tydeligvis frisk nok til å slenge deg rundt. Dump idioten.

[AnonymBruker]

Er får vi bare en side av saken.

Vi kan ikke utale oss før vi får hans side av saken.

Anonymous poster hash: 22422...60a

[AnonymBruker]

Tosk. Sånn er det jo i alle tråder her på forumet. Vi får kun høre en side av saken

Er får vi bare en side av saken.

Vi kan ikke utale oss før vi får hans side av saken.

Anonymous poster hash: 22422...60a

Anonymous poster hash: 307a3...f88

[Polly Ester]

Er får vi bare en side av saken.

Vi kan ikke utale oss før vi får hans side av saken.

Anonymous poster hash: 22422...60a

Da får du bare la være å uttale deg da, siden du trenger begges sider av saken... vi andre kan uttale oss på grunnlag av hva dama har skrevet i HI...

Det er ikke godt å si hva han evt. kan klikke for neste gang. Dette her er skummelt nok til at jeg hadde pakket sakene mine og forsvunnet ut av ekteskapet i hvert fall. Jeg har ikke noe til overs for folk som skal skremme og være voldelige mot partneren sin.

Jeg råder deg til å gå.

[Pinkee]

Enten bør du gå med det samme, eller så må han være villig til noe slags par-terapi og sinnemestring.

Men, hva har han sagt/gjort etter denne hendelsen?

[Gjest AquaFina]

Vold er aldri greit , jeg hadde faktisk flyttet ut for 1-2 uker for å få sett ting på litt avstand , hadde virkelig ikke godtatt slik oppførsel.

[AnonymBruker]

Enten bør du gå med det samme, eller så må han være villig til noe slags par-terapi og sinnemestring.

Men, hva har han sagt/gjort etter denne hendelsen?

Han fortsatte å være sur utover kvelden i går, men jeg hørte at han snakket med en kompis på telefonen, helt normalt. I morges var han rolig og alvorlig, jeg sa "god morgen" og da spurte han om jeg virkelig syntes det. Jeg svarte nei, men at det var slikt man sa til hverandre. Litt senere ringte han meg på jobben ang. en av kattene våre som er blitt syk, og da åpnet han med "Ja, først og fremst så må jeg nå be om unnskyldning for det i går". Ikke noe mer om det, og så snakket vi om katten. Nå nettopp sendt jeg ham en melding på mobilen og lurte på hva han ville ha til middag, og da svarte han at vi kunne jo bare åpne en boks i dag også (han spiste lapskaus på boks i går). Jeg lager det meste av maten hjemme, og stort sett alltid ordentlig middag, så han har ikke grunn til å klage, synes jeg.

Jeg er ikke redd for å gå hjem eller noe, jeg orker bare ikke at han skal være så sur og urimelig.

Anonymous poster hash: 4a1d1...90a

[AnonymBruker]

Dette ville jeg tatt med utenforstående, dvs en parterapeut/psykolog etc. Dere har det vanskelig begge to, og jeg tror en objektiv tredjepart er nøkkelen for å komme til forståelse her.

Anonymous poster hash: 05592...4d6

Han "tror" ikke på slikt, har negativ erfaring fra sitt forrige ekteskap....

Anonymous poster hash: 4a1d1...90a

[dillyduzit]

Første tanke var at du burde finne deg noen andre, ut av forholdet osv. Men så begynte jeg å tenke på mitt forrige forhold hvor det var akkurat slik.

1. Kommunikasjon om budsjett

spør om det går greit at du kjøper den og visa versa. Sett opp et budsjett hvor det står hvor mye du kan kjøpe for i mnd til slike ting som vesker osv.

2. Kommunikasjon om vold

Du må tydelig si i fra at det er visse ting du aldri kommer til å godta, og det er volden han utøver mot deg. Gjør han det igjen, er forholdet ferdig.

[AnonymBruker]

Første tanke var at du burde finne deg noen andre, ut av forholdet osv. Men så begynte jeg å tenke på mitt forrige forhold hvor det var akkurat slik.

1. Kommunikasjon om budsjett

spør om det går greit at du kjøper den og visa versa. Sett opp et budsjett hvor det står hvor mye du kan kjøpe for i mnd til slike ting som vesker osv.

2. Kommunikasjon om vold

Du må tydelig si i fra at det er visse ting du aldri kommer til å godta, og det er volden han utøver mot deg. Gjør han det igjen, er forholdet ferdig.

TS her igjen. Du har sikkert rett, men som sagt er det jeg som betaler mesteparten av regningene, og jeg fikk ganske bra igjen på skatten, så jeg mente jeg kunne bevilge meg den veska uten å spørre ham. Det er jo ikke mer enn han bruker på røyk i måneden, og jeg kjøper jo ikke klær og vesker hver måned, heller. Det skal nevnes at dette er en arbeids- og reiseveske med plass til PC osv., som kommer til å bli mye brukt i årene framover, det er ikke en unyttig pynteveske.

Punkt 2 er absolutt, og det skal jeg gjøre når jeg kommer hjem i dag.

Anonymous poster hash: 4a1d1...90a

[AnonymBruker]

Jeg synes på ingen måte TS skal behøve å spørre mannen om tillatelse til å bruke sine egne penger som hun vil. Spesielt ikke siden han bruker penger på røyk.

Anonymous poster hash: a5d5b...6a5

[Gjest stian86]

Er vel ikke lett og være noen av dere. Ja han gjorde en grov feil, men vil ikke kalle han voldelig av den grunn. Men sånn behandler man ikke sin kjære. Og han røyker sikkert for 1500 i måneden så seff ska du få unne deg en veske til 600 kr. Og med tanke på du som betaler meste parten. Kansje mannen din bør få noen og snakke med, sikkert mye innebygd sinne som han dessverre retter mot deg og sikkert andre nærme.

[AnonymBruker]

Han "tror" ikke på slikt, har negativ erfaring fra sitt forrige ekteskap....

Anonymous poster hash: 4a1d1...90a

Men det hjelper ikke hva han tror og ikke tror på. Han skal gjøre det som er nødvendig for at du skal bli. Det er ikke han som skal komme med premisser nå, det er du. Bare ordne en time til en privat terapeut med en gang og så drar du hjem og forteller at nå blir det parterapi på dere.

Men er han fysisk eller psykisk syk? Kan han klare å banke deg, eller har du fysisk overtak om det må være nødvendig?

Anonymous poster hash: 307a3...f88

[AnonymBruker]

Du betaler det meste.

Du lager de fleste middager.

Hva gjør han?

Ser virkelig ikke hvorfor du skulle forsette å bo sammen med denne mannen.

Anonymous poster hash: d9cff...020

[Kittykat]

Hva du bruker dine penger på er din sak. Men jeg kan forstå samboeren din siden jeg tolker det dithen at dere ikke har/har hatt det så lett økonomisk. Men oppførselen hans er ikke akseptabel. Han MÅ søke hjelp og det nå. Jeg hadde ikke spurt om han kunne gjort det, jeg hadde KREVD det, ganske enkelt. Selv om det gikk dårlig forrige gang, betyr ikke at det vil gå like dårlig denne angen.

Du skal ikke finne deg i å bli behandlet som en filledukke og jeg synes at du skal forlange at han søker hjelp til dette. Hadde dette vært meg så hadde ikke jeg funnet meg i noe annet. Enten skulle han gått og fått hjelp eller så kunne han ha sagt bye-bye til meg for alltid.