Første kjærlighetssorgen

[AnonymBruker]

Oppgitt over meg selv. I går levde jeg for det meste på godteri og brus. Merket jeg begynte å bli litt uggen på kvelden, men i dag har jeg virkelig vært på randen til å spy.

Jeg kjenner jeg er lei av å grine, over å sutre og over å ha det sånn. Nå har det ikke gått så lang tid, men jeg håper jo det går over snart.

Jeg skjønner egentlig ikke hva jeg er så sykt deprimert over. Det var "bare" tre måneder. Jeg burde klare å skjerpe meg, komme meg over det. Foreldrene mine ber meg ta meg sammen, men jeg klarer ikke.

Han tok en helomvending fra at jeg var drømmejenta til at han ikke ønsket å være med meg mer. Det gjør så vondt. Jeg føler at jeg har mistet min nærmeste støttespiller og min aller beste venn. Den første gutten jeg har vært forelsket i, den første gutten jeg har klart å nyte sex med. Tanken på at jeg ikke kan snakke med han mer, se han mer eller ta på han mer, er forferdelig.

Anonymous poster hash: f9537...29c

[AnonymBruker]

Kan noe si noe fremover, at det går over, at man finner seg en ny en gang? Noe positivt.

Anonymous poster hash: f9537...29c

[Gjest Christina146]

Uansett om det er tre måneder eller ett år, har du lov til å være lei deg! Det er vondt å miste noen man er glad i.

Jeg hadde selv min første kjærlighetssorg for ca 2år siden, selv om det aldri ble noe seriøst eller offisielt. Vi "holdt på" i ca et halvt år og jeg ble "dumpet" for første gang. Jeg husker det gjorde veldig vondt, men sitter nå med verdens herligste ved siden av meg!

Ta tiden til hjelp, prøv å gjøre ting du liker.

Og ja, kjære deg, det går over!

[Infinite]

Kjærlighetssorg kan være helt uutholdelig smertefult, og det kan gjøre vondt lenge, men tro meg når jeg sier at på et eller annet tidspunkt vil det bli bedre. I starten kan det være at man føler behov for å bare være alene og synes syns på seg selv, og det skal man få lov til, men den aller beste medisinen er å komme seg ut blandt andre slik at man får tankene over på noe annet.

[heihei123]

Hei! Dette innlegget var som å lese om meg selv, men jeg vil bare si at det går over Den første kjærligheten er ikke lett å glemme, og sjokket gjør at man blir ekstra trist. Husk at det ikke skader å være på utgikk igjen

[bortkommen]

Tenk på at det er starten på noe nytt. Om 1-2-3-4-5 år sier du sikkert at dersom du hadde vært i lag med han, hadde du ikke gjort eller vært eller vært sammen med den du er sammen med eller opplevd det du har opplevd osv. Selv sutret jeg som en liten guttunge men det gikk overraskende fort over og man begynner å tenke på muligheter, ønsker ja kanskje til og med andre jenter som man kunne tenke seg å kanskje bli bedre kjent med. Kanskje er det noen du kunne tenke deg å bli bedre kjent med men som du har automatisk tenk ikke passer seg helt.

[AnonymBruker]

Huff, akkurat sånn har jeg det også nå, ligger å gråter på tredje uken nå, men har bestemt meg for at til helgen er det slutt, da MÅ livet gå videre... Det er lov til å være lei seg, men man kan ikje bli i sorgen for lenge...

Anonymous poster hash: c9f8d...fb7

[AnonymBruker]

Takk til alle som har svart, og takk for alle gode svar. Føler meg litt mer optimistisk nå!

Jeg får bare prøve å se fremover. Jeg vil gjerne være mye alene det, og det kan jeg lett innrømme. Det blir litt vanskelig når kombinasjonen er en abort og ett barn som vil ut. Alt havnet plutselig så fryktelig rett oppå hverandre. Sikkert derfor jeg ender opp med å momse godteri og annen dritt istedenfor ordentlig mat. Jeg klarer ikke å se meg etter noen nå, men kanskje det er det som jeg burde? Jeg vet ikke.

Anonymous poster hash: f9537...29c

[AnonymBruker]

Huff, akkurat sånn har jeg det også nå, ligger å gråter på tredje uken nå, men har bestemt meg for at til helgen er det slutt, da MÅ livet gå videre... Det er lov til å være lei seg, men man kan ikje bli i sorgen for lenge...

Anonymous poster hash: c9f8d...fb7

til deg. Jeg tenker det samme som deg. Det er ikke lurt å dyrke sorgen, men herregud. Det er så lett å gi etter for hva hodet tenker.

Anonymous poster hash: f9537...29c

[Gjest Blomsterert]

Takk til alle som har svart, og takk for alle gode svar. Føler meg litt mer optimistisk nå!

Jeg får bare prøve å se fremover. Jeg vil gjerne være mye alene det, og det kan jeg lett innrømme. Det blir litt vanskelig når kombinasjonen er en abort og ett barn som vil ut. Alt havnet plutselig så fryktelig rett oppå hverandre. Sikkert derfor jeg ender opp med å momse godteri og annen dritt istedenfor ordentlig mat. Jeg klarer ikke å se meg etter noen nå, men kanskje det er det som jeg burde? Jeg vet ikke.

Anonymous poster hash: f9537...29c

Hva? En abort og ett barn som vil ut?

Hva mener du?

[AnonymBruker]

Hva? En abort og ett barn som vil ut?

Hva mener du?

Jeg har tatt en abort for noen dager siden.

Jeg har ett lite barn som vil være ute, leke med venner, kose seg.

Ikke en god kombinasjon når jeg har lyst til å sitte inne og grine - morgen, middag og kveld

Anonymous poster hash: f9537...29c

[Express]

Du er heldig som fikk i deg litt næring i går da - selv om at det kom fra godterier og brus, og gjorde deg kvalm Etter brudd med min første kjærlighet spiste jeg èn gulrot om dagen og gikk ned 15 kg på èn måned. Men ikke fortvil - det går over! Alle sier det, men det er fordi det er sant. Så bare grin, få det ut. Gjør det du må gjøre. Ikke tro du er alene. Det er såå mange mennesker som sliter med akkurat det samme, akkurat i dette sekund. Og både disse stakkars menneskene, og alle oss som har opplevd hjertesorg tidligere, vet at det er den verste følelsen i verden.

Du kommer til å klare deg helt fint. Ikke føl deg patetisk fordi det bare var 3 måneder, eller noe slikt. Vi har alle rett til å være lei oss. Det viktigste er bare at vi ikke mater hjertesorgen, men at vi tar avstand fra den etter hvert, slik at den kan bli borte med tiden. Lykke til.

[AnonymBruker]

Du er heldig som fikk i deg litt næring i går da - selv om at det kom fra godterier og brus, og gjorde deg kvalm Etter brudd med min første kjærlighet spiste jeg èn gulrot om dagen og gikk ned 15 kg på èn måned. Men ikke fortvil - det går over! Alle sier det, men det er fordi det er sant. Så bare grin, få det ut. Gjør det du må gjøre. Ikke tro du er alene. Det er såå mange mennesker som sliter med akkurat det samme, akkurat i dette sekund. Og både disse stakkars menneskene, og alle oss som har opplevd hjertesorg tidligere, vet at det er den verste følelsen i verden.

Du kommer til å klare deg helt fint. Ikke føl deg patetisk fordi det bare var 3 måneder, eller noe slikt. Vi har alle rett til å være lei oss. Det viktigste er bare at vi ikke mater hjertesorgen, men at vi tar avstand fra den etter hvert, slik at den kan bli borte med tiden. Lykke til.

Tusen takk! Dette varmet å lese

Anonymous poster hash: f9537...29c

[Gjest Blomsterert]

Jeg har tatt en abort for noen dager siden.

Jeg har ett lite barn som vil være ute, leke med venner, kose seg.

Ikke en god kombinasjon når jeg har lyst til å sitte inne og grine - morgen, middag og kveld

Anonymous poster hash: f9537...29c

Å,sånn! Usj,det er ikke lett å være i din situasjon nå. Det er viktig å sørge,men på ett tidspunkt må en prøve å komme seg mer på beina. Bare tvinge seg til å gjøre fornuftige ting,og prøve å finne på noe hyggelig. Det tar tid å komme seg ut av kjærlighetssorg.

Har sett mange i den tilstanden,og har vært der selv.

Det går lettere etterhvert,og det går over! :-)

Du har all min sympati,det blir jo vanskeligere med abort,og ansvar for et barn!

Men gå ut med barnet ditt,vær i bevegelse,og aller helst i friluft! Det vil være veldig rart om du da ikke føler deg litt bedre en stund. Og så får du bedre samvittighet for barnet ditt. Det viktigste er nå at du ikke føler du forsømmer barnet du har. Det vil bare forverre din psykiske tilstand,jeg lover! For da vet du at du takler det viktigste nå,og du vil vokse på det,og føle det befriende ettertid.

Når du er over sorgen. For dit kommer du! :-)