Hvordan takler jeg en kontrollerende eks og barnefar?

[Gjest Alanya]

hei,jeg er en dame på 33 år som har vært skilt i 2 år nå,jeg har et barn på 4 år med eksmannen,barnet bor hos meg,og er hos far ca.1 gang i uka.Problemet er at han aldri følger samværsavtaler,og ikke respekterer mitt privatliv.Hvis jeg går ut på byen og fester,så blir han rasende på meg,og kjefter meg ut over telefon.Han har også truet med barnevernet,men jeg var føre var,og tok kontakt med dem.Barnevernet sjekket at alt var greit hos meg,så innkalte de han til møte,noe han ikke møtte opp på.

Han har altså ikke noe å true meg med,men gjør allikevel livet surt for meg.Hvis han blir sur på meg,så "straffer" han meg med mindre samvær med sønnen,han vil ikke passe i helger i frykt for at jeg skal date,eller gå ut på byen.Jeg har en angstlidelse,og får angst når han kjefter på meg.Hvordan skal jeg takle oppførselen og kontrollbehovet hans?

han så meg på date med en mann,og ringte meg opp for å fortelle meg at jeg skulle holde han langt unna sønnen vår,pga av at han hadde tattoveringer og han ikke likte useendet hans..

Han har før truet med å ta fra meg omsorgen og vold mot faren min,men vi valgte å ikke politianmelde voldstrusselen.Jeg vil at barnet skal ha kontakt med far,men er redd for at han er psykisk ustabil,da jeg vet at han har store spilleavhengighetsproblemer,og det var dette som førte til skilsmisse.Kan det bedre seg med tiden,eller skal jeg satse på å nekte han samvær?jeg er redd for psykisk vold og vold hvis jeg gjør dette.Eksen min er fra Tyrkia,og oppvokst der,det kan nok ha mye med oppførselen hans å gjøre etter skilsmissen.

[AnonymBruker]

hei,jeg er en dame på 33 år som har vært skilt i 2 år nå,jeg har et barn på 4 år med eksmannen,barnet bor hos meg,og er hos far ca.1 gang i uka.Problemet er at han aldri følger samværsavtaler,og ikke respekterer mitt privatliv.Hvis jeg går ut på byen og fester,så blir han rasende på meg,og kjefter meg ut over telefon.Han har også truet med barnevernet,men jeg var føre var,og tok kontakt med dem.Barnevernet sjekket at alt var greit hos meg,så innkalte de han til møte,noe han ikke møtte opp på.

Han har altså ikke noe å true meg med,men gjør allikevel livet surt for meg.Hvis han blir sur på meg,så "straffer" han meg med mindre samvær med sønnen,han vil ikke passe i helger i frykt for at jeg skal date,eller gå ut på byen.Jeg har en angstlidelse,og får angst når han kjefter på meg.Hvordan skal jeg takle oppførselen og kontrollbehovet hans?

han så meg på date med en mann,og ringte meg opp for å fortelle meg at jeg skulle holde han langt unna sønnen vår,pga av at han hadde tattoveringer og han ikke likte useendet hans..

Han har før truet med å ta fra meg omsorgen og vold mot faren min,men vi valgte å ikke politianmelde voldstrusselen.Jeg vil at barnet skal ha kontakt med far,men er redd for at han er psykisk ustabil,da jeg vet at han har store spilleavhengighetsproblemer,og det var dette som førte til skilsmisse.Kan det bedre seg med tiden,eller skal jeg satse på å nekte han samvær?jeg er redd for psykisk vold og vold hvis jeg gjør dette.Eksen min er fra Tyrkia,og oppvokst der,det kan nok ha mye med oppførselen hans å gjøre etter skilsmissen.

Det er flere ganger i uken jeg hører om norske damer å disse tyrkiske mennene deres, som behandler dem som møkk. Skal dere aldri lære?

Anonymous poster hash: 087f5...999

[Gjest Iben]

Spar på alle meldinger, ta opp telefonsamtaler og vent på at han driter seg ut igjen. Du hadde en gylden mulighet da han truet med vold mot faren din. Synd du lot den gå. Men det vil nok komme flere muligheter.

[Gjest Alanya]

Det er flere ganger i uken jeg hører om norske damer å disse tyrkiske mennene deres, som behandler dem som møkk. Skal dere aldri lære?

Anonymous poster hash: 087f5...999

nå er vi jo skilt,og jeg kommer meg ikke unna han fordi vi har et barn..nå er det vel ikke bare tyrkiske menn som oppfører seg dårig

[Gjest Alanya]

faren min gikk faktisk til barnevernet og fortalte om trusselen,men han burde nok gått til politiet,siden det ikke skjedde noe

[AnonymBruker]

faren min gikk faktisk til barnevernet og fortalte om trusselen,men han burde nok gått til politiet,siden det ikke skjedde noe

Er det for sent å anmelde? Er det mulighet for at din far kan anmelde nå?

Kan du snakke med lege, evt psykolog og evt andre fagpersoner angående det som din eks gjør og har gjort, for å få støtte og evt hjelp til anmeldelse m.m.

Anonymous poster hash: 11733...0ca

[AnonymBruker]

hei,jeg er en dame på 33 år som har vært skilt i 2 år nå,jeg har et barn på 4 år med eksmannen,barnet bor hos meg,og er hos far ca.1 gang i uka.Problemet er at han aldri følger samværsavtaler,og ikke respekterer mitt privatliv.Hvis jeg går ut på byen og fester,så blir han rasende på meg,og kjefter meg ut over telefon.Han har også truet med barnevernet,men jeg var føre var,og tok kontakt med dem.Barnevernet sjekket at alt var greit hos meg,så innkalte de han til møte,noe han ikke møtte opp på.

Han har altså ikke noe å true meg med,men gjør allikevel livet surt for meg.Hvis han blir sur på meg,så "straffer" han meg med mindre samvær med sønnen,han vil ikke passe i helger i frykt for at jeg skal date,eller gå ut på byen.Jeg har en angstlidelse,og får angst når han kjefter på meg.Hvordan skal jeg takle oppførselen og kontrollbehovet hans?

han så meg på date med en mann,og ringte meg opp for å fortelle meg at jeg skulle holde han langt unna sønnen vår,pga av at han hadde tattoveringer og han ikke likte useendet hans..

Han har før truet med å ta fra meg omsorgen og vold mot faren min,men vi valgte å ikke politianmelde voldstrusselen.Jeg vil at barnet skal ha kontakt med far,men er redd for at han er psykisk ustabil,da jeg vet at han har store spilleavhengighetsproblemer,og det var dette som førte til skilsmisse.Kan det bedre seg med tiden,eller skal jeg satse på å nekte han samvær?jeg er redd for psykisk vold og vold hvis jeg gjør dette.Eksen min er fra Tyrkia,og oppvokst der,det kan nok ha mye med oppførselen hans å gjøre etter skilsmissen.

Du kan også finne råd og hjelp i forhold til helseskadelige mennesker i boken Sjarmør og tyrann, som du kan søke opp og lese gratis her: http://www.nb.no/

Anonymous poster hash: 11733...0ca

[Gjest Blomsterert]

hei,jeg er en dame på 33 år som har vært skilt i 2 år nå,jeg har et barn på 4 år med eksmannen,barnet bor hos meg,og er hos far ca.1 gang i uka.Problemet er at han aldri følger samværsavtaler,og ikke respekterer mitt privatliv.Hvis jeg går ut på byen og fester,så blir han rasende på meg,og kjefter meg ut over telefon.Han har også truet med barnevernet,men jeg var føre var,og tok kontakt med dem.Barnevernet sjekket at alt var greit hos meg,så innkalte de han til møte,noe han ikke møtte opp på.

Han har altså ikke noe å true meg med,men gjør allikevel livet surt for meg.Hvis han blir sur på meg,så "straffer" han meg med mindre samvær med sønnen,han vil ikke passe i helger i frykt for at jeg skal date,eller gå ut på byen.Jeg har en angstlidelse,og får angst når han kjefter på meg.Hvordan skal jeg takle oppførselen og kontrollbehovet hans?

han så meg på date med en mann,og ringte meg opp for å fortelle meg at jeg skulle holde han langt unna sønnen vår,pga av at han hadde tattoveringer og han ikke likte useendet hans..

Han har før truet med å ta fra meg omsorgen og vold mot faren min,men vi valgte å ikke politianmelde voldstrusselen.Jeg vil at barnet skal ha kontakt med far,men er redd for at han er psykisk ustabil,da jeg vet at han har store spilleavhengighetsproblemer,og det var dette som førte til skilsmisse.Kan det bedre seg med tiden,eller skal jeg satse på å nekte han samvær?jeg er redd for psykisk vold og vold hvis jeg gjør dette.Eksen min er fra Tyrkia,og oppvokst der,det kan nok ha mye med oppførselen hans å gjøre etter skilsmissen.

Dette er faren til barnet ditt,og du vil ha han i livet ditt i mange år fremover.

Han kommer neppe til å forandre seg.

Så hvis noe skal bli annerledes og bedre her,er det du som må sørge for endringer som hjelper deg til å leve med han som en person i livet ditt.

Kanskje du burde snakke med en psykolog? Eller andre relevante,som familievernkontor eller barnevernet igjen?

Tror du trenger støttespillere mot denne mannen.

Det viktigste er at han ikke får ødelagt så mye for deg at det går utover livskvaliteten din som igjen vil påvirke morsrollen.

Du kan få råd og hjelp,og noen som er vitner til utviklingen og hva som skjer. Så kan du også få råd vedrørende samværsrett.

[AnonymBruker]

hei,jeg er en dame på 33 år som har vært skilt i 2 år nå,jeg har et barn på 4 år med eksmannen,barnet bor hos meg,og er hos far ca.1 gang i uka.Problemet er at han aldri følger samværsavtaler,og ikke respekterer mitt privatliv.Hvis jeg går ut på byen og fester,så blir han rasende på meg,og kjefter meg ut over telefon.Han har også truet med barnevernet,men jeg var føre var,og tok kontakt med dem.Barnevernet sjekket at alt var greit hos meg,så innkalte de han til møte,noe han ikke møtte opp på.

Han har altså ikke noe å true meg med,men gjør allikevel livet surt for meg.Hvis han blir sur på meg,så "straffer" han meg med mindre samvær med sønnen,han vil ikke passe i helger i frykt for at jeg skal date,eller gå ut på byen.Jeg har en angstlidelse,og får angst når han kjefter på meg.Hvordan skal jeg takle oppførselen og kontrollbehovet hans?

han så meg på date med en mann,og ringte meg opp for å fortelle meg at jeg skulle holde han langt unna sønnen vår,pga av at han hadde tattoveringer og han ikke likte useendet hans..

Han har før truet med å ta fra meg omsorgen og vold mot faren min,men vi valgte å ikke politianmelde voldstrusselen.Jeg vil at barnet skal ha kontakt med far,men er redd for at han er psykisk ustabil,da jeg vet at han har store spilleavhengighetsproblemer,og det var dette som førte til skilsmisse.Kan det bedre seg med tiden,eller skal jeg satse på å nekte han samvær?jeg er redd for psykisk vold og vold hvis jeg gjør dette.Eksen min er fra Tyrkia,og oppvokst der,det kan nok ha mye med oppførselen hans å gjøre etter skilsmissen.

Her kan du også finne noen å snakke med http://www.epitel.info/

Anonymous poster hash: 11733...0ca

[glupa]

Jeg lurer også på hva jeg skal gjøre med min eks. Han er norsk 100 %, men tror min nesteldste datter har rett når hun kaller ham psykopat.

Har 4 barn med ham. De 2 yngste er 9 og 11, og syns han er snill og grei. Selv om han ikke holder avtaler om samvær- de ser han i feriene, han er jo så mye på jobb. Han kan gjøre sånne ting som å hente de 2 uker for seint når han skal ha de på ferie, for så å ha de 2 uker for lenge- dvs han hadde de hele 5 uker. Kjøper masse ting til de, og tar de med i familieparker og badeland. Det er jo bra. Men da har han ikke råd til å betale bidrag.

Bidrag er bare penger. Det verste er at han sier til ungene at jeg lyver hele tida. Han har kjøpt mobiler til de, og etter å hatt omtrent null kontakt de siste 3 årene, driver han nå og sender sms, og ringer flere ganger til dagen. Sønn min på 11 slår av telefonen, jeg tror ikke han orker maset.

Ved henting og levering går han rett inn, og setter seg ned som om han bor her, bruker flere timer på å si ha det. Det hadde jo vært koselig om jeg og han var på talefot.

Etter daglige drapstrusler, voldtekt, overvåking på jobb (stilite seg utenfor vinduet på kontoret og så om jeg hadde et forhold til sjefen- det har jeg aldri hatt) - og unnskyldninger om at det var onde ånder i huset som styrte han så han ikke kunne for at han var så slem, klarer jeg ikke ha et vennskapelig forhold til han. Jeg mener han er sykelig sjalu og lider av vrangforestillinger. Har anmeldt han for vold flere ganger, men sakene har blitt henlagt. Og jeg får ikke nekte han samvær med ungene.

Han har aldri vært slem mot dem, det jeg synes er vondt er at han prøver å sette de opp mot meg.

Kan jeg nekte ham å ringe dem så ofte? Han er ikke så nøye på leggetider, det er jeg, og synes ikke noe om at han skal drive på å ringe når de skulle vært i seng.

Kan jeg kreve at han kun får ha samvær under tilsyn? Synes det er vanskelig å bevise hva han holder på med, skulle vel hatt skjult kamera sånn at folk fikk sett og hørt hva han egentlig sier og gjør. Han er en person mot meg, en helt annen overfor omverdenen. Mye trusler, men kun muntlig.

Jeg har et godt forhold til ungene mine, men føler vi må finne tilbake til hverandre hver gang de har vært hos han. Han sier de ikke skal stole på meg, han skal kjøpe lås til rommene så jeg ikke kan gå inn ( i mitt eget hus!) osv. At han bestemmer over mobilene deres siden han har kjøpt de og at de skal ha de med i senga om kvelden. Det får de ikke lov til av meg.

Jeg ønsker at de skal ha en lykkelig barndom uten konflikter. Samtidig så mener jeg de har rett til 2 foreldre. Bare så vondt når det viktigste for han er at de skal synes mamma er slem, og han er stakkaren har mistet sine barn.

Han er manipulerende, kontrollerende og lyver om alt til alle- men ikke alle forstår det.

Hvordan avslører jeg han, og håndterer han- slik at jeg kan ha et godt liv med ungene mine?

[Bbc_tromvik]

Hva fan har etnisiteten til faren med saken å gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg har vært i dine sko, men min eks er fra Irak. Det første året etter bruddet var ett rent helvete. Han kontrollerte meg hele tiden, og fikk han vite at jeg var ute på byen å sånn, klikka han og sa at jeg var uegnet som mor, skulle ta fra meg barnet. Jeg sliter også med angst, og jeg satt jo å skalv som ett aspeløv hver gang han begynte å true meg og lage styr, for det går ikke ann å snakke med han. Og selv om jeg egentlig vet at han har det mest i kjeften, vet man aldri om han kunne gjort alvor av truslene sine om han ble sint nok.
Mitt eneste råd er vel å spare på alt av meldinger ol.
Jeg har også ett dokument på dataen hvor jeg fyller inn hendelser og dato, om han ikke har fulgt opp sin del av samværet, laget noe styr eller truet meg, for det er vanskelig å huske alt som har skjedd, når man har behov for det.
Vi endte opp med å skaffe hver vår advokat etter stund, fordi han klikka helt, og da hadde jeg 8 a4-ark som jeg leverte til advokaten med informasjon om han og hvordan han har behandlet meg. Veldig kjekt å ha, for å få ett bilde av han.

Anonymous poster hash: 7b897...bb4

[glupa]

Hva fan har etnisiteten til faren med saken å gjøre?

Egentlig ingenting. Men noen lenger oppe snakket om norske damer og tyrkiske menn- Ville bare vise at det har ikke noe å si om de har bakgrunn fra Tyrkia, Iran, Irak, eller tjukkeste Oslo - og er blond og blåøyd som min eks.

Når min eks presterer å si at han har krav på å vite hvilke menn jeg treffer på date- og om jeg tenker på hans ære? (!) så jeg får ikke lov å treffe polakker eller noe sånt.

Man forventer vel ikke at norske menn sier sånt, og det flere år etter jeg gikk fra han.

Synes det var et godt råd å notere ned alle hendelser som Anonym tipser om over her. Og så vil jeg prøve å ha andre voksne tilstede ved henting og levering av barn- da må han oppføre seg.

Viktig å ha noen å snakke med, prøv å få en samtale med de på familievernkontoret. Da er det kjempelurt om du på forhånd noterer ned som anonym gjør.

Det skal jeg også gjøre.

[Julie:)]

Ta kontakt med familievernkontoret og fortell om din situasjon, ha løpende kontakt med disse. Prøv gjerne å få til samtale begge to og hver for dere. Tenker det er viktig at han er klar over at dette blir snakket med andre om ting som angår deres barn, hva han gjør og sier og kanskje de også kan hjelpe deg med alternativer til å takle utspillene hans. Spar på alt av meldinger, skriv ned referater fra telefonsamtaler og dato/tid for dette. Når du har en del, gå til politiet. Om de ikke kan gjøre noe så er det dokumentasjon som kan være verdt å ha senere.

Ja dessverre er det slik at det er mange som opplever ekser med kontrollbehov når de kommer fra andre land og kulturer, men jeg opplevde at det kan også være en ganske så "oppegående" norsk mann. Ikke lett å spå når ting er annerledes. En annen ting jeg ville gjort om jeg var deg er og ignorere telefoner fra han når han ringer og han vet du møter andre. Jeg ville ikke brukt mye tid på å diskutere med han i det hele tatt. Svar saklig på det som er saklig og ikke svar på andre henvendelser. Min eks tok det hintet etter 5 år, og da var jeg ganske så klar for å gå til politiet etter råd fra familierådgiver. Hender jo det kommer noe gufs som jeg fortsatt bare overser eller overhører, men ting har blitt mye bedre.

[AnonymBruker]

Egentlig ingenting. Men noen lenger oppe snakket om norske damer og tyrkiske menn- Ville bare vise at det har ikke noe å si om de har bakgrunn fra Tyrkia, Iran, Irak, eller tjukkeste Oslo - og er blond og blåøyd som min eks.

Når min eks presterer å si at han har krav på å vite hvilke menn jeg treffer på date- og om jeg tenker på hans ære? (!) så jeg får ikke lov å treffe polakker eller noe sånt.

Man forventer vel ikke at norske menn sier sånt, og det flere år etter jeg gikk fra han.

Synes det var et godt råd å notere ned alle hendelser som Anonym tipser om over her. Og så vil jeg prøve å ha andre voksne tilstede ved henting og levering av barn- da må han oppføre seg.

Viktig å ha noen å snakke med, prøv å få en samtale med de på familievernkontoret. Da er det kjempelurt om du på forhånd noterer ned som anonym gjør.

Det skal jeg også gjøre.

Kjenner meg godt igjen i det du skrev også. Eks'en min (irakeren) har roet seg litt nå etter 1,5 år, men kommer fortsatt labbende inn her de gangene han skal hente/levere datteren vår. Forsyner seg på kjøkkenet med drikke osv.

I begynnelsen var det skikkelig ekkelt, fordi ved to anledninger hadde han med seg en kompis, som jeg egentlig ikke kjenner noe særlig. "Skal du ikke be oss inn?" Også bare gikk de inn og slo seg ned i sofaen. Jeg har tross alt flytta for meg selv liksom, jeg vil vel ikke ha verken han eller hans venner inn i mitt hus.

Han har begynt å innse at jeg har mitt eget liv, så nå kommer det ikke trusler lenger, med mindre han er skikkelig sint for noe.

Ellers har han også en dårlig oppdragermåte. Han har tre barn fra ett tidligere forhold også, og han "kjøper de" med dyre telefoner/nettbrett og merkeklær, impulsive sydenturer som går på bekostning av husleia som skulle vært betalt ol. Han snakker ned om moren deres og gjør mye ting jeg ikke synes noe om.

Ingen rutiner, ingen ambisjoner, null kustus. Vi har i tillegg en 50/50-ordning, etter hans ønske. Han truet meg på livet før vi gikk inn på meklingen, og jeg turte jo da ikke å protestere. Men jeg håper jo at jeg i nær fremtid klarer å ta meg selv i nakken og søke om hovedomsorg. Det beste hadde jo vært om han feilet så mye eller slet så mye, at han ville gitt barnet til meg av fri vilje, så vi slipper den lange prosessen med advokater og rettsak, og at nervene og angsten min skal komme tilbake.

Men inntil videre får vi fortsette å notere alle "feilgrep" og prøve å kommunisere på sms/Facebook, så man har ting skriftlig, og at det man noterer kan forbindes med noe som har blitt skrevet på sms/Facebook den samme datoen.

Anonymous poster hash: 7b897...bb4

[gazza]

Tyrker ja....det forklarer det meste!!

[glupa]

Tyrker ja....det forklarer det meste!!

Det gjør jo ikke det? Norske menn kan være minst like ille. Og kjenner mange veldig okey tyrkere. har ingenting med etnisitet eller kultur å gjøre, handler om å lide av et eller annet som får de til å oppføre seg sånt.

Min eksmann er norsk. De fleste jeg kjenner som har levd med voldelig partner, har vært 100 % norske begge to. Så det å være tyrker forklarer ingenting.

[gazza]

Som trådstarter selv skrev :

"Eksen min er fra Tyrkia,og oppvokst der,det kan nok ha mye med oppførselen hans å gjøre etter skilsmissen."

Ja det forklarer det meste!!!!! Mange, jeg sier ikke alle(!) av de som kommer derifra og gifter seg med norske jenter, får barn etc er veldig greie og snille når alt går på skinner, men så fort det skjærer seg blir det et rent helvette!! Det har noe med deres relgion og kultur å gjøre!!!