Ta det rolig

[AnonymBruker]

Hei

Jeg får vel starte med en liten innledning, jeg er en mann på 29, som har vært igjennom en del forhold, med barn. Hvor jeg har opplevd en hel del, utroskap, svik osv. Jeg har ikke vært noen engel(ikke utro) selv, men det har vel formet meg de siste årene.

Etter mitt siste forhold ønsket jeg virkelig å satse på meg, å kun meg. Som person jobber jeg med ufattelig mange mennesker å har utrolig god selvtillit og liker å ha kontroll på det som skjer rundt meg. De siste årene jeg skrudd av den delen hvor det kommer til følelser. Jeg har ikke lurt noen damer, jeg har alltid vært i klar tale om at jeg ikke ønsket et forhold.

Som sagt, har jeg fokusert på meg, å mine barn. Det har vært veldig fint, helt til jeg traff ei utrolig kjekk jente ute, hvor det var full klaff. Jeg merket fort at dette er en jente jeg kan tenke meg å leve livets glade dager med, samt de vonde.

Karmaen/flaksen, eller nå hva enn du vil kalle det, innhenter meg fort da jeg faller pladask for henne, og hun er ikke der. Hun har hatt sine ting gjennom årene, noe som gjør at hun ikke forelsker seg så fort. Hun ønsker å ta dette i et rolig tempo for å finne følelsene naturlig.

Alt dette forstår jeg veldig godt, men jeg på min side sliter med å holde igjen, da vi startet i høygir å er nesten er tilbake i første. Jeg ønsker ikke å fremstille meg som masete eller pågåendene, da jeg selv vet hvilken effekt det har. Jeg har til nå gitt utrolig mye mer enn det jeg har mottatt. Men i en slik fase som dette? hvordan går jeg frem?, jeg ønsker å gi henne akkurat det hun trenger av tid, men jeg har en tendens til å skru av følelsene pga tidligere erfaringer, og frykter at jeg faktisk kan miste henne jeg endelig kan se for meg et lengre liv med. Hva er akseptabelt vedrørende meldinger? kontakt? fysisk kontakt?

Blir helt stressa av det å være forelsket, spesielt hvor jeg er på en oktav eller 2 høyere enn henne. Hun beskriver meg som drømmemannen, på alle plan.Har dere noen tips/råd jenter? Vi har ikke datet så veldig lenge, og jeg ønsker at ballen ligger mer hos henne, uten at jeg forspiller noen sjanser.

Takk for at du tok deg tid til å lese innlegget.

Anonymous poster hash: 90e4d...3b3

[AnonymBruker]

Er nesten i samme situasjon, bare at jeg er damen. Og det kan se ut som om jeg vil ta det med ro. Rett og slett fordi jeg ikke forelsker meg fort og derfor har hatt det helt fint som singel i mange år. Men det var helt til jeg traff HAN. Så selv om hun ikke forelsker seg så fort, så trenger ikke det å bety at hun ikke er interessert i DEG

Det han ikke vet er at jeg inni meg er stressa, forelsket og nesten dårlig fordi jeg vil høre stemmen hans . Men vil ikke skremme han vekk, så derfor tar jeg det med så stor ro at jeg nesten går i den berømte vennefella. Og de få gangene vi møtes (utenom telefonen) synes jeg at det er litt snål stemning, fordi jeg er så redd for at det skal synes hvor interessert jeg er i han. Så faktisk gir jeg inntrykk av at jeg er totalt laid back, med null interesse. Mens innvendig holder jeg på å dø. Over telefonen er det heldigvis litt lettere igjen. Og vi kommuniserer bra.

Men vet med meg selv at hvis han hadde TURT å gitt et lite hint, eller et Clue, så hadde jeg med en gang avslørt mine følelser. Den eneste årsaken til at jeg ikke gjør det er fordi han ikke tar iniativ. Og kanskje han er som deg. Tror at jeg ønsker ting i et rolig tempo. For det er det jeg gir utrykk for. Kun fordi jeg er redd for å skremme han. Og fordi jeg har lyst til å gjøre ting i rett rekkefølge. Jeg ser på han som den jeg vil ha fremtiden med. Derfor vil jeg ikke risikere å ødelegge det. Og da har jeg ikke lyst til å virke ivrig. Ikke før jeg vet hvor han står.

Og det eneste som kan få hull på denne merkelige situasjonen er faktisk han. Jeg trenger å føle trygghet for å åpne opp for mine følelser og tanker rundt han. Ønsker at han kan avsløre hva han føler for meg. For jeg vet like lite om hva han føler som det han vet om mine følelser for han. Jeg behøver å vite at han liker meg mer enn en venn. Og det er kanskje det beste tipset jeg kan gi deg i din situasjon.

Og for å forstå hans følelser, så hadde jeg som dame ikke hatt noe imot flere meldinger, Heller ikke det å få en invitasjon til å møte han, slik at jeg kan venne meg til å være i nærheten av han. Du er også så heldig at hun har beskrevet deg som drømmemannen. Og på bakgrunn av det, ville jeg faktisk ha tatt iniativ. Ikke vent på at hun skal gi deg hint. Hun er kanskje som meg. Redd for å ødelegge den ene sjansen hun har hatt på mange år. For det kan føles voldsomt å være forelsket når man ikke har vært dette på mange år.

I mitt tilfelle holder jeg meg bevisst en oktav lavere enn han (mens inni meg er jeg ti oktaver høyere). Og det sier da seg selv at når han prøver å holde seg like lavt, kan det virke dødsdømt. Jeg vet også med meg selv at hvis han går noen oktaver høyere, så vil jeg bevisst gjøre det samme. Test det ut med henne, ta sjansen. Så ser du

Anonymous poster hash: 6870e...c4f

[utpåreise]

Jeg har avslørt hva jeg føler, men hun er ikke der, å blir mer eller mindre stresset hvis ikke hun får hentet seg inn, jeg spiller med åpne kort, men vil ikke presse mer snakk om følelser før hun er der selv.

Vi har vært så intime som det går an, men hun er ikke der enda, fordi om hun vil. Så vi må starte rolig på ny, uten sex. Så det er denne fasen jeg sliter med, hvordan jeg skal oppføre meg, hvordan jeg skal gi henne oppmerksomhet, uten hun føler det blir for mye, eller påtrengende. Jeg klarer ikke å tenke på annet enn henne, rett å slett slitsomt!

[utpåreise]

Saken er også at hun trenger tid på å føle seg trygg, før hun tør og binde/åpne seg.