Barn som skal bestemme alt under lek.

[AnonymBruker]

Det er ei jente i bhg til sønnen min, som bestemmer alt under lek. Sønnen min sier ikke stort å leker med, men ser at han prøver å bestemme litt. Blir fort nedstemt og jenta er igang igjen. Får litt vondt av han. Når de er sammen på fritiden prøver hun å bestemme når han skal drikke, hva han skal leke med osv, men da sier jo moren hennes ifra. Men dette er sikkert vanlig? De er jo sammen hele tiden, så det er vel greit for han da?

Anonymous poster hash: fe225...29b

[Gjest Snuttepi]

Ikke uvanlig. Min stedatter er slik. Når jeg hører at hun styrer på stopper jeg henne, og sier at det andre barnet selv skal bestemme hva det skal gjøre, eller at det nå er noen andres tur til å bestemme. Det har fungert godt, og hun dirigerer mindre nå enn tidligere.

Jeg synes du skal stoppe denne jenta når du hører at hun dirigerer din sønn, med mindre hennes mor gjør det. Ikke uvennlig eller hardt, men tydelig. "Det kan ikke du bestemme, det er Ole selv som bestemmer når han skal drikke". Min erfaring er at det fungerer enda bedre hvis andre voksne enn barnets foreldre også sier ifra.

[Gjest Magdalene]

Akkurat slik er datteren min.

I bhg sier de at det ikke er noe problem, da de som ikke liker å bli styrt sier i fra, mens de som syns det er helt greit er med på leken.

Noen er jo mer sjefene av natur, mens andre er mer unseelige. Slik er det jo også blandt voksne.

Endret 3. juli 2014 av Magdalene

[AnonymBruker]

Det rare er at de ofte blir sånn som voksne også. Alle barndomsvennene mine som var sånn som barn, er fremdeles sånne.

Anonymous poster hash: b835f...d06

[AnonymBruker]

Akkurat slik er datteren min.

I bhg sier de at det ikke er noe problem, da de som ikke liker å bli styrt sier i fra, mens de som syns det er helt greit er med på leken.

Noen er jo mer sjefene av natur, mens andre er mer unseelige. Slik er det jo også blandt voksne.

Det er en vanlig personlighetsbrist. Og de fleste barna sier nok fra mens de sjenerte lider under hennes tyrrani. Litt urovekkende at de voksne ikke tar tak i henne, for det er ofte ikke langt fra sjefing til mobbing.

Men jeg går ut fra at dere foreldre jobber hardt og målrettet med å lukke slike utakter ut av barnet.

TS: du må nesten si fra til sønnen din og at det er greitt å si fra. Om han er en 3-4 ville jeg tatt en prat om grensesetting i vennskap med han (dere er sikkert godt i gang og har snakket om uønsket oppmerksomhet fra barn/voksne og håndtering av slikt).

Og så er det greitt å korrigere oppførselen hennes om hun er på besøk alene.

Anonymous poster hash: 17ed3...b2d

[AnonymBruker]

Akkurat slik er datteren min.

I bhg sier de at det ikke er noe problem, da de som ikke liker å bli styrt sier i fra, mens de som syns det er helt greit er med på leken.

Noen er jo mer sjefene av natur, mens andre er mer unseelige. Slik er det jo også blandt voksne.

Ansvarsfraskrivelse fra barnehagen sin side. Det er ikke alle unger som tør si fra.

Anonymous poster hash: 1ff63...ee7

[Gjest Magdalene]

Ansvarsfraskrivelse fra barnehagen sin side. Det er ikke alle unger som tør si fra.

Anonymous poster hash: 1ff63...ee7

Jeg skrev da ikke noe om personalet i bhg korrigere eller ikke. Snakk om å trekke konklusjoner.

Jeg skrev bare at det er normalt, og at unger er forskjellig.

[AnonymBruker]

Jeg skrev da ikke noe om personalet i bhg korrigere eller ikke. Snakk om å trekke konklusjoner.

Jeg skrev bare at det er normalt, og at unger er forskjellig.

"I bhg sier de at det ikke er noe problem" skrev du. Da høres det slett ikke ut som de tar tak i dette.

Anonymous poster hash: 1ff63...ee7

[Gjest Magdalene]

"I bhg sier de at det ikke er noe problem" skrev du. Da høres det slett ikke ut som de tar tak i dette.

Anonymous poster hash: 1ff63...ee7

Ting trenger da ikke være et problem til tross for at det er behov for korrigering i enkelte tilfeller.

[AnonymBruker]

Akkurat slik er datteren min.

I bhg sier de at det ikke er noe problem, da de som ikke liker å bli styrt sier i fra, mens de som syns det er helt greit er med på leken.

Noen er jo mer sjefene av natur, mens andre er mer unseelige. Slik er det jo også blandt voksne.

Du glemte de som er med på leken men ikke klarer/tør å si ifra?

Jeg var et sånt barn. Andre styrte og bestemte og kontrollerte alt, og jeg fant meg i alt, og det var ikke alltid like greit...

Sliter som voksen også ... noen ting burde bli tatt tak i som barn.

Anonymous poster hash: 2069c...650

[AnonymBruker]

Datteren min er også en slik som sjefer i leken. Jeg sier fra til henne og jeg sier også til andre foreldre at de gjerne må si fra (hun hører ofte bedre etter når andre enn meg snakker til henne).

Hun har god sosial kompetanse og leker fint, flink til å både dele og å inkludere, men dette med sjefingen plager meg endel. Heldigvis har hun begynt å begrense seg og ikke sjefe så mye.

Anonymous poster hash: 5925e...888

[AnonymBruker]

Du glemte de som er med på leken men ikke klarer/tør å si ifra?

Jeg var et sånt barn. Andre styrte og bestemte og kontrollerte alt, og jeg fant meg i alt, og det var ikke alltid like greit...

Sliter som voksen også ... noen ting burde bli tatt tak i som barn.

Anonymous poster hash: 2069c...650

Jeg er enig med deg og det er kanskje det som bekymrer meg mest med min datter: Nettopp at de som er yngre, som snakker mindre og som er sjenerte ikke sier fra. Derfor er jeg også veldig obs på dette.

Å finne seg i noe er ikke alltid ensbetydende med at man liker det. Kanskje man bare finner seg i det fordi man ikke ser andre valg eller løsninger, og da må vi voksne hjelpe til og styre leken inn på rett spor igjen.

#11

Anonymous poster hash: 5925e...888

[AnonymBruker]

Jeg tenker at, i tillegg til å dempe og korrigere den sjefete så kan kanskje den beskjedne også korrigeres ved å hjelpe de til å si mer fra og å ta mer plass...

Anonymous poster hash: 42347...98e