Infohefte om gjestene..

[fransisca]

Jeg var i et bryllup hvor brudeparet hadde gjort det. Det var selvsagt fint balansert, og bare hyggelig "informasjon" men de hadde skrevet et helt avsnitt om hver! Skjønte at det lå mye jobb bak med nærmere 100 gjester, og det gjorde iallfall at jeg som gjest følte meg sett. Det lå to kopier på bordet der du satt med de samme gjestene (ikke ellers) og da fikk du noe å snakke med de du ikke kjente om. Som "å jeg ser du har reist der og der!) det var fin icebreaker, og ingenting negativt. Det var en blanding av mange mennesker som ikke kjente hverandre, og det var lite høytidelig skrevet, så jeg ville satt pris på det. Så lenge man passer på å ikke tråkke noen på tærne

[AnonymBruker]

Snakk om å se for seg det verste... Sånne situasjoner kan lett oppstå uansett. Da bytter man samtaleemne, eller finner noen andre å snakke med. Synes noen her som skriver negative tilbakemeldinger høres litt selvhøytidelige ut.

Som jeg skrev lenger oppe har jeg vært i et bryllup med infohefte, og de løste det greit ved å skrive noe morsomt om de de kjente godt, og de som ble invitert "av plikt" ble bare presentert med relasjon til brudeparet og evt hvor de kom fra.

Enig! Hvorfor er vi så redde for å være litt løse og ledige her til lands? Har vi blitt så høye på oss selv?!?

Anonymous poster hash: a05e6...6d2

[AnonymBruker]

Enig! Hvorfor er vi så redde for å være litt løse og ledige her til lands? Har vi blitt så høye på oss selv?!?Anonymous poster hash: a05e6...6d2

Den enes "løst og ledig" er den andres tortur. Folk er forskjellige og i et likhetsdyrkende land som Norge er det visst mange som trenger en påminnelse om det.

Anonymous poster hash: a5be8...587

[AnonymBruker]

Jeg tror at man skal være ganske vanskelig om ei lita positiv setning blir oppfattet som negativ og/eller frekk, så lenge den som formulerer setningen har normal folkeskikk.

MEN, et slikt infohefte assosierer jeg med en person som reiser seg opp i forsamlingen,klapper hendene sammen og roper overivrig; NÅ skal vi ha det GØY, folkens!

Da blir det som regel bare kleint.

Nå er det ganske mange her som uttrykker at slike "positive" setninger ofte kan oppfattes annerledes av andre, og at det hele fort kan bli veldig kleint. Det har ikke med å være vanskelig å gjøre.

Anonymous poster hash: e2a60...b6b

[SiMa]

Noe som er ment å være morsomt kan slå feil og bli sårende. Jeg har til og med gjort den tabben når det gjelder min forlovede, den personen jeg kjenner best av alle. I et bryllup er dessuten flere generasjoner og miljøer samlet, og slett ikke alle morsomheter slår an overalt, du risikerer at gamle tante Olga tar vitsen på alvor, og tror at Ole er storfan av regn og tåke. Det er også flere som skriver her at enkelte ting synes de; basert på tidligere erfaring, det er best å ikke nevne i selskap med nye bekjentskaper. Jeg kjenner en lege som aldri sier hun er lege, særlig ikke når hun møter eldre. Det har litt for ofte endt med at hele kvelden går med til "diagnostisering" og å høre på alle plagene folk har.

Hvis det er et stort bryllup synes jeg det er veldig greit med en kort "presentasjon" av gjestene, navn og forhold til brudeparet (Kari, brudgommens tante). Det har ofte ligget i en egen mappe sammen med bordkart, og har vært fint å kikke på i ettertid. "Hva het han som satt på skrått overfor meg, som fortalte om den spennende seilturen. Å, ja. Det var Per, brudgommens fetter."

[Gjest Funky Punk]

Nå er det ganske mange her som uttrykker at slike "positive" setninger ofte kan oppfattes annerledes av andre, og at det hele fort kan bli veldig kleint. Det har ikke med å være vanskelig å gjøre. Anonymous poster hash: e2a60...b6b

Enig

I min og min manns familie, så hadde det vært stor risk for at jeg hadde blitt såret om jeg ville eller ikke, dersom de hadde hatt infohefte

Hele slekta til mannen min er filosofer, leger, forskere etc

Hele slekta mi har gode jobber, mange tjener millioner av kroner.

Også har man meg, ufør og uten jobb.

Ser liksom for meg at det blir slikt: "Petter, venn av bruden, jobber som havforsker", "Kjell, far til brudgom, jobber innenfor utdanningsetaten", "Olof, brudens onkel, driver et vellykket firma"..."også har vi Funky Punk, hun har alltid godt humør"

Kleint

[Gjest Whitestripes]

Jeg har vært i en del bryllup, og har aldri vært borti verken hefte eller felles presentasjon. Snakker ikke folk sammen i selskap, altså? Sitter man kun til bords gjennom hele selskapet? Ingen dans, ingen sirkulering? I alle bryllup jeg har vært i, har gjestene vært på plass i festlokalet en god stund før brudeparet ankommer, og da hilser og snakker man jo med folk.

Et sånn hefte kan være et skikkelig minefelt, og alle er heller ikke verken like kreative, flinke til å skrive og uttrykke seg, eller har godt utviklede sosiale antenner, så det er et skikkelig sjansespill, synes jeg. Å måtte reise seg og bli presentert kan også føles beklemmende for mange.

[Amarinda]

Jammen. Hvordan skal man vite hvem man skriver om da? Det må da bli passe kjedelig med en liste navn oppramset?

Anna- brudens kusine

Petter - brudens kollega

Hans - brudgommens fetter

Osv. Uten bilde. Og uten en snert.. Da kan jeg like gjerne spare meg for bryderiet med å lage dette heftet.

Vi satte lista under bordkartet. Slik at folk kunne finne ut hvem som satt hvor og hvem de "hørte til".

[Salmonella]

Nå er det ganske mange her som uttrykker at slike "positive" setninger ofte kan oppfattes annerledes av andre, og at det hele fort kan bli veldig kleint. Det har ikke med å være vanskelig å gjøre. Anonymous poster hash: e2a60...b6b

Enig

I min og min manns familie, så hadde det vært stor risk for at jeg hadde blitt såret om jeg ville eller ikke, dersom de hadde hatt infohefte

Hele slekta til mannen min er filosofer, leger, forskere etc

Hele slekta mi har gode jobber, mange tjener millioner av kroner.

Også har man meg, ufør og uten jobb.

Ser liksom for meg at det blir slikt: "Petter, venn av bruden, jobber som havforsker", "Kjell, far til brudgom, jobber innenfor utdanningsetaten", "Olof, brudens onkel, driver et vellykket firma"..."også har vi Funky Punk, hun har alltid godt humør"

Kleint

Men da bør den som skriver dette ha såpass til vett at man ikke tar utgangspunkt i yrkene til folk tenker jeg, Rekker langt med f.eks hvor personen er fra og interesser/hobby. Ikke at jeg forstår poenget med det men det var bare et argument for de som absolutt skal gjøre slikt og vil unngå sure miner.

[WinterDawn]

Noe a la det jeg forelso.

Poenget er vel at det er brudeparets dag og at ikke det er gjestene som står i fokus sånn sett? Jeg synes slike aktiviteter bør ha brudeparet i fokus og heller si noe om hvem gjestene er for brudeparet.

Anonymous poster hash: e2a60...b6b

Helt enig i det, men f.eks. dersom brudeparet er på fotografering, kan det jo være et hyggelig tidsfordriv i mellomtiden.

[AnonymBruker]

Jeg var i et bryllup hvor brudeparet hadde gjort det. Det var selvsagt fint balansert, og bare hyggelig "informasjon" men de hadde skrevet et helt avsnitt om hver! Skjønte at det lå mye jobb bak med nærmere 100 gjester, og det gjorde iallfall at jeg som gjest følte meg sett. Det lå to kopier på bordet der du satt med de samme gjestene (ikke ellers) og da fikk du noe å snakke med de du ikke kjente om. Som "å jeg ser du har reist der og der!) det var fin icebreaker, og ingenting negativt. Det var en blanding av mange mennesker som ikke kjente hverandre, og det var lite høytidelig skrevet, så jeg ville satt pris på det. Så lenge man passer på å ikke tråkke noen på tærne

Som nevnt før, det en oppfatter som fint balansert oppfatter en annen som sårende, og du vet aldri hvem du tråkker på tærene. Jeg er tråkket på tærene/såret/opplend negative ting flere ganger i bryllup, både gjennom infohefter, bordplassering, oppgaver som fordeles, bildetaking o.l., men jeg sier det aldri til brudeparet. Jeg lider meg gjennom det fordi jeg ikke ønsker å skape dårlig stemning eller ødelegge for noen, så ingen av brudeparene vet at jeg følte det slik da det skjedde. Det kan godt være en av dem som sier her at det var koselig og satt pris på av gjestene, fordi høflighet stopper folk fra å si sin egentlige mening. Det andre oppfatter som hyggelig informasjon er ikke nødvendigvis ting jeg ønsker å skrike ut til et helt selskap.

Men da bør den som skriver dette ha såpass til vett at man ikke tar utgangspunkt i yrkene til folk tenker jeg, Rekker langt med f.eks hvor personen er fra og interesser/hobby. Ikke at jeg forstår poenget med det men det var bare et argument for de som absolutt skal gjøre slikt og vil unngå sure miner.

Folk knyttes ofte veldig mot yrke, fordi dette sier en del om hvilke interesser man har og hjelper å plassere folk i hverdagen, men jeg er enig i at det ikke nødvendigvis er en god ide. Selv er jeg sykepleier å hater å få det opplyst, fordi det resten av kvelden (økende relatert til promille) betyr at jeg må høre historier om "det jævla helsevesenet", "de klagende sykepleierne", liktorner, barnefødsler og vonde knær. Jeg hater det, men selv med høflig avvisning er det mange som ikke forstår når nok er nok. For min del er også plassen jeg er oppvokst et samtaleemne enten det er innenbys eller utenbys, det hører folk uansett når jeg åpner munnen, men å kringkaste det på forhånd er bare slitsom fordi folk allerede har gjort seg opp en mening før de møter deg. Jeg har mange hobbyer, men det betyr ikke at jeg snakker om alle. Jeg synger i et kristent kor, det sier jeg aldri fordi jeg ikke vil starte en religionsdiskusjon (eller "men drikker du alkohol da?") og for min del må alle tro på hva de vil, det være seg odin eller ølguden. Og jeg kunne fortsatt i det uendelige. JEG vil bestemme hva folk får vite om meg og hvilket inntrykk jeg gir, ikke en overivrig brud som skal lage et "koselig "hefte.

Anonymous poster hash: 9693d...0af

[AnonymBruker]

Jeg har svart lenger opp i tråden og har tenkt litt, nå må folk slutte å være så hårsåre. Det får være måte på.. Vi hadde infohefte og selv om jeg etter å ha lest denne tråden skjønner at ikke alle syns det er en kul greie, så tenker jeg at det får være grenser for hvor mange hensyn man skal ta og at folk får virkelig tåle at det står et par linjer om dem. Det er virkelig ikke verdens undergang!

Anonymous poster hash: 73446...e5d

[AnonymBruker]

Jeg har svart lenger opp i tråden og har tenkt litt, nå må folk slutte å være så hårsåre. Det får være måte på.. Vi hadde infohefte og selv om jeg etter å ha lest denne tråden skjønner at ikke alle syns det er en kul greie, så tenker jeg at det får være grenser for hvor mange hensyn man skal ta og at folk får virkelig tåle at det står et par linjer om dem. Det er virkelig ikke verdens undergang!

Anonymous poster hash: 73446...e5d

Men hva er poenget med det når de færreste setter pris på det da? Det begynner å ligne bridezillatendenser når gjestene må tåle ditt og tåle datt.

Anonymous poster hash: e2a60...b6b

[AnonymBruker]

Jeg har svart lenger opp i tråden og har tenkt litt, nå må folk slutte å være så hårsåre. Det får være måte på.. Vi hadde infohefte og selv om jeg etter å ha lest denne tråden skjønner at ikke alle syns det er en kul greie, så tenker jeg at det får være grenser for hvor mange hensyn man skal ta og at folk får virkelig tåle at det står et par linjer om dem. Det er virkelig ikke verdens undergang!

Anonymous poster hash: 73446...e5d

Det handler ikke om å være hårsår, det handler om at du er så bridezilla at du kun er opptatt av at DIN dag skal være bra, og driter i gjestene.

Anonymous poster hash: 9693d...0af

[SiMa]

Som nevnt før, det en oppfatter som fint balansert oppfatter en annen som sårende, og du vet aldri hvem du tråkker på tærene. Jeg er tråkket på tærene/såret/opplend negative ting flere ganger i bryllup, både gjennom infohefter, bordplassering, oppgaver som fordeles, bildetaking o.l., men jeg sier det aldri til brudeparet. Jeg lider meg gjennom det fordi jeg ikke ønsker å skape dårlig stemning eller ødelegge for noen, så ingen av brudeparene vet at jeg følte det slik da det skjedde. Det kan godt være en av dem som sier her at det var koselig og satt pris på av gjestene, fordi høflighet stopper folk fra å si sin egentlige mening. Det andre oppfatter som hyggelig informasjon er ikke nødvendigvis ting jeg ønsker å skrike ut til et helt selskap.

Anonymous poster hash: 9693d...0af

På hvilken måte er du blitt såret/tråkket på tærne el. på grunn av bordplassering, oppgavefordeling og bildetaking? Og var det oppgaver i forkant av bryllupet, eller underveis?

Jeg vil at alle skal ha det fint i bryllupet, men det er mange hensyn å ta. Blant annet noen gjester som ikke kjenner så mange, andre som ikke er så veldig pratsomme av seg.

Hilsen brud som vil at alle skal trives og ha det fint i bryllupet, og er litt redd for å såre noen.

[AnonymBruker]

På hvilken måte er du blitt såret/tråkket på tærne el. på grunn av bordplassering, oppgavefordeling og bildetaking? Og var det oppgaver i forkant av bryllupet, eller underveis?

Jeg vil at alle skal ha det fint i bryllupet, men det er mange hensyn å ta. Blant annet noen gjester som ikke kjenner så mange, andre som ikke er så veldig pratsomme av seg.

Hilsen brud som vil at alle skal trives og ha det fint i bryllupet, og er litt redd for å såre noen.

Bordplassering; som singel i bryllup får man virkelig oppleve folks blomstrende fordommer relatert til at man ikke er et skikkelig menneske før man er del av et par, ergo er man mindre verdt. Det er svært få brylluper (faktisk bare tre av nærmere 30) der jeg har fått sitte med venner/familie på egen alder, de fleste stedene fungerer man som fyllmasse der det trengs, som sosial støtte for andres familiemedlemmer eller det helt tydelig kommer frem at du skaper kluss i plasseringen med å ikke være 1 av 2. Eksempler: E-bord der alle vennene mine satt på en utstikker mens jeg satt på en annen mellom brudgommens onkel og fetter, runde bord der vennene mine var fordelt på to ulike mens jeg satt med søskenbarna som var 15 år yngre, et par hadde avlyst samme dag som bryllupet og jeg satt derfor alene på et lite bord dyttet inntil en ende av en E-utstikker fordi de på den måte slapp å bruke et skikkelig bord (vi snakker settebord ett hakk lavere enn de andre bordene) og kun sammen med folk jeg aldri hadde truffet, omrokkering i siste liten der jeg på bordkartet er krysset over og flyttet med pil til hjørnet av et bord der det egentlig ikke er plass til noen og jeg slet med å få plass til beina da bunaden ikke kom rundt hjørnestolpen, og slik kunne jeg fotsatt. Føler seg ikke mye ivaretatt som gjest når man ikke får sitte med kjentsfolk, og heller ikke sitter et sted det egentlig er beregnet at noen skal sitte.

Oppgaver: alle skulle ha med mat til koldtbord der jeg som singel og parene måtte handle for like mye, leid lokale der "du som er singel og fri kan vel være med å rydde litt etterpå" hvilket endte opp med at jeg stod med brudeparets foreldre og vasket opp (!) kl 02 om natten mens alle andre hadde reist hjem, plassert ved siden av en barnevogn med noen andres månedsgamle baby i enden av et E-bord med beskjed om å "bysse litt på vognen hvis han lager lyd, og passe på at han får smokken om den faller ut" fordi "du er jo bare deg, så regner med det går bra", tvunget til å gå med mennesker jeg ikke kjenner (ofte barn) i polynese, hvilket er en dans jeg hater og som nok en gang vider for hele verden at her 'kommer den single som ikke får seg mann med 13 år gamle fetter Fredrik'. Nei, hvis man vil ha hjelp så spør på en pen måte og ta hensyn, jeg er ikke mindre voksen og mindre menneske fordi jeg er enslig. Syns for øvrig det er frekt å forvente at gjester i det hele tatt skal hjelpe til med barnepass og oppvask, uavhengig av sivilstatus.

Bilder; har vært i flere bryllup der fotograf tar bilde av gjestene når de ankommer lokalet og så skriver man en hilsen til paret ved siden av bildet (mulig det kun er her det er blitt en greie), og som singel blir man ofte rett og slett ikke tatt bilde av fordi man ikke er par. Har opplevd at vi to som var single og ikke kjente hverandre måtte posere sammen, at fotografen satt rett ut at han kun fotograferte par og voksne (hallo, jeg er over 30). Ikke kult. Så har vi de herlige situasjonene der brudeparet skal fotograferes med vennepar, hans venner, hennes venner, familie på begge sider osv der jeg har opplev å bli ekskludert fordi jeg er singel (det går ikke opp), fordi jeg ikke kjenner de andre på bildet osv. Ellers er det pop med engangskamera liggende på bordene så gjestene tar bilde av hverandre, mye morro bilder, men når man kun sitter med ukjente får jo ikke jeg være med på noen av dem, utrolig kjipt syns jeg.

Hvis man i tillegg da har delt ut et hefte der jeg offentlig utropes som singel og barnløs, kristen, helsearbeider osv så er helvete løs. Da er tidenes kjipeste dag lagt, fordi alle har gravd fem fordommene og ingen kjente er rundt deg til å avkrefte eller redde deg unna. Så er det tid for 5 timers middagslidelse, men så lenge fru brud får drømmedagen så skal man ikke si noe. Jeg holder derfor kjeft av ren høflighet, men takker i økende grad nei til bryllup, hvilket såklart gjør meg til en kjip person. (vet om flere som har opplevd det samme, så jeg er ikke i en spesiell situasjon)

Anonymous poster hash: 9693d...0af

[AnonymBruker]

Bilder; har vært i flere bryllup der fotograf tar bilde av gjestene når de ankommer lokalet og så skriver man en hilsen til paret ved siden av bildet (mulig det kun er her det er blitt en greie), og som singel blir man ofte rett og slett ikke tatt bilde av fordi man ikke er par. Har opplevd at vi to som var single og ikke kjente hverandre måtte posere sammen, at fotografen satt rett ut at han kun fotograferte par og voksne (hallo, jeg er over 30). Ikke kult. Så har vi de herlige situasjonene der brudeparet skal fotograferes med vennepar, hans venner, hennes venner, familie på begge sider osv der jeg har opplev å bli ekskludert fordi jeg er singel (det går ikke opp), fordi jeg ikke kjenner de andre på bildet osv. Ellers er det pop med engangskamera liggende på bordene så gjestene tar bilde av hverandre, mye morro bilder, men når man kun sitter med ukjente får jo ikke jeg være med på noen av dem, utrolig kjipt syns jeg.

Hvis man i tillegg da har delt ut et hefte der jeg offentlig utropes som singel og barnløs, kristen, helsearbeider osv så er helvete løs. Da er tidenes kjipeste dag lagt, fordi alle har gravd fem fordommene og ingen kjente er rundt deg til å avkrefte eller redde deg unna. Så er det tid for 5 timers middagslidelse, men så lenge fru brud får drømmedagen så skal man ikke si noe. Jeg holder derfor kjeft av ren høflighet, men takker i økende grad nei til bryllup, hvilket såklart gjør meg til en kjip person. (vet om flere som har opplevd det samme, så jeg er ikke i en spesiell situasjon)

Anonymous poster hash: 9693d...0af

Fantastisk beskrivelse av den singles viderverdige verden i sosiale sammenkomster.

Den delen med bildene skremte meg litt, er det også blitt en "greie", nå? Altså ikke familiefotograferingen, men det å ta bilde av alle gjester ved ankomst? Enda en ting man må passe seg for tydeligvis, jeg vil aldeles ikke bli tatt bilde av. Så her hadde jeg blitt lettet om fotografen ikke fant meg verdig.

Anonymous poster hash: 68e43...30a

[AnonymBruker]

"Og her er Nikolai, han jobber som parkeringsvakt"

Stakkaren kommer til å måtte tilbringe resten av dagen med å høre på klagetaler fra folk som har fått bot, og utpå kvelden, når folk gjerne begynner å bli brisne, flommer det over med briljante idéer.

"Nikolai er jo parkeringsch *hikk* vakt, han kan skrive brev til EuroPark og si at de må slette boten!

"Du fikser vel det du, Nikolai? *raap*

'SKÅL"

Og tåpelige vitser.

"Jeg HATER Europark, og jeg leste en artikkel i avisa hvor (blablabla 15 minutter med klaging)

Men DU er grei du Nikolai, så lenge du ikke gir meg bot!" Høhøhø *blunkblunk*

Anonymous poster hash: f43ff...e06

Hehe, ikke sant? Jeg jobber i barnevernet og sier det svært sjelden til folk jeg ikke kjenner. De fleste har sin oppfatning av oss i barnevernet og i festlige lag orker jeg ikke å gå inn i de diskusjonene.

Da er jeg heller "Nina, hun liker katter" og så får heller folk tro hva de vil om meg. Er ikke ånn overvettes begeistret for infoskriv om gjestene. Jeg vil gjerne velge elv hva jeg deler meg fremmede mennesker.

Anonymous poster hash: b800f...370

[SiMa]

Bordplassering; som singel i bryllup får man virkelig oppleve folks blomstrende fordommer relatert til at man ikke er et skikkelig menneske før man er del av et par, ergo er man mindre verdt. Det er svært få brylluper (faktisk bare tre av nærmere 30) der jeg har fått sitte med venner/familie på egen alder, de fleste stedene fungerer man som fyllmasse der det trengs, som sosial støtte for andres familiemedlemmer eller det helt tydelig kommer frem at du skaper kluss i plasseringen med å ikke være 1 av 2. Eksempler: E-bord der alle vennene mine satt på en utstikker mens jeg satt på en annen mellom brudgommens onkel og fetter, runde bord der vennene mine var fordelt på to ulike mens jeg satt med søskenbarna som var 15 år yngre, et par hadde avlyst samme dag som bryllupet og jeg satt derfor alene på et lite bord dyttet inntil en ende av en E-utstikker fordi de på den måte slapp å bruke et skikkelig bord (vi snakker settebord ett hakk lavere enn de andre bordene) og kun sammen med folk jeg aldri hadde truffet, omrokkering i siste liten der jeg på bordkartet er krysset over og flyttet med pil til hjørnet av et bord der det egentlig ikke er plass til noen og jeg slet med å få plass til beina da bunaden ikke kom rundt hjørnestolpen, og slik kunne jeg fotsatt. Føler seg ikke mye ivaretatt som gjest når man ikke får sitte med kjentsfolk, og heller ikke sitter et sted det egentlig er beregnet at noen skal sitte.

Oppgaver: alle skulle ha med mat til koldtbord der jeg som singel og parene måtte handle for like mye, leid lokale der "du som er singel og fri kan vel være med å rydde litt etterpå" hvilket endte opp med at jeg stod med brudeparets foreldre og vasket opp (!) kl 02 om natten mens alle andre hadde reist hjem, plassert ved siden av en barnevogn med noen andres månedsgamle baby i enden av et E-bord med beskjed om å "bysse litt på vognen hvis han lager lyd, og passe på at han får smokken om den faller ut" fordi "du er jo bare deg, så regner med det går bra", tvunget til å gå med mennesker jeg ikke kjenner (ofte barn) i polynese, hvilket er en dans jeg hater og som nok en gang vider for hele verden at her 'kommer den single som ikke får seg mann med 13 år gamle fetter Fredrik'. Nei, hvis man vil ha hjelp så spør på en pen måte og ta hensyn, jeg er ikke mindre voksen og mindre menneske fordi jeg er enslig. Syns for øvrig det er frekt å forvente at gjester i det hele tatt skal hjelpe til med barnepass og oppvask, uavhengig av sivilstatus.

Bilder; har vært i flere bryllup der fotograf tar bilde av gjestene når de ankommer lokalet og så skriver man en hilsen til paret ved siden av bildet (mulig det kun er her det er blitt en greie), og som singel blir man ofte rett og slett ikke tatt bilde av fordi man ikke er par. Har opplevd at vi to som var single og ikke kjente hverandre måtte posere sammen, at fotografen satt rett ut at han kun fotograferte par og voksne (hallo, jeg er over 30). Ikke kult. Så har vi de herlige situasjonene der brudeparet skal fotograferes med vennepar, hans venner, hennes venner, familie på begge sider osv der jeg har opplev å bli ekskludert fordi jeg er singel (det går ikke opp), fordi jeg ikke kjenner de andre på bildet osv. Ellers er det pop med engangskamera liggende på bordene så gjestene tar bilde av hverandre, mye morro bilder, men når man kun sitter med ukjente får jo ikke jeg være med på noen av dem, utrolig kjipt syns jeg.

Hvis man i tillegg da har delt ut et hefte der jeg offentlig utropes som singel og barnløs, kristen, helsearbeider osv så er helvete løs. Da er tidenes kjipeste dag lagt, fordi alle har gravd fem fordommene og ingen kjente er rundt deg til å avkrefte eller redde deg unna. Så er det tid for 5 timers middagslidelse, men så lenge fru brud får drømmedagen så skal man ikke si noe. Jeg holder derfor kjeft av ren høflighet, men takker i økende grad nei til bryllup, hvilket såklart gjør meg til en kjip person. (vet om flere som har opplevd det samme, så jeg er ikke i en spesiell situasjon)

Anonymous poster hash: 9693d...0af

Oi, det var mye. Men tusen takk for at du svarte. For en kjip måte å behandle folk på. Tror nok ikke jeg hadde gått i noen av de fellene uansett.

Når det kommer til bordplassering, er det vanlig blant dine at par sitter sammen? Jeg tenker siden du har vært et "problem" som single? Og det med fotografene, "Jeg fotograferer bare par."

[AnonymBruker]

Men hva er poenget med det når de færreste setter pris på det da? Det begynner å ligne bridezillatendenser når gjestene må tåle ditt og tåle datt.

Anonymous poster hash: e2a60...b6b

Det er så mye gjester kan reagere på at hvis man skal tenke på at alt kan være støtende så går det ikke an å lage et bryllup. Det er alltid noen som ikke liker stedet man gifter seg på (enten er det for langt å reise ellers så er det ikke fint nok osv), serveringen (folk liker ikke buffet, for få drikkebonger... alltid feil uansett), bordplasseringen (kjipt å havne ved siden av en onkel osv), .. Jeg hadde gjestene i fokus så godt jeg kunne, min lille "glipp" var tydeligvis disse infoheftene. Sikkert mye annet som var feil også, men jeg gidder ikke bruke tid og krefter på analysere et bryllup som ble holdt for flere år siden. Folk snakker med meg ennå, i hvert fall flesteparten

Anonymous poster hash: 73446...e5d