Har du noen gang angret på.......

[AnonymBruker]

Har du noen gang angret på at du avbrøt et forhold? Har du noen gang tatt forholdet ditt for gitt, fordi du kjedet deg å søkte spenning, så viste det seg at det ble ikke som du tenkte alikevell, og du innså at du gjorde en forferdelig feil med å gå fra h*n? Noen som kan komme med noen innspill?

Anonymous poster hash: 3c207...292

[AnonymBruker]

Har du noen gang angret på at du avbrøt et forhold? Har du noen gang tatt forholdet ditt for gitt, fordi du kjedet deg å søkte spenning, så viste det seg at det ble ikke som du tenkte alikevell, og du innså at du gjorde en forferdelig feil med å gå fra h*n? Noen som kan komme med noen innspill?

Anonymous poster hash: 3c207...292

Ja, slo opp med kjæresten for så å angre rett etterpå, og nå over ett år senere lengter jeg fortsatt etter ham.. Prøvde å få han tilbake mange ganger men han gikk raskt videre inn i et nytt forhold. Dummeste valget jeg har gjort noensinne..

Anonymous poster hash: 5c4f4...9ce

[AnonymBruker]

Ja, slo opp med kjæresten for så å angre rett etterpå, og nå over ett år senere lengter jeg fortsatt etter ham.. Prøvde å få han tilbake mange ganger men han gikk raskt videre inn i et nytt forhold. Dummeste valget jeg har gjort noensinne..

Anonymous poster hash: 5c4f4...9ce

Hva var det som trigget deg til å gjøre det slutt da? Leit å høre iværtfall. Livredd for at jeg er iferd med å drite på draget selv..

Anonymous poster hash: 3c207...292

[AnonymBruker]

Hva var det som trigget deg til å gjøre det slutt da? Leit å høre iværtfall. Livredd for at jeg er iferd med å drite på draget selv..

Anonymous poster hash: 3c207...292

Var egentlig det at jeg tok ham for gitt, visste ikke hva jeg hadde før jeg mistet det.. Var bare en del krangling som gjorde at jeg litt spontant slo opp med han, og det endte med at jeg innså det bare noen få dager etterpå, men var for sent..

Hvorfor tenker du på å slå opp da?

Anonymous poster hash: 5c4f4...9ce

[AnonymBruker]

Var egentlig det at jeg tok ham for gitt, visste ikke hva jeg hadde før jeg mistet det.. Var bare en del krangling som gjorde at jeg litt spontant slo opp med han, og det endte med at jeg innså det bare noen få dager etterpå, men var for sent..

Hvorfor tenker du på å slå opp da?

Anonymous poster hash: 5c4f4...9ce

Edit: i tillegg trodde jeg at jeg lett ville få det bra i et nytt forhold, og at alt ville løse seg. Men det som virket så mye bedre enn han, altså andre gutter osv, var ikke så greit likevel..

Anonymous poster hash: 5c4f4...9ce

[AnonymBruker]

Var egentlig det at jeg tok ham for gitt, visste ikke hva jeg hadde før jeg mistet det.. Var bare en del krangling som gjorde at jeg litt spontant slo opp med han, og det endte med at jeg innså det bare noen få dager etterpå, men var for sent..

Hvorfor tenker du på å slå opp da?

Anonymous poster hash: 5c4f4...9ce

Huff, trist å høre. Er kjipt når man sitter med følelsen av å ha gjort noe skikkelig dumt. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, ser for meg at det blir bra når jeg får være aleine å leve livet, at jeg treffer noen som jeg får det såå bra med. Når jeg i realiteten allerede har en helt fantastisk en. Så innmari kjekk, å verdens snilleste, kun meg i fokus å involverer meg i alt. Han er en drømmemann, og det irriterer livet av meg at jeg ikke vet å sette pris på det. Jeg føler at jeg kjeder meg, og at jeg hadde fått det sååå mye bedre alene. Men jeg er igjen livredd for å ikke finne en som han igjen, for jeg har sett både in real life å her inne, at det finnes litt av hvert jeg aldri i verden ville rotet meg borti..

Anonymous poster hash: 3c207...292

[AnonymBruker]

Nja.. Var vel kommet der at vi skulle diskutere hvor veien gikk videre. Han spurte meg om mine følelser og jeg sa jeg ikke følte så mye, men skjønte når jeg sa det at det ikke var helt sant, men da var det likevel for sent.

Anonymous poster hash: 815b8...1a1

[AnonymBruker]

Huff, trist å høre. Er kjipt når man sitter med følelsen av å ha gjort noe skikkelig dumt. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, ser for meg at det blir bra når jeg får være aleine å leve livet, at jeg treffer noen som jeg får det såå bra med. Når jeg i realiteten allerede har en helt fantastisk en. Så innmari kjekk, å verdens snilleste, kun meg i fokus å involverer meg i alt. Han er en drømmemann, og det irriterer livet av meg at jeg ikke vet å sette pris på det. Jeg føler at jeg kjeder meg, og at jeg hadde fått det sååå mye bedre alene. Men jeg er igjen livredd for å ikke finne en som han igjen, for jeg har sett både in real life å her inne, at det finnes litt av hvert jeg aldri i verden ville rotet meg borti..

Anonymous poster hash: 3c207...292

Litt slemt å si, men de tankene du har der er rein gambling. Du kan plutselig etter x-antall barn osv miste helt følelsen for karen, og hva gjør du så? Vil du ha sex med en mann du rett og slett synes er blitt motbydelig i dine øyne? Eller så kommer spenningen seg igjen. Prøv ut masse nytt. Dra ut på dates. Nyt livet!! Prøv den siste først ihvertfall en stund men tenk deg nøye om.

Anonymous poster hash: 249de...520

[AnonymBruker]

Litt slemt å si, men de tankene du har der er rein gambling. Du kan plutselig etter x-antall barn osv miste helt følelsen for karen, og hva gjør du så? Vil du ha sex med en mann du rett og slett synes er blitt motbydelig i dine øyne? Eller så kommer spenningen seg igjen. Prøv ut masse nytt. Dra ut på dates. Nyt livet!! Prøv den siste først ihvertfall en stund men tenk deg nøye om.

Anonymous poster hash: 249de...520

Hvem kar mener du på? Han jeg har nå eller en eventuell ny en? Joda jeg har tenkt å prøve helt til det siste, men det som slår meg nedi bakken er min dårlige samvittighet ovenfor han, føler jeg kaster bort hans dyrebare tid:( samtidig som jeg sitter her å tenker at kanskje jeg bare er så sikker på forholdet, at jeg har blitt blind for følelsene mine? Jeg har kun et annet forhold bak meg, hvor jeg opplevde en løgnhals av dimensjoner som var notorisk utro, selv elsket jeg han mer en noe annet å kunne offre alt for han uten å tenke 2 ganger engang.. Så kanskje jeg bare er litt forvirret å ikke klarer å plassere tankene å følelsene helt?

Anonymous poster hash: 3c207...292

[AnonymBruker]

Jeg, har gjort det slutt og angret etterpå. nå har det gått et par uker, og jeg angrer men det gjenstår å se om det var riktig valg eller ikke. men det er vanskeligere å være singel og uten ham enn jeg hadde trodd. Han vil nok heller ikke ha meg tilbake, så jeg blir litt presset til å gå videre jeg også..

Anonymous poster hash: 035eb...7a1

[Mrs Smith]

Nei, aldri.

[QueenOfTheSidewalk]

Nei, heldigvis ikke.

[AnonymBruker]

Noen fler?

Anonymous poster hash: 3c207...292

[Gjest brutal_mann]

Hvem kar mener du på? Han jeg har nå eller en eventuell ny en? Joda jeg har tenkt å prøve helt til det siste, men det som slår meg nedi bakken er min dårlige samvittighet ovenfor han, føler jeg kaster bort hans dyrebare tid:( samtidig som jeg sitter her å tenker at kanskje jeg bare er så sikker på forholdet, at jeg har blitt blind for følelsene mine? Jeg har kun et annet forhold bak meg, hvor jeg opplevde en løgnhals av dimensjoner som var notorisk utro, selv elsket jeg han mer en noe annet å kunne offre alt for han uten å tenke 2 ganger engang.. Så kanskje jeg bare er litt forvirret å ikke klarer å plassere tankene å følelsene helt?

Anonymous poster hash: 3c207...292

Det sal du ikke se bort i fra. Har du noen gang lukket øynene og virkelig kjent på følelsen når du tenker at du aldri kommer til å se han igjen?

[Apehjerne]

Har du noen gang angret på at du avbrøt et forhold? Har du noen gang tatt forholdet ditt for gitt, fordi du kjedet deg å søkte spenning, så viste det seg at det ble ikke som du tenkte alikevell, og du innså at du gjorde en forferdelig feil med å gå fra h*n? Noen som kan komme med noen innspill? Anonymous poster hash: 3c207...292

Det ble ikke som jeg tenkte nei. Det ble mye mye bedre enn hva jeg hadde trodd. Aldri angret et sekund