Blir sett på som gammel ....

[AnonymBruker]

....men er det ikke

Har noen betraktninger fra arbeidslivet.

Har jobbet ulike steder, sist sted jeg jobbet var det et ungt miljø med majoritet av ansatte i 20 årene. I tillegg var vi noen som var i 30 årene. Selv er jeg 38. Arbeidsstedet var et "finere" varehus med klær og interiør.

Det jeg la merke til er at de et sted i 20 årene så på oss som gamle. Dette kom til uttrykk i samtaler osv. Vanskelig å forklare nøyaktig hva jeg mener, men man får en følelse av at andre mener at man er oldis fordi man ikke er 25 lengre.

De flere av de ansatte i 20 årene ble opplevd med en holdning som om at de "vet og kan alt" mens andre litt eldre ansatte ble sett på som "gammel". Opplevde også at det var større selvtillit hos de yngre enn det faglige prestasjoner tilsa. Og ikke minst, "hele verden handler om meg" holdningen var også å finne uten at man særlig leitet etter den.

Når man for eksempel er 38 så er man ikke halvveis i livet engang. Likevel blir man sett på som gammel. Selv føler jeg meg fresh, ser bra ut, og har aldri vært i bedre fysisk form enn jeg er nå. Jeg selv trives veldig godt som 38 åring. Jeg er trygg på meg selv og lever et aktivt og spennende liv. Jeg kunne ikke tenkt meg å bli 25 igjen.

Er dette er fenomen som andre opplever ? At glasur generasjonen ikke skjønner at man faktisk ikke er gammel / utdatert fordi man nærmer seg 40 ? Er det flere som blir sett på som "gammel" når man ikke er det ?

Anonymous poster hash: 8b32a...5b8

[AnonymBruker]

Det spørs når du kommer halvveis i lovet ditt, du kan bli over hundre men du kan også bare komme til 70 for den del. Man vet aldri.

Anonymous poster hash: 8e7b0...bdf

[Sandie]

Jeg tror det er noe som bare følger med alderen. Selv er jeg 35, og føler meg ikke særlig gammel,

men da jeg selv var i 20-årene så jeg på 35 som eldgammelt

[AnonymBruker]

....men er det ikke

Har noen betraktninger fra arbeidslivet.

Har jobbet ulike steder, sist sted jeg jobbet var det et ungt miljø med majoritet av ansatte i 20 årene. I tillegg var vi noen som var i 30 årene. Selv er jeg 38. Arbeidsstedet var et "finere" varehus med klær og interiør.

Det jeg la merke til er at de et sted i 20 årene så på oss som gamle. Dette kom til uttrykk i samtaler osv. Vanskelig å forklare nøyaktig hva jeg mener, men man får en følelse av at andre mener at man er oldis fordi man ikke er 25 lengre.

De flere av de ansatte i 20 årene ble opplevd med en holdning som om at de "vet og kan alt" mens andre litt eldre ansatte ble sett på som "gammel". Opplevde også at det var større selvtillit hos de yngre enn det faglige prestasjoner tilsa. Og ikke minst, "hele verden handler om meg" holdningen var også å finne uten at man særlig leitet etter den.

Når man for eksempel er 38 så er man ikke halvveis i livet engang. Likevel blir man sett på som gammel. Selv føler jeg meg fresh, ser bra ut, og har aldri vært i bedre fysisk form enn jeg er nå. Jeg selv trives veldig godt som 38 åring. Jeg er trygg på meg selv og lever et aktivt og spennende liv. Jeg kunne ikke tenkt meg å bli 25 igjen.

Er dette er fenomen som andre opplever ? At glasur generasjonen ikke skjønner at man faktisk ikke er gammel / utdatert fordi man nærmer seg 40 ? Er det flere som blir sett på som "gammel" når man ikke er det ?

Anonymous poster hash: 8b32a...5b8

Det er veldig vanlig at folk på 25 ser på folk på 38 som gamle. Tenk etter selv. Da du var 25, tenkte du ikke at folk på 38 var gamle?

Men som du vet, så går det veldig fort fra 25 til 38. Men de på 25 har ikke forstått det enda.

Anonymous poster hash: 538ef...894

[Gjest Coolaid]

AnonymBruker, on 02 Jul 2014 - 10:59, said:

Det spørs når du kommer halvveis i lovet ditt, du kan bli over hundre men du kan også bare komme til 70 for den del. Man vet aldri.

Anonymous poster hash: 8e7b0...bdf

Man blir vel ikke gammel før fordi man dør uventet tidlig ?

[nattsvermer]

Jeg er 30, og det er ikke så lenge siden venninna mi sin søster på 20 himla med øynene og mente at vi var såååååå gamle.

Men jeg husker da jeg selv var i 20-25, så var alle over 30 supergamle.

Endret 2. juli 2014 av nattsvermer

[AnonymBruker]

Så lenge du er fornøyd med deg selv er det alt som teller:) Så får andre bare mene hva de vil.

Anonymous poster hash: 62378...601

[kaprifolen]

Jeg må være sær, for jeg har aldri tenkt sånn.... Enda jeg begynte å jobbe som 15-åring, og de fleste kollegaene mine var minst 10 år eldre enn meg...

[AnonymBruker]

Jeg er 24, og nei jeg ser ikke på 38 som "gammelt".

Det kommer selvsagt an på hva du legger i ordet men jeg ville aldri omtalt noen på i tredveårene slik.

Når det er sagt er det et ganske annet livsstadium ettersom mye skjer i tyveårene og begynnelsen av tredveårene. De fleste på 25 relaterer seg lettere til andre i 20-årene.

Dersom du har en butikkjobb der de fleste er under 30 så er det klart man skiller seg ut om det er stor aldersforskjell.

Anonymous poster hash: b2fcb...1c2

[Gjest Sprettballen]

Jeg har en del mennesker i slutten av 20-åra rundt meg, og når de begynner å klage på at de har blitt så gamle, har begynt å få grå hår, og at de kjenner på kroppen at de ikke er 22 lenger, så ser jeg bare dumt på dem.

Tenker de overhodet på hvem de snakker med?

Jeg er mer enn 15 år eldre enn dem, og når de sier at de er gamle, hvor gammel mener de da ikke at jeg er?

Eller fisker de bare etter komplimenter?

"Nei da, du er jo bare ungdommen? Se på meg, jeg er mye eldre enn deg, og jeg er ikke gammel!"

Og det virkelig komiske er at jeg føler meg ikke halvparten så gammel som de selv gir uttrykk for å være.

Endret 2. juli 2014 av Sprettballen