Flere som venter på et frieri snart… Men..

[AnonymBruker]

Med en mann som aldri får ut fingeren? Dere som ønsker å gifte dere, hvor lenge har dere "venta"? Noen som tok saken i egne hender? Kan jo ikke "sitte på gresset" og vente for evig og alltid.

Litt nysgjerrig på å høre hva dere har å si..

Anonymous poster hash: 1e41b...398

[AnonymBruker]

Jeg venta. Og venta og venta. Mannen min syns ikke deg er så viktig å gifte seg, trenger ikke papir på at han elsker meg, men jeg drømmer om bryllup.

Så jeg tok saken i egne hender, fikk hjelp av kommentatoren under sending av favotittsporten hans, og spørsmålet ble stilt mens han så på direktesendingen.

Jeg fikk ja :-)

Anonymous poster hash: 7b925...b51

[Tilim]

Jeg og samboeren hadde en prat om det å gifte seg for kanskje fem år siden, og da var vi begge enige om at det var ikke noe interessant og ikke noe vi behøvde.

I ettertid har vi kjøpt hus og fått ett (snart to) barn sammen, og selv om vi nesten kan regnes som gift å være så har det fortsatt ikke skjedd noe, selv om jeg har ombestemt meg og vil gjerne ha statusen uten et svært bryllup og masse dill.

Vi har vært litt innom om at det hadde jo vært greit å være gift, kan jo bare gjøre det kjempeenkelt og sånt. Da er det som regel jeg som har ymta frempå for å få i gang samtalen, men tror ikke han tar hintet.

Nå har vi vært sammen i ti år til høsten, samboere i fem av de.

Jeg KAN jo håpe på at han tar steget på årsdagen vår, men tviler veldig.. Har liksom ikke lyst til å ta steget selv, er liksom mannen som skal gjøre det :3

[AnonymBruker]

Jeg venta. Og venta og venta. Mannen min syns ikke deg er så viktig å gifte seg, trenger ikke papir på at han elsker meg, men jeg drømmer om bryllup.

Så jeg tok saken i egne hender, fikk hjelp av kommentatoren under sending av favotittsporten hans, og spørsmålet ble stilt mens han så på direktesendingen.

Jeg fikk ja :-)

Anonymous poster hash: 7b925...b51

Stilig!! Da er det håp for meg også da!? hehe..

Ønsker ikke å ha et stort, flott bryllup, men syns det er en fin, symbolsk handling om at man tar forholdet til neste steg.. Ønsker jo å gifte meg med mannen i mitt liv!

-TS.

Anonymous poster hash: 1e41b...398

[Tilim]

Må bare legge til at alle på jobben hans kaller meg for "kona", og at han sier at han syns det er litt rart, for jeg ER jo ikke kona hans.

THEN MAKE ME!

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren hadde en prat om det å gifte seg for kanskje fem år siden, og da var vi begge enige om at det var ikke noe interessant og ikke noe vi behøvde.

I ettertid har vi kjøpt hus og fått ett (snart to) barn sammen, og selv om vi nesten kan regnes som gift å være så har det fortsatt ikke skjedd noe, selv om jeg har ombestemt meg og vil gjerne ha statusen uten et svært bryllup og masse dill.

Vi har vært litt innom om at det hadde jo vært greit å være gift, kan jo bare gjøre det kjempeenkelt og sånt. Da er det som regel jeg som har ymta frempå for å få i gang samtalen, men tror ikke han tar hintet.

Nå har vi vært sammen i ti år til høsten, samboere i fem av de.

Jeg KAN jo håpe på at han tar steget på årsdagen vår, men tviler veldig.. Har liksom ikke lyst til å ta steget selv, er liksom mannen som skal gjøre det :3

Man er jo like mye bundet når man får barn, så da ser jeg jo ikke "problemet" med å like greit gifte seg Huff, mannfolk er ikke flinke til å ta hint. Har prøvd meg på et "nesten-frieri" men jeg tror heller ikke han skjønte det…. ;-/ Trenger jo ikke koste masse penger å gifte seg. Min samboer sier han syns det virker så stress å gifte seg, pga. alt styret. Men jeg har jo sagt at jeg ikke trenger det.

Er jo mannen som skal fri da, enig der..

-TS.

Anonymous poster hash: 1e41b...398

[AnonymBruker]

Må bare legge til at alle på jobben hans kaller meg for "kona", og at han sier at han syns det er litt rart, for jeg ER jo ikke kona hans.

THEN MAKE ME!

Haha, herregud…. Da får han gjøre noe med det da ;-)

TS

Anonymous poster hash: 1e41b...398

[Løvefrøken]

Jeg er klar for å gifte meg... Men når han ikke føler seg klar for å fri, så tør ikke jeg heller... Vi er kommet inn i en ond sirkel om han tenker likedan... Men jeg trenger snart den bekreftelsen på at han virkelig vil være sammen med meg resten av livet...

[AnonymBruker]

Hvor lenge har forholdet vart? Bor dere sammen?

Det viktigste er jo at man vet fra starten hvorvidt han vil gifte seg overhodet. Og etter et år synes jeg det er greit å diskutere hva fremtiden bringer - dvs. hvordan han ser for seg årene fremover.

Jeg er ikke interessert i samboerskap uten ekteskap, og dermed tvinger spm. seg frem selv. Dvs. hvis vi skal bo sammen, skal vi gifte oss.
Dersom man tillater seg å bli samboere og bor sammen år etter år så får han jo hele pakken uten forpliktelsene så det er ikke noen grunn til at han skulle ville det...

Anonymous poster hash: eb61d...33d

[AnonymBruker]

Jeg er klar for å gifte meg... Men når han ikke føler seg klar for å fri, så tør ikke jeg heller... Vi er kommet inn i en ond sirkel om han tenker likedan... Men jeg trenger snart den bekreftelsen på at han virkelig vil være sammen med meg resten av livet...

Typisk hvis det skjer ;/ De er ikke alltid så lette å lese..

Jeg også. Man vil jo føle seg elsket, og noen ganger så trengs det en bekreftelse på at "jeg vil dele livet mitt med deg". Praktisk er det jo også, du slipper alt papirarbeidet…..

TS

Anonymous poster hash: 1e41b...398

[Tilim]

Man er jo like mye bundet når man får barn, så da ser jeg jo ikke "problemet" med å like greit gifte seg Huff, mannfolk er ikke flinke til å ta hint. Har prøvd meg på et "nesten-frieri" men jeg tror heller ikke han skjønte det…. ;-/ Trenger jo ikke koste masse penger å gifte seg. Min samboer sier han syns det virker så stress å gifte seg, pga. alt styret. Men jeg har jo sagt at jeg ikke trenger det.

Er jo mannen som skal fri da, enig der..

-TS.

Anonymous poster hash: 1e41b...398

Ja, vi er jo i teorien gift, selv om vi ikke har det på noe papir noe sted.

Jeg har aldri vært jenta som har drømt og fantasert om det store bryllupet siden jeg var ti, aldri brydd meg noe særlig, men nå som vi er voksne og har alt dette sammen og tilsynelatende kommer til å holde sammen og, så syns vi gjerne kan ta den helt ut med giftemål, gjerne uten svær seremoni.

For min del kan vi bare skrive under på papirene og spise middag etterpå, vil bare ha det på papiret, for det gir jo en ekstra trygghet om det skulle skje noe med en av oss, når det kommer til arv og slikt. (Føler jeg hvertfall, er ikke helt sikker på disse reglene..)

[AnonymBruker]

Hvor lenge har forholdet vart? Bor dere sammen?

Det viktigste er jo at man vet fra starten hvorvidt han vil gifte seg overhodet. Og etter et år synes jeg det er greit å diskutere hva fremtiden bringer - dvs. hvordan han ser for seg årene fremover.

Jeg er ikke interessert i samboerskap uten ekteskap, og dermed tvinger spm. seg frem selv. Dvs. hvis vi skal bo sammen, skal vi gifte oss.

Dersom man tillater seg å bli samboere og bor sammen år etter år så får han jo hele pakken uten forpliktelsene så det er ikke noen grunn til at han skulle ville det...

Anonymous poster hash: eb61d...33d

Bodd sammen i 8 år.

Nå føler jeg han burde få fingeren ut, og han har sagt at han vil gifte seg, men ikke enda.. Dette har han sagt i noen år nå. Har gitt han "fri bane" og sagt at han er mannen jeg kunne tenkt meg å gifte meg med, og at det er noe jeg ønsker.

Men det blir fnyst bort, og får som svar : "Må du ikke mase så hele tida"

Jeg pleier aldri å mase.. Tør jo så vidt å nevne bryllup, før jeg får høre det.

Han burde da være glad jeg i det minste harl lyst til å gifte meg. Han er heldig, syns jeg.

Nevnte for han at mange blir enige om å bare gifte seg, uten at den ene fri, og jeg krever ikke en stor diamantring, men det ble også avblåst..

Anonymous poster hash: 1e41b...398

[AnonymBruker]

Her har han snakket om ekteskap flere ganger, men han frir ikke. Han kommer med små kommentarer som f. eks. "Jeg vil gå på livets vei med deg, vil du det?" og "Du skal være min for alltid, ikkesant?" Kanskje han tror at han har fridd allerede?

Jeg hadde nettopp bursdag, og fikk en diamantring, men ikke noe frieri? Var i butikken etterpå for å ta den inn, den var litt stor, og fant da ut at ringen selges som "frierring". Men fri gjorde han altså ikke Han trenger ikke gå ned på kne eller noe, men det hadde jo vært kjekt å kunne svare ja...

Jeg vil gjerne være gift, men har ikke noe lyst på et stort bryllup. Kunne gjerne tatt det på et kontor med middag etterpå. Dette vet han, og han vil heller ikke gjøre noe stort ut av det.

Anonymous poster hash: 6d0b5...764

[AnonymBruker]

Her har han snakket om ekteskap flere ganger, men han frir ikke. Han kommer med små kommentarer som f. eks. "Jeg vil gå på livets vei med deg, vil du det?" og "Du skal være min for alltid, ikkesant?" Kanskje han tror at han har fridd allerede?

Jeg hadde nettopp bursdag, og fikk en diamantring, men ikke noe frieri? Var i butikken etterpå for å ta den inn, den var litt stor, og fant da ut at ringen selges som "frierring". Men fri gjorde han altså ikke Han trenger ikke gå ned på kne eller noe, men det hadde jo vært kjekt å kunne svare ja...

Jeg vil gjerne være gift, men har ikke noe lyst på et stort bryllup. Kunne gjerne tatt det på et kontor med middag etterpå. Dette vet han, og han vil heller ikke gjøre noe stort ut av det.

Anonymous poster hash: 6d0b5...764

Merkelige de mannfolkene altså…. Hva er det de er så redde for?

Fortell han: " Visste du at jeg går med en frierring på fingeren?" Se hva han sier.. Hehe

TS

Anonymous poster hash: 1e41b...398

[AnonymBruker]

Bodd sammen i 8 år.

Nå føler jeg han burde få fingeren ut, og han har sagt at han vil gifte seg, men ikke enda.. Dette har han sagt i noen år nå. Har gitt han "fri bane" og sagt at han er mannen jeg kunne tenkt meg å gifte meg med, og at det er noe jeg ønsker.

Men det blir fnyst bort, og får som svar : "Må du ikke mase så hele tida"

Jeg pleier aldri å mase.. Tør jo så vidt å nevne bryllup, før jeg får høre det.

Han burde da være glad jeg i det minste harl lyst til å gifte meg. Han er heldig, syns jeg.

Nevnte for han at mange blir enige om å bare gifte seg, uten at den ene fri, og jeg krever ikke en stor diamantring, men det ble også avblåst..

Anonymous poster hash: 1e41b...398

Det kommer an på hvor viktig ekteskap er for deg, men hvis det er viktig ville jeg tatt det opp. Dvs. dersom han har hatt mange sjanser til å fri og det er lenge siden dere startet å snakke om det.

Det er jo ikke "mas", det er en legitim reaksjon. Du skal ikke stresse over å skremme ham vekk, dersom han vil ha deg er det jo ikke noe problem. Du kan rett og slett si at ettersom du ikke trenger dyr ring eller stort bryllup, er det ingen ting som står i veien.

Anonymous poster hash: eb61d...33d

[AnonymBruker]

Jeg ga beskjed allerede tidlig i forholdet at ekteskap var viktig for meg og at det var uaktuelt å bo sammen i årevis før vi formaliserte forholdet. Barn er også utelukket før vi er gift.

Anonymous poster hash: f5e93...ceb

[AnonymBruker]

Hvor passive er dere egentlig? Har dere faktisk satt dere ned med mannen og sagt rett ut jeg vil gifte meg med deg og jeg ønsker at det skjer innen X antall år? Han må jo gjerne fri i tillegg, men å ta en så passiv holdning til noe livsforandrende er helt bak mål. Når dere har snakket om at han skal fri har dere snakket noe om tidshorisont? Hvis dere skal gifte dere bør dere jo minimum kunne snakke om slikt. En mann som snor seg unna og ikke vil gi en tidshorisont er ikke interessert i å gifte seg i mine øyne.

Anonymous poster hash: 64bb0...3f3

[AnonymBruker]

Hvor passive er dere egentlig? Har dere faktisk satt dere ned med mannen og sagt rett ut jeg vil gifte meg med deg og jeg ønsker at det skjer innen X antall år? Han må jo gjerne fri i tillegg, men å ta en så passiv holdning til noe livsforandrende er helt bak mål. Når dere har snakket om at han skal fri har dere snakket noe om tidshorisont? Hvis dere skal gifte dere bør dere jo minimum kunne snakke om slikt. En mann som snor seg unna og ikke vil gi en tidshorisont er ikke interessert i å gifte seg i mine øyne.

Anonymous poster hash: 64bb0...3f3

Helt enig i dette.

Veldig mange kvinner som ender opp single i 30årene er det fordi de har kastet bort år etter år i et forhold som ikke går noe sted. Sjansen vokser for hvert år for at man kaster bort sine mest attraktive og fruktbare år, og det er spesielt ille dersom man blir forlatt for noen han synes er bedre - eller yngre.

Selv om det er surt har man faktisk ansvar for sin egen tid. Dersom man er kone for ham i et samboerskap uten å stille noen krav, hvorfor skulle han endre på det?

Jeg må vite fra startfasen at ekteskap og barn er noe han vil ha i fremtiden, og vil vite etter ett år at vi er på samme side og planlegger en fremtid sammen. Flere år uten frieri hadde jeg ikke akseptert, dette er mine tyveår og jeg gir dem ikke bort uten noe å vise til.

Anonymous poster hash: eb61d...33d

[Gjest Hedra]

Jeg venter på spørsmålet. Vi har snakket om det flere ganger og begge vil gjerne gifte oss, men han er ikke den raskeste

Han har sagt han vil finne på noe uventet så jeg nevner det ikke mer. Dvs ut året. Etter det skal jeg ha en samboerkontrakt ihvertfall. Jeg lever ikke bladløst. Så dum er jeg ikke

[AnonymBruker]

Det kommer an på hvor viktig ekteskap er for deg, men hvis det er viktig ville jeg tatt det opp. Dvs. dersom han har hatt mange sjanser til å fri og det er lenge siden dere startet å snakke om det.

Det er jo ikke "mas", det er en legitim reaksjon. Du skal ikke stresse over å skremme ham vekk, dersom han vil ha deg er det jo ikke noe problem. Du kan rett og slett si at ettersom du ikke trenger dyr ring eller stort bryllup, er det ingen ting som står i veien.

Anonymous poster hash: eb61d...33d

For meg er det viktig, men har ikke et konservativt syn på det, og det har han visst om ei god stund. Men jeg føler jeg ikke blir tatt på alvor ;-/ Ganske trist.. Vi har også et felles barn. Merkelig at de kan binde seg til noe slikt, men ikke gifte seg. Menn er rare! Jeg synes heller ikke det noen grunn til å gå fra en person fordi han/hun ikke vil gifte seg. Vi har et fint forhold og er glade i hverandre. Føler ikke det er grunn nok.

Men hva er egentlig problemet med å gifte seg da? Han har aldri sagt at han IKKE vil gifte seg, men vil vente.

Nå har jeg søren meg venta i 8 år.

Begynner jo å lure litt… Hva kan jeg si til han? Trenger litt seriøse råd fra noen kloke her.

TS

Anonymous poster hash: 1e41b...398