Er i et dårlig forhold, så møter jeg "Mr. Right"...

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å gjøre dette kort.
Han jeg er sammen med, jeg er veldig glad i han, men verken jeg eller andre skjønner hvorfor. Greia er at han aldri gjør noe sammen med meg, og de få gangene vi skulle ha gått ut sammen å gjort noe, så har han ikke kommet hjem tidlig nok for at vi kunne dratt ut..

Han jeg er sammen med jobber svart, er innblandet i et miljø med salg av hasj (Jeg bruker det ikke selv og er ikke for legalisering av det i Norge) så det var en stor nedtur for meg da vi ble sammen at han holdt på med slik, og når han i tillegg ikke klarer å sette av tid til meg engang - Vise meg at jeg betyr noe - Være god mot meg... Han har fått meg til å føle meg skikkelig elendig, og jeg har bare holdt ut

Så møter jeg en som er så mye mer lik meg, med tanke på hva han liker å gjøre og planer for livet sitt som han ønsker å oppnå... En som er interessert i å finne på ting, opplevelser (trenger ikke være sånn hoppe i fallskjerm hver dag, men dere skjønner kanskje greia, enkelte folk liker bedre å gjøre ting med kjæresten sin osv)..

Hele tiden går jeg å tenker på om jeg skal gjøre det slutt, og heler bare se hva som kan skje mellom meg og han "Mr right".... Men jeg har vel en slags illusjon i hodet mitt over hvordan jeg skulle ønske ting kunne blitt bedre mellom meg å han jeg er sammen med... Så da tør jeg ikke å gå fra han, tør ikke se om jeg kunne fått et bedre liv....

Hvordan ordner jeg denne smørja her? Tror dere som magefølelsen min; at det er best for alle parter at jeg hadde gått fra han jeg er sammen med, selvom følelsene mine kan skrike ut at det må jeg ikke gjøre?!

Anonymous poster hash: ff6d5...1f1

[Amarinda]

Hvis du ikke skjønner hvorfor du er sammen med kjæresten din, da gjør du det slutt. Da står du også fritt til å flørte med andre som du selv vil.

[AnonymBruker]

Hvis du ikke skjønner hvorfor du er sammen med kjæresten din, da gjør du det slutt. Da står du også fritt til å flørte med andre som du selv vil.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er sammen med han når jeg ikke "får" det jeg så gjerne skulle hatt i et forhold, for meg er det veldig viktig å føle meg sett, satt pris på osv, men de behovene får jeg ikke dekt, også møter jeg en som kunne gjort alt så mye bedre, lettere......

Takk for svar

Anonymous poster hash: d9fc0...585

[Amarinda]

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er sammen med han når jeg ikke "får" det jeg så gjerne skulle hatt i et forhold, for meg er det veldig viktig å føle meg sett, satt pris på osv, men de behovene får jeg ikke dekt, også møter jeg en som kunne gjort alt så mye bedre, lettere......

Takk for svar

Anonymous poster hash: d9fc0...585

Hvis dere har prøvd å gjøre noe med problemet og det ikke har skjedd noe, tror jeg ikke det er så mye håp for at forholdet ditt skal forandre seg.

[AnonymBruker]

Hvis dere har prøvd å gjøre noe med problemet og det ikke har skjedd noe, tror jeg ikke det er så mye håp for at forholdet ditt skal forandre seg.

Hmm sant nok det Jeg har virkelig prøvd alt i forholdet vårt for å få det bedre, men det er jo kjent det at det må være 2 i et forhold som vil noe om det skal bli bedre, og han har jo aldri ordentlig prøvd, som også har vært veldig sårende for meg som har gjort alt jeg kan...

TS

Anonymous poster hash: d9fc0...585

[Mrs Smith]

"Mr Right", hva gjør han så mye bedre?

[Gjest Blomsterert]

Du skriver ikke noe om følelser,men er det sånn at du elsker han du bor med,eller er du forelsket i han nye?

Det har jo litt å si for hvor lett valget er å ta.

Nå er du ikke akkurat i et forhold du ønsker å være uansett. Og jeg tror ikke du skal være redd for at ting brått blir bedre! Dere virker som to ulike personligheter.

Hvis du føler noe for han nye,syns jeg valget bør være lett. Eller lettere.

[Gjest supernova_87]

Jeg tror at mange ganger, ikke bare i situasjoner som denne, men når det gjelder det meste, at man får en slags følelse av at "Nei, jeg blir". At det er feil å velge å gjøre noe, til tross for at du egentlig har mer lyst til å gjennomføre det. Det handler nok om hva man føler er trygt. Det er trygt å bli hos ham du er hos. Du vet hvem han er, hvordan det vil være. Og selv om du håper at det vil bli annerledes, så vil det nok mest sannsynlig ikke forandre seg, men likevel, selv om det ikke forandrer seg, så er det tryggere, mer komfortabelt, å bli. Mange kvinner blir i forhold med destruktive/voldelige menn, selv om man absolutt ikke kan kalle det trygt, men fordi det kjenner de. Mennesker beholder det samme mobilabbonnementet selv om de har hørt om et annet som er billigere. Så mange ting tar man bare ikke tak i, og kanskje det er denne følelsen som skriker ut til deg at du ikke må forlate han du er hos, at du har det greit nok som det er.

Men du sier det jo selv "Han har fått meg til å føle meg skikkelig elendig, og jeg har bare holdt ut"! Man skal ikke være sammen med noen som stort sett får en til å føle seg elendig, det er ikke bra.
For min egen del kunne jeg aldri tenke meg å være sammen med noen som jobber svart, og absolutt ikke som selger hasj. Om dere forblir sammen og en gang i fremtiden får barn, hvilket forbilde vil han være?

Samtidig tror jeg at når man har vært i et forhold over lengre tid vil ting roe seg ned litt, og følelsene vil bli litt mindre 'engasjerte'. Man begynner å tro at alle andre menn er bedre, det der de sier om "Gresset er alltid grønnere på den andre siden" og sånt. Om jeg bare var sammen med han og han så ville ting bli så mye bedre. Du kan ikke vite om "Mr.Right" vil være perfekt for deg, eller at å være sammen med han vil bli så mye bedre. Men uavhengig av hvordan fremtiden din med han vil være, om det kun handlet om å bli, eller singellivet, så tenker jeg at det høres ikke ut som du vil bli.

Du fortjener noen som vil være god mot deg, og vise at han bryr seg om deg. Jeg tror du vet hva du har lyst til å gjøre selv. "Never confuse comfort with happiness"

[AnonymBruker]

Han jobber svart og selger/er innblandet i salg av hasj. Bare det hadde vært nok til at jeg hadde gjort det slutt. Det kan for all det være at han er glad i deg, men det virker ikke som han viser det. Og det er jo veldig viktig for de fleste av oss. Å føle seg elsket og satt pris på av den man er sammen med. Jeg kan ikke si du sier noe positivt om han du er sammen med. Da hadde jeg gjort det slutt. Det er mer enn god nok grunn. Man kan miste selvtilliten og følelsen av at man er verdt noe hvis man er sammen med noen som ikke verdsetter den du er. Hadde det vært meg hadde jeg gjort det slutt, så kan du med god samvittighet bli bedre kjent med han andre. Lykke til

Anonymous poster hash: 4fe20...e3d

[Leini]

Han jobber svart og selger/er innblandet i salg av hasj. Bare det hadde vært nok til at jeg hadde gjort det slutt.

Signerer på den.

Det er ikke alle forhold som er bra, og ikke alle som passer sammen Hva om du 10 år fra nå fortsatt er sammen med typen din, og ting ikke har blitt noe bedre? Skal du da angre på at du ikke kom deg ut av det før det ble unger ut av det? At du ikke fant deg en mann som satte pris på deg og som har samme verdier som deg?

[Gjest brutal_mann]

Bare det at han selger dop er grunn nok tl å forlate denne mannen.

[AnonymBruker]

Jeg var i en lignende situasjon for ca 1 år siden. Var sammen med en som ikke behandlet meg bra, aldri ville finne på noe, ville droppe ut av skolen, holdt på med hasj og annet tull, og jeg hadde mistet følelsene for han. Vi kysset f.eks aldri, og ingenting føltes riktig. Jeg følte vi bare var venner, og vi hadde ihvertfall ikke et romantisk forhold. Men vi hadde vært sammen så lenge (nesten 4 år), så det var der jeg følte meg "trygg".

Så traff jeg en som var stikk motsatt. Han ga meg oppmerksomhet, var intressert i meg og det jeg holdt på med, hjalp meg med lekser, inviterte meg på kino, snakket med meg om alt og ingenting, viste meg respekt og omsorg. Jeg hadde veldig mange tanker i hodet om hva som var riktig. Jeg ville ikke være sammen med han jeg var sammen med, men vi hadde jo en fortid sammen og vi hadde opplevd ting sammen. Men det føltes ikke riktig, og jeg var ikke lykkelig. Jeg var ikke glad engang. Så jeg bestemte meg til slutt for å gjøre det slutt. Det var utrolig vanskelig å gi slipp på den personen du trodde var rett for deg. Men nå i ettertid er det eneste jeg angrer på at jeg ikke gjorde det tidligere. Hvis ikke det føles rett, så ikke fortsett!

Ville bare dele min erfaring, og håper du ser litt likheter i situasjonene våre. Utifra det jeg har lest, så mener jeg absolutt at du burde slå opp. Du kaster bort livet ditt på en fyr som ikke bryr seg, mens personer som han andre du nevner står med åpne armer å venter på deg og kan gi deg noe MYE bedre.

(Og bare for å ha sagt det, jeg og "han nye" lever lykkelig sammen! Kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har hatt det så bra før, og det er helt fantastisk og føle seg elsket, verdsatt og prioritert hver eneste dag)

Anonymous poster hash: e9ef3...122

[AnonymBruker]

Ts her

Tusen hjertelig takk for så mange gode svar!!

Det hjelper noe enormt for meg å lese svarene dere kommer med, og jeg kunne ikke vært mer enig!
Jeg har nok holdt ut for lenge, og nei - det er ikke det et godt kjærlig forhold skal handle om - Å holde ut - jeg har hele tiden kjent på denne vonde følelsen av å holde ut, prøve og prøve... Og det føles ut som jeg står på blanke ark hver jævla gang.

Grunnen til at jeg også har blitt, er denne grunnen:

Jeg tror at mange ganger, ikke bare i situasjoner som denne, men når det gjelder det meste, at man får en slags følelse av at "Nei, jeg blir". At det er feil å velge å gjøre noe, til tross for at du egentlig har mer lyst til å gjennomføre det. Det handler nok om hva man føler er trygt. Det er trygt å bli hos ham du er hos. Du vet hvem han er, hvordan det vil være. Og selv om du håper at det vil bli annerledes, så vil det nok mest sannsynlig ikke forandre seg, men likevel, selv om det ikke forandrer seg, så er det tryggere, mer komfortabelt, å bli. Mange kvinner blir i forhold med destruktive/voldelige menn, selv om man absolutt ikke kan kalle det trygt, men fordi det kjenner de. Mennesker beholder det samme mobilabbonnementet selv om de har hørt om et annet som er billigere. Så mange ting tar man bare ikke tak i, og kanskje det er denne følelsen som skriker ut til deg at du ikke må forlate han du er hos, at du har det greit nok som det er.

Men du sier det jo selv "Han har fått meg til å føle meg skikkelig elendig, og jeg har bare holdt ut"! Man skal ikke være sammen med noen som stort sett får en til å føle seg elendig, det er ikke bra.
For min egen del kunne jeg aldri tenke meg å være sammen med noen som jobber svart, og absolutt ikke som selger hasj. Om dere forblir sammen og en gang i fremtiden får barn, hvilket forbilde vil han være?

Samtidig tror jeg at når man har vært i et forhold over lengre tid vil ting roe seg ned litt, og følelsene vil bli litt mindre 'engasjerte'. Man begynner å tro at alle andre menn er bedre, det der de sier om "Gresset er alltid grønnere på den andre siden" og sånt. Om jeg bare var sammen med han og han så ville ting bli så mye bedre. Du kan ikke vite om "Mr.Right" vil være perfekt for deg, eller at å være sammen med han vil bli så mye bedre. Men uavhengig av hvordan fremtiden din med han vil være, om det kun handlet om å bli, eller singellivet, så tenker jeg at det høres ikke ut som du vil bli.

Du fortjener noen som vil være god mot deg, og vise at han bryr seg om deg. Jeg tror du vet hva du har lyst til å gjøre selv. "Never confuse comfort with happiness"

Jeg har faktisk ikke turt, blitt så dårlig behandlet i forholdet også - at jeg har begynt å tro at jeg ikke kan finne meg en annen.. at jeg er såpass udugelig.

Jeg viste fra dag 1 jeg fikk vite han holdt på med salg av hasj at det ville bare bli verre og verre for meg med tiden, fordi det var aldri noe jeg klarte å akseptere heler.

Bare det at han selger dop er grunn nok tl å forlate denne mannen.

- Ja, jeg er helt fullstendig enig med deg.
Jeg blir forbanna når han skal fortelle meg hva som er så bra med hasj, for jeg blir ikke overbevisst om at det er bra for samfunnet å skulle legalisere det som om det var en alkohol-vare. Kjæresten min har fått psykiske plager av det, blir djevelen selv når han ikke røyker.. Bruker ca 70% av sin tid på alt dette, er ikke rart det føles ut som "rusen blir dama"...

Igjen: Tusen takk for svar! Nå er jeg mer sikker på at jeg skal tørre å satse, å velge et bedre liv for meg selv

- TS

Anonymous poster hash: d9fc0...585

[Gjest brutal_mann]

Tommel opp!

[Gjest supernova_87]

Så bra at du klarer å være ærlig med deg selv om hva du føler! Det kan bli vanskelig å gå ut av dette forholdet, men er det ikke allerede vanskelig å være i det? Utifra ting du skriver høres det ut som at du vil få det bedre uten denne mannen, og kanskje etterhvert sammen med noen andre.

Jeg er helt sikker på at du ikke er udugelig. Du er verdifull, og har mange gode kvaliteter som gjør deg til deg. Jeg har veldig troa på at du kan finne deg en annen, og du har til og med en du har et spesielt godt øye med, som du er interessert i! Og uansett, kjære deg, om du må være alene en stund, er ikke det bedre enn å være med et menneske som får dei til å miste troen på ditt eget verd?

Lykke, lykke til! Håper du har gode venner som kan være der for deg, om det blir vanskelige tider fremover!