sjalusi! HJELP

[Bruker00]

Hei!

Jeg har en flott type, og har det veldig bra i livet !

Men det er noe jeg absolutt strever med... Det er at jeg har et søskenbarn på samme alder som meg og typen. Hun er blond,pen,sprek og har en personlighet som alle liker. Problemet her er at jeg blir så utrolig sjalu når jeg tar med typen til familiesammenkomster osv.. fordi hun tar mye plass og oppmerksomhet. Jeg merker at typen og hun går veldig godt i sammen! Jeg føler ikkje han bryr seg like mye om meg når jeg er sammen med henne... Hun er å flink sosialt, så jeg kan ikkje akkuratt unngå at de to snakker sammen og "dunker" borti hverandre.

Før vi ble sammen snakket tilogmed de to sammen og jeg følte de hadde en god tone! Av og til spør tilogmed typen etter henne.. typisk: "Er hun kommet hjem fra ferie?" "kommer hun i selskapet?"

Jeg vurderer nesten å droppe selskapet fordi jeg orker ikke dette. Og vi er liksom i familie? Jeg vil da ikke unngå min egen familie pga dette ? Det dumme er jo at jeg har god kontakt med henne også..

Jeg er ikke redd de skal bli sammen, men jeg er redd han angrer på at han er sammen med meg, istede for en type som henne...

er det andre i samme situasjon , eller har dere noen tips ? jeg vet dette er en rar følelse/tanke men jeg kan ikke styre følelsene mine

Hilsen Meg

[kaffekjærring]

Snakk med han om det da vel??

[Pottepalme]

Jeg vet ikke helt hva du vil vi skal si. Vi kan jo ikke vite hva han tenker.

[Aurora_Versailles]

Denne tråden er den samme som forrige du startet?

Jeg svarer det samme som i forrige tråd:

Ja, da jeg var yngre så tenkte jeg en slik tanke eller to om et søskenbarn og min daværende kjæreste. Ettersom jeg har blitt eldre har jeg innsett at en kjæreste er sammen med deg for mer enn bare overfladisk overenskommelse.

[Aurora_Versailles]

Kan godt forstå at det er kjedelig å høre at han spør om hun kommer til ulike tilstelninger, men det trenger ikke å være verre enn at han spør fordi da har han noen å prate med(:

[Cambria]

Snakk med han om det

[AnonymBruker]

Så lenge det ikke er åpenbar stirring eller noe galt med tonen deres imellom er det nesten bare noe man må ignorere.

Faktum er at alle (og da spesielt menn) vil bli tiltrukket av noen de ikke er i forhold med. Det betyr ikke at de kommer til å bedra deg eller sjekke dem opp, men at de har samme behov for å se på og snakke med andre kvinner, og t.o.m. (hvor ukomfortabel tanken er) fantasere. Det er bare noe å akseptere med en gang - jeg sier ikke at du ikke vet det, men jeg har sett eksempler på bastante kvinner her som omtrent mener at man blir blind for og impotent overfor andre kvinner innad et forhold, og enhver som hevder noe annet vil bare "unnskylde egen drittsekkoppførsel".

Det at man ser på porno eller sjekker ut en dame på stranden er en ting, men det er ukomfortabelt når det gjelder egen familie. Det var et annet eksempel på KG der det gjaldt hennes egen mor.

Jeg pleide å ha en liknende situasjon - jeg har en søster som er noen år eldre enn meg. Vi likner utseendemessig, men personlighetsmessig er hun mer utadvendt og jeg mer innadvendt. Hun flørter med absolutt alle menn hun treffer, det er som innebygget i henne, og hun dominerer ofte samtaler. Jeg har flere ganger vegret meg mot å dra ut med henne eller introdusere menn jeg dater for henne i frykt for at de da skal tenke at "jøss hun har en søster som ser like bra ut men er enda mer sprudlende" og at de sitter med det litt mindre gode kortet.

Dette har jeg vokst av meg med tiden. Mest fordi jeg har "vokst inn i meg selv", vet hvordan jeg tar meg best ut osv. Det andre er, så smålig som det enn virker, at aldersforskjellen kommer meg mer til gode ettersom vi blir eldre. Det tredje er at jeg har akseptert at det er unike ting ved hver person som skaper tiltrekning og det er en "match" der som ikke kan byttes ut.

Det er gjerne slik at forhold har en "ying yang" effekt, der den ene er mer utadvendt og den andre mer innadvendt, den ene maskulin og den andre feminin osv. Dere har en match der, som de fleste antakelig, og utfyller hverandre.

Trekkene som vi beundrer hos andre mennesker er ofte trekkene vi mangler selv. Dvs. dersom du er en litt mer stille, reflekterende type beundrer du kvinner som er mer sprudlende og "life of the party". Mens de som er veldig utadvendte kan ofte beundre de som har en rolig og selvsikker væremåte, som kun snakker når de har noe å si og er litt "laid back".

Poenget er at din natur var det som tiltrakk mannen din. Så klart liker han selskapet til yngre og vakre kvinner men når hun varierer fra deg i personlighetstrekk er hun sannsynligvis uansett ikke noen "match" for ham. At hun er pen å se på er bare slik det er - du kan ikke eliminere andre vakre kvinner eller skjerme ham for dem alle.

Jeg tror du tenker over dette og derfor legger merke til det med en gang hun nevnes, selv om mannen din ikke faktisk snakker mye om henne. Så lenge han tar hennes navn i sin munn eller stiller et spm., kanskje av ren høflighet eller nysgjerrighet, begynner du å kjenne det i kroppen. Dersom han spør like ofte om tante Olga tenker du ikke over det.

Dersom han faktisk prater langt mer om henne enn andre familiemedlemmer eller virker overfokusert, kan du bare poengtere det i en munter tone. F.eks. dersom han stiller flere spm. om henne kan du fleipete si at han var da veldig interessert, skal dere inn i forretningslivet sammen el.l.

Dersom han faktisk er tiltrukket av henne og vil vite mer om henne av den grunn, vil han sannsynligvis rødme eller gå i selvforsvar. Dersom det faktisk var en tilfeldighet vil han nok bare le det bort.

Uansett, så kan du diskre hinte til det at du har lagt merke til det og at det gjør deg noe ukomfortabel.

Sjalusi er kun ødeleggende for et forhold dersom det når et visst nivå. Dvs. man legger begrensninger og beslag på hverandre, er usikker og anklagende eller sur og negativ. At din partner har et øye i side når du snakker med en kjekk mann eller å småfleipe med det når han bare vil se filmer med Penelope Cruz er ikke farlig og kan t.o.m. fungere som en litt påminner om at man bryr seg. En liten anmerkning i en munter tone som kun uttrykker at du har observert noe trenger ikke bli et problem.

Anonymous poster hash: d17fc...511

[StellinaX]

Dette ville jeg hevet meg glatt over, delta i samtalen og vær glad og fornøyd!

Dersom de begynner med noe tull, så får du evt reagere da- men i utgangspunktet så må han få lov til å ha god kjemi med hun selv om hun er en flott jente.

[AnonymBruker]

Forstår at du kan føle det slik.

Det er jo som du selv sier ikke noe du vil føle, men det er lettere sakt enn gjort å bare ignlrere følelsene.

Jeg synes du skal snakke med kjæresten din om det

Bare si at du har noen dumme tanker du ikke får skjøvet vekk, og at du bare må snakke med han lm det for å få det ut av hodet.

Det er jo ikke hans feil at du føler det slik heller.

Du kommer sikkert til å føle deg mye bedre etterpå

Også kan du jo prøve å jobbe litt med tankene dine framover så det blir hyggelig å treffe familien igjen

Anonymous poster hash: 591d3...02f

[AnonymBruker]

Så lenge det ikke er åpenbar stirring eller noe galt med tonen deres imellom er det nesten bare noe man må ignorere.

Faktum er at alle (og da spesielt menn) vil bli tiltrukket av noen de ikke er i forhold med. Det betyr ikke at de kommer til å bedra deg eller sjekke dem opp, men at de har samme behov for å se på og snakke med andre kvinner, og t.o.m. (hvor ukomfortabel tanken er) fantasere. Det er bare noe å akseptere med en gang - jeg sier ikke at du ikke vet det, men jeg har sett eksempler på bastante kvinner her som omtrent mener at man blir blind for og impotent overfor andre kvinner innad et forhold, og enhver som hevder noe annet vil bare "unnskylde egen drittsekkoppførsel".

Det at man ser på porno eller sjekker ut en dame på stranden er en ting, men det er ukomfortabelt når det gjelder egen familie. Det var et annet eksempel på KG der det gjaldt hennes egen mor.

Jeg pleide å ha en liknende situasjon - jeg har en søster som er noen år eldre enn meg. Vi likner utseendemessig, men personlighetsmessig er hun mer utadvendt og jeg mer innadvendt. Hun flørter med absolutt alle menn hun treffer, det er som innebygget i henne, og hun dominerer ofte samtaler. Jeg har flere ganger vegret meg mot å dra ut med henne eller introdusere menn jeg dater for henne i frykt for at de da skal tenke at "jøss hun har en søster som ser like bra ut men er enda mer sprudlende" og at de sitter med det litt mindre gode kortet.

Dette har jeg vokst av meg med tiden. Mest fordi jeg har "vokst inn i meg selv", vet hvordan jeg tar meg best ut osv. Det andre er, så smålig som det enn virker, at aldersforskjellen kommer meg mer til gode ettersom vi blir eldre. Det tredje er at jeg har akseptert at det er unike ting ved hver person som skaper tiltrekning og det er en "match" der som ikke kan byttes ut.

Det er gjerne slik at forhold har en "ying yang" effekt, der den ene er mer utadvendt og den andre mer innadvendt, den ene maskulin og den andre feminin osv. Dere har en match der, som de fleste antakelig, og utfyller hverandre.

Trekkene som vi beundrer hos andre mennesker er ofte trekkene vi mangler selv. Dvs. dersom du er en litt mer stille, reflekterende type beundrer du kvinner som er mer sprudlende og "life of the party". Mens de som er veldig utadvendte kan ofte beundre de som har en rolig og selvsikker væremåte, som kun snakker når de har noe å si og er litt "laid back".

Poenget er at din natur var det som tiltrakk mannen din. Så klart liker han selskapet til yngre og vakre kvinner men når hun varierer fra deg i personlighetstrekk er hun sannsynligvis uansett ikke noen "match" for ham. At hun er pen å se på er bare slik det er - du kan ikke eliminere andre vakre kvinner eller skjerme ham for dem alle.

Jeg tror du tenker over dette og derfor legger merke til det med en gang hun nevnes, selv om mannen din ikke faktisk snakker mye om henne. Så lenge han tar hennes navn i sin munn eller stiller et spm., kanskje av ren høflighet eller nysgjerrighet, begynner du å kjenne det i kroppen. Dersom han spør like ofte om tante Olga tenker du ikke over det.

Dersom han faktisk prater langt mer om henne enn andre familiemedlemmer eller virker overfokusert, kan du bare poengtere det i en munter tone. F.eks. dersom han stiller flere spm. om henne kan du fleipete si at han var da veldig interessert, skal dere inn i forretningslivet sammen el.l.

Dersom han faktisk er tiltrukket av henne og vil vite mer om henne av den grunn, vil han sannsynligvis rødme eller gå i selvforsvar. Dersom det faktisk var en tilfeldighet vil han nok bare le det bort.

Uansett, så kan du diskre hinte til det at du har lagt merke til det og at det gjør deg noe ukomfortabel.

Sjalusi er kun ødeleggende for et forhold dersom det når et visst nivå. Dvs. man legger begrensninger og beslag på hverandre, er usikker og anklagende eller sur og negativ. At din partner har et øye i side når du snakker med en kjekk mann eller å småfleipe med det når han bare vil se filmer med Penelope Cruz er ikke farlig og kan t.o.m. fungere som en litt påminner om at man bryr seg. En liten anmerkning i en munter tone som kun uttrykker at du har observert noe trenger ikke bli et problem.

Anonymous poster hash: d17fc...511

Så du tror menn ser mer på andre enn partneren, enn kvinner gjør? Hehe.

Anonymous poster hash: ef07b...6f5