Et potensielt sårt bryllup i vente...

[Selma1984]

Dette blir et litt rotete innlegg, mange faktorer som spiller inn!

Jeg og forloveden min skal gifte oss om ca et år, og selv om jeg gjerne ønsker det, er det ikke alle hjerter som gleder seg.

Foreldrene mine skilte lag på dramatisk vis for 3 år siden, og siden da har de ikke snakket sammen eller møttes. Min mor uttrykker et voldsomt har overfor faren min, og har ikke kommet over bruddet i det hele tatt. Så fort han nevnes blir hun mørk i øynene og helt stille og passiv. Det er helt tydelig at hun sliter. Far derimot, bor i utlandet med ny kone og er 100% virkelighetsfjern og skjønner ikke hvorfor noen sitter og er såra, 3 år etter bruddet.

Min forlovelse og kommende bryllup er et tilsynelatende sårt tema for mamma. Da vi fortalte om forlovelsen var det en veldig laber reaksjon. Da vi bestilte lokalet og kirken ble hun imidlertid veldig ivrig og ville være vertinne for bryllupshelgen der hun stiller sitt hus til disposisjon for gjester etc - dette var altså hennes forslag. Hun la planer sammen med meg, og det var veldig koselig å gjøre dette sammen med henne.

Men nå... Nå vil hun ikke høre om bryllupet, selv om jeg selv aldri tar det opp som tema. Jeg snakket med henne her om dagen, og hun bare "å gud, nå må jeg treffe han om et år!"

Jeg vil så gjerne ha denne bryllupsfesten, invitere mange og få en skikkelig fin dag sammen med venner og familie. Men jeg er splitta!

Vil jeg virkelig ha en fest der jeg vet at mamma sitter og mistrives pga pappa?

Skal jeg tenke at dette er voksne mennesker som faktisk kan skjerpe seg denne ene dagen for min skyld, eller er det egoistisk?

Skal jeg utsette familien min for en potensielt klein fest?

Eller skal jeg stole på at ting ordner seg og at folk klarer å oppføre seg?

Det skal nevnes at pappa er skikkelig uforutsigbar og kan finne på å si utenkelige ting. Jeg kan virkelig se for meg talen hans, og mamma som sitter der og stirrer tomt foran seg :S Neineinei....

Jeg sitter iallefall med blandede følelser innfor bryllupet, det skal sies!!

Noen tanker...?

[Gjest Malanthor]

"Skal jeg tenke at dette er voksne mennesker som faktisk kan skjerpe seg denne ene dagen for min skyld, eller er det egoistisk?"

Du burde kunne forvente at de klarer og kontrollere seg en enkelt dag. Moren din kan da bare holde seg på andre siden av rommet hvis nødvendig. De trenger ikke og utveksle et eneste ord med hverandre.

Kan kanskje være lurt og snakke med begge parter på forhånd og gjøre det klart hva slags atferd du forventer og at du ikke ønsker at dagen din skal bli ødelagt på grunn av noe tullball!

[ekkoet]

Det er ikke så lett å ta stililng til ting når man ikke kjenner detaljer i situasjonen, men utfra det du skriver:

-Du ønsker å ha begge her denne dagen.

-Faren din er reist fra landet, du har mindre kontakt med ham enn din mor

-Bruddet deres var dramatisk. Det er tydelig at din mor har tatt det tyngre enn ham. Jeg leser mellom linjene at han har såret henne mer enn motsatt. Det trenger ikke å stemme, bare min antagelse.

-Du omtaler din far som 100% virkelighetsfjern, uforutsigbar og kan si utenkelige ting. Det høres egentlig ikke ut som du synes allverden om hans oppførsel, men jeg skjønner samtidig at du vil ha ham tilstede.

Om du hadde tatt din far for deg og lagt ned noen "regler" for hvilken oppførsel du forventer fra han denne dagen, kunne det fungert? Og at du formidlet dette til din mor slik at hun skjønte at du er i hennes hjørne på dette?

Endret 3. juli 2014 av ekkoet

[SiMa]

Hvilke alternativer ser du for deg? Å la være å invitere faren din? Moren din? Lite bryllup med bare dere og forlovere?

Jeg synes du kan forvente at de oppfører seg som voksne og setter sine egne vonde følelser til side den ene dagen. Og de trenger slett ikke si ett ord til hverandre. Et godt råd er å si klart fra hva du forventer av dem, både i forhold til din fars tale og din mors oppførsel. Det er for eksempel helt unødvendig av han å trekke frem hvor lykkelig han er med sine nye kone, eller over hodet nevne henne. Han trenger heller ikke forstå hvorfor din mor fortsatt er såret etter tre år, men han bør respektere og ta hensyn til det.

En fordel med mange gjester er at det da ikke vil være så tydelig hvis dine foreldre ikke snakker med hverandre.

Et år er ganske lenge, er det noen mulighet for at foreldrene dine kan rense luften før bryllupet? Kanskje det vil hjelpe moren din litt hvis hun (overfor faren din) får sette ord på all skuffelsen, sinnet, sjalusien, frustrasjonen og følelsene hun sitter med.

[AnonymBruker]

Jeg synes faktisk moren din er veldig egoistisk her. Om faren din generelt er "virkelighetsfjern" er det ikke det som er problemet her. De er skilt og det er flere år siden - det er helt naturlig at man går videre med livet, selv om man virker kald og distansert for parten som ikke klarer å komme seg videre.

Det at moren din velger å dyrke denne sorgen og la det gå utover deg synes jeg er vanvittig dårlig. Enhver god mor klarer i det minste å late som hun er glad på barnas vegne og ikke skape dårlig stemning.

Ikke bare er det flere år siden de ble skilt, bryllupet er ett helt år unna. Reaksjonen skal da ikke bli "herregud jeg må treffe ham om et år", den naturlige reaksjonen er "ok, jeg må treffe ham igjen, det ville skje en dag uansett, men jeg har et helt år på meg til å arbeide med tankene mine og endelig legge dette bak meg".

Jeg ville faktisk sagt ifra til henne. Si at du forstår det er trist men det må gå an å feire andres lykke likevel. Det virker som hun faktisk burde snakke med en profesjonell og få hjelp til å bearbeide det hele og komme seg videre med livet.

Deretter kan du ta kontakt med faren din og si at du vil dette skal bli en hyggelig dag og håper de begge anstrenger seg for å få den beste festen som er mulig.

Anonymous poster hash: d90a5...900

[AnonymBruker]

Moren din er utrolig egoistisk.

Bitterheten hennes går ikke kun over henne selv, men til og med hennes familie. Hun må skjerpe seg.

Jeg hadde sagt det som var. At du skal gifte deg, men at du ikke klarer å glede deg pga henne.

Hun må kunne takle å være på samme sted som ham i 1 dag, for din del.

Hadde spurt henne om hun ønsker å være bitter resten av livet eller prøve å gjøre noe med det. Ingen andre kan hjelpe henne, det må hun gjøre selv.

Anonymous poster hash: ce351...675

[Selma1984]

Wow, tusen takk for mange fine svar til ettertanke Det bekrefter litt det jeg har følt på, at man bør kunne forvente at voksne mennesker skjerper seg for 1 dag. Moren min har ikke kommet et eneste steg videre i denne prosessen, ettersom hun fremdeles er på denne måten. Hun må ordne opp i det, men det gjør vondt at jeg ikke kan hjelpe henne så mye med det - det er opp til henne!

Jeg får snakke med henne, og legge strenge regler for pappa.

Igjen, takk for svar! Dette har gnagd meg siden forlovelsen. Det føles ekstremt egoistisk, men denne dustete skilsmissen har ødelagt en del av gleden jeg bør føle overfor innholdet i mitt eget liv.

[Rosalie]

Godt voksne personer skal da fint kunne omgås en gang i blant så lang tid etter brudd, samme hvor vondt bruddet var (snakker da naturligvis ikke om forhold der den ene mishandlet den andre).

Be mora di om å skjerpe seg, ellers så blir hun ikke bedt.

[Strandloppa]

Bare et tips; på familievernkontoret kan du få time (alle slags typer familier kan få time der) så kan du lufte bekymringene dine for en av de veilederne der. De har sikkert ganske konkrete tips om hva du kan gjøre, og kanskje du også kan få med deg moren din dit så kan dere snakke litt om forventninger og forutsetninger sammen.

Kanskje et teit forslag fra min side, men noen ganger hjelper det veldig å snakke med en person som står helt utenfor situasjonen. (Og det er gratis)

Og det høres ut som moren din har det ganske vondt, og det er jo uansett leit. Og det er din dag og du fortjener det beste du ønsker deg, og det kan hende moren din opplever det som kjempetrist hvis hun i ettertid forstår at hun har gjort det vanskeligere for deg, uten å helt skjønne det i den situasjonen hun befinner seg i akkurat nå.

Masse lykke til og gratulerer med bryllup <3