Jeg har problemer å glemme en fra fortiden.....

[AnonymBruker]

Jeg ble skikkelig forelsket i en mann for 10 år siden. Han virket veldig interessert ut tilbake. Jeg var veldig ung og dum og blind i forelskelsen. Jeg ville tro at han var så hyggelig som han virket ut som på førsteinntrykket. Plutselig dumpet han meg, og sa at han overhodet ikke var interessert i mer kontakt med meg. Jeg ble kjempelei meg. Han kontaktet meg og sa at han håpet jeg ville finne en annen, noen ganger. Tre år etter kom han tilbake. Og han sa at han egentlig hadde vært interessert i meg hele tiden. Vi traff hveandre, og det samme skjedde igjen. Han dumpet meg, og sa at han overhodet ikke hadde interesse av meg.

Etter dette så har han kontaktet meg noen ganger, men da bare for å fortelle meg at han håper jeg finner en annen mann og så fortelle hvor uinteressert han følte seg. Ganske unødvendig. Siste gang han kontaktet meg var i 2013.

Jeg går fremdeles rundt og lurer å om han egentlig har følelser for meg. For han bor 11 timers kjøretur unna. Men samtidig så lever jeg videre. Men i hodet mitt så kommer jeg aldri ifra at han kan ha følelser for meg selv om han dumpet meg.

Noen andre som har hatt det ganske likt? Eller er jeg utrolig unik som kan sitte å kjenne slike følelser så lenge etter. Fyren oppfører jo seg dust, så skjønner ikke hvorfor jeg ikke kunne slutte å tenke på han.

Anonymous poster hash: 70eae...1f4

[Gjest Snuppi]

Herremin...

For en barnslig oppførsel!

Det beste du kan gjøre er å blokkere og slette ham fra alle sosiale medier, samt mobiltelefon.

Prøv å glemmme hele fyren!

Han er ingenting å samle på.

[AnonymBruker]

Herremin...

For en barnslig oppførsel!

Det beste du kan gjøre er å blokkere og slette ham fra alle sosiale medier, samt mobiltelefon.

Prøv å glemmme hele fyren!

Han er ingenting å samle på.

Trådstarter: Ja, en stund så satt jeg bare å ventet på han. Altså i håp om at han gjerne følte noe for meg. Fremdeles så tenker jeg på han, men han bor ikke i tankene mine lenger, selv om jeg ikke glemmer han. Var en venn av meg som fikk meg til å våkne litt for ikke så lenge siden. En som kjente denne fyren. Han sa : er du klar over hvor mye han fyren har lekt med dine følelser! For en drittsekk han var mot deg!. Du skal være glad hvis du ikke hører mer fra han igjen!. Da våknet jeg mer , og han bodde ikke kontstant i hodet mitt lenger. Men av og til så tenker jeg på om han noensinne vil finne på noe for å få kontakt med meg igjen. Jeg bør bare glemme det hele. Er enig med deg. Rart med denne kjærligheten. Tror jeg ble veldig fortryllet av hva jeg trodde han var. Og motivene hans for å plage meg slik som han har gjort var et grublespørsmål. Jeg trodde han ønsket å psyke meg ned fordi han bor så langt unna meg. Men sier til meg selv.: Våkn opp! Han er ikke noe å tenke på! Den tiden jeg hadde med han føles som kjærlighetsøyeblikk hentet fra en film, men det er den ikke. Det er bare en illusjon som det heter .

Anonymous poster hash: 70eae...1f4

[AnonymBruker]

Han er kanskje gal?

Anonymous poster hash: 86333...7a3

[AnonymBruker]

Han er kanskje gal?

Anonymous poster hash: 86333...7a3

JTrådstarter: a, jeg forstår meg ikke på mannfolk. Det vanlige er at de sier seg plutselig så superinteressert i meg, og viser interesse i høy grad der de kan finne på alt mulig for å treffe meg, for så å vise det motsatte og så komme tilbake og enten ripe opp i det gamle og si seg allikevel uinteressert, for så å forsvinne, for så å dukke opp igjen, og hvis jeg går i fellen der, slik som med han her, så blir jeg dumpet igjen etter å ha værrt sammen igjen. Denne personen her.: han bodde så langt unna at når han kom tilbake så sa han at det var derfor han ble så tåpelig, og så ble han det igjen, og da tror jo jeg at det er samme grunn, og gikk rundt i lang tid å ventet på at han ville snu om. Men i dag så lever jeg videre, men jeg glemmer han ikke helt.

Anonymous poster hash: 70eae...1f4

[Gjest Snuppi]

Trådstarter: Ja, en stund så satt jeg bare å ventet på han. Altså i håp om at han gjerne følte noe for meg. Fremdeles så tenker jeg på han, men han bor ikke i tankene mine lenger, selv om jeg ikke glemmer han. Var en venn av meg som fikk meg til å våkne litt for ikke så lenge siden. En som kjente denne fyren. Han sa : er du klar over hvor mye han fyren har lekt med dine følelser! For en drittsekk han var mot deg!. Du skal være glad hvis du ikke hører mer fra han igjen!. Da våknet jeg mer , og han bodde ikke kontstant i hodet mitt lenger. Men av og til så tenker jeg på om han noensinne vil finne på noe for å få kontakt med meg igjen. Jeg bør bare glemme det hele. Er enig med deg. Rart med denne kjærligheten. Tror jeg ble veldig fortryllet av hva jeg trodde han var. Og motivene hans for å plage meg slik som han har gjort var et grublespørsmål. Jeg trodde han ønsket å psyke meg ned fordi han bor så langt unna meg. Men sier til meg selv.: Våkn opp! Han er ikke noe å tenke på! Den tiden jeg hadde med han føles som kjærlighetsøyeblikk hentet fra en film, men det er den ikke. Det er bare en illusjon som det heter .

Anonymous poster hash: 70eae...1f4

Jeg tror at du skal høre på vennen din som mener at denne mannen er en drittsekk

Han er virkelig ikke noe å tenke på eller verdt din tid.

[Gjest brutal_mann]

Han høres rett og slett ikke helt frisk ut...

[AnonymBruker]

Jeg ble skikkelig forelsket i en mann for 10 år siden. Han virket veldig interessert ut tilbake. Jeg var veldig ung og dum og blind i forelskelsen. Jeg ville tro at han var så hyggelig som han virket ut som på førsteinntrykket. Plutselig dumpet han meg, og sa at han overhodet ikke var interessert i mer kontakt med meg. Jeg ble kjempelei meg. Han kontaktet meg og sa at han håpet jeg ville finne en annen, noen ganger. Tre år etter kom han tilbake. Og han sa at han egentlig hadde vært interessert i meg hele tiden. Vi traff hveandre, og det samme skjedde igjen. Han dumpet meg, og sa at han overhodet ikke hadde interesse av meg.

Etter dette så har han kontaktet meg noen ganger, men da bare for å fortelle meg at han håper jeg finner en annen mann og så fortelle hvor uinteressert han følte seg. Ganske unødvendig. Siste gang han kontaktet meg var i 2013.

Jeg går fremdeles rundt og lurer å om han egentlig har følelser for meg. For han bor 11 timers kjøretur unna. Men samtidig så lever jeg videre. Men i hodet mitt så kommer jeg aldri ifra at han kan ha følelser for meg selv om han dumpet meg.

Noen andre som har hatt det ganske likt? Eller er jeg utrolig unik som kan sitte å kjenne slike følelser så lenge etter. Fyren oppfører jo seg dust, så skjønner ikke hvorfor jeg ikke kunne slutte å tenke på han.

Anonymous poster hash: 70eae...1f4

Har ikke opplevd det selv, men min venninne var forelsket i en mann, og de var sånn av og på sammen i et par år.

Han var mye eldre enn henne og det var mye drama rundt forholdet deres som var av og på i et par år..

Det var åpenlyst der og da at han brukte henne, det sa jeg til henne også og hun forsto det hun og, samtidig som det alltid var et håp om at han ville ha henne tilbake. Det er vel bare slik det er når man forelsker seg veldig i noen. Og jeg støttet henne fordi om jeg ikke ville at hun skulle bli såret.

Viste seg etterpå at han egentlig bodde i Oslo og hadde kone og voksne barn.

Han jobbet på plassen hvor vi bor, og hadde derfor leilighet her. Vi skjønte etterpå at hver gang han gjorde det brått og brutalt slutt, så kom kona hans til byen og skulle være der en stund, og han måtte forsikre seg om at venninnen min kom til å holde seg langt unna.

Hun er ferdig med ham nå, han ringer et par ganger i året, typisk når han er full og sier han egentlig elsker henne og skal gå fra kona og blablabla.. selv om hun er singel sier hun alltid nei, eller lar være å ta telefonen. Men hun sier også at hun var såpass "hekta" på han i så lang tid at hun av og til tenker på ham, og hjertet hopper litt hver gang han ringer.

Jeg tror det tar tid å komme over noen hvis man har vært glad i de lenge, og det at de behandlet en dårlig kan bare gjøre det vanskeligere. Man sitter gjerne med mange ubesvarte spørsmål, og har aldri fått helt greie på hva som egentlig skjedde.

Ta den tida du trenger, men prøv å hold deg unna ham, det virker jo som han ikke er spesiellt snill med deg.

Lykke til

Anonymous poster hash: 3de4f...86e

[Gjest Blomsterert]

Jeg ble skikkelig forelsket i en mann for 10 år siden. Han virket veldig interessert ut tilbake. Jeg var veldig ung og dum og blind i forelskelsen. Jeg ville tro at han var så hyggelig som han virket ut som på førsteinntrykket. Plutselig dumpet han meg, og sa at han overhodet ikke var interessert i mer kontakt med meg. Jeg ble kjempelei meg. Han kontaktet meg og sa at han håpet jeg ville finne en annen, noen ganger. Tre år etter kom han tilbake. Og han sa at han egentlig hadde vært interessert i meg hele tiden. Vi traff hveandre, og det samme skjedde igjen. Han dumpet meg, og sa at han overhodet ikke hadde interesse av meg.

Etter dette så har han kontaktet meg noen ganger, men da bare for å fortelle meg at han håper jeg finner en annen mann og så fortelle hvor uinteressert han følte seg. Ganske unødvendig. Siste gang han kontaktet meg var i 2013.

Jeg går fremdeles rundt og lurer å om han egentlig har følelser for meg. For han bor 11 timers kjøretur unna. Men samtidig så lever jeg videre. Men i hodet mitt så kommer jeg aldri ifra at han kan ha følelser for meg selv om han dumpet meg.

Noen andre som har hatt det ganske likt? Eller er jeg utrolig unik som kan sitte å kjenne slike følelser så lenge etter. Fyren oppfører jo seg dust, så skjønner ikke hvorfor jeg ikke kunne slutte å tenke på han.

Anonymous poster hash: 70eae...1f4

Ok. Han er enten syk eller helt idiot. Han har ikke følelser for deg,og han er virkelig ikke verdt håpet(?)du har. Ikke analyser,tenk eller tro. Forhold deg til det som FAKTISK skjedde!

[AnonymBruker]

Ok. Han er enten syk eller helt idiot. Han har ikke følelser for deg,og han er virkelig ikke verdt håpet(?)du har. Ikke analyser,tenk eller tro. Forhold deg til det som FAKTISK skjedde!

Trådstarter: enig i det. Jeg begynner innimellom å tenke: hvorfor oppfører han seg så styggt mot meg? Er det fordi han bor langt unna meg, og har egentlig følelser for meg? osv. Men samtidig er det så dumt å gå rundt å spekulere. Og hadde han hatt følelser så skulle han ha vist de på en helt annen måte. Det kan virke som om han bare ville ha meg som et utnyttelsesobjekt hvis det passet seg sånn. Viktig å glemme sånnt. Og ja, : jeg våknet mer opp da en venn av meg sa. HAN ER EN DRITTSEKK, VÆR GLAD HVIS DU ER KVITT HAN!. Han påsto at han merket da han pratet med han, at han alltid virket ut som en psykopatisk utspekulert selgertype, og det er sant. Han snakker som en selger, og oppfører seg utrolig råttent. Jeg tillater meg ikke å spekulere på dette mer! . Har ikke lov av meg selv Takk for svar og tips

Anonymous poster hash: 70eae...1f4

[Gjest Blomsterert]

Trådstarter: enig i det. Jeg begynner innimellom å tenke: hvorfor oppfører han seg så styggt mot meg? Er det fordi han bor langt unna meg, og har egentlig følelser for meg? osv. Men samtidig er det så dumt å gå rundt å spekulere. Og hadde han hatt følelser så skulle han ha vist de på en helt annen måte. Det kan virke som om han bare ville ha meg som et utnyttelsesobjekt hvis det passet seg sånn. Viktig å glemme sånnt. Og ja, : jeg våknet mer opp da en venn av meg sa. HAN ER EN DRITTSEKK, VÆR GLAD HVIS DU ER KVITT HAN!. Han påsto at han merket da han pratet med han, at han alltid virket ut som en psykopatisk utspekulert selgertype, og det er sant. Han snakker som en selger, og oppfører seg utrolig råttent. Jeg tillater meg ikke å spekulere på dette mer! . Har ikke lov av meg selv Takk for svar og tips

Anonymous poster hash: 70eae...1f4

Bra:) ikke spekuler mer! Du finner den rette :-)