Gir kjæresten deg en god følelse hele tiden?

[AnonymBruker]

Eller er det dager der det er klump i magen, lei av personen, krangel.

Er dette normalt?

Begynner å bli usikker på hvordan et forhold egentlig skal være jeg..

Anonymous poster hash: 94ade...2e9

[Humla90]

Ja det gjør han:-) selvfølgelig ikke når vi krangler, men våre krangler pleier å være over innen maks 1-2 timer. Også har vi en regel om å aldri legge oss uten å løsne ting!

[AnonymBruker]

Det er vel engang slik at hverdagen kommer..:-) man kan ikke hele tiden forvente at sommerfuglene er til stede.. jeg elsker mannen min, men fy sørn jeg kan Være lei av ham til tider også. Ja faktisk så lei at jeg spør meg selv om det er denne mannen jeg vil Være sammen med for resten av mitt liv!:-p men så "kommer jeg til hektene" igjen å alt er fint en stund til.

Anonymous poster hash: d3d33...2e9

[AnonymBruker]

Får av og til en god følelse, men for det meste er det mange vonde følelser, oppgitthet og sjalusi.

Anonymous poster hash: 30036...8c5

[AnonymBruker]

Får av og til en god følelse, men for det meste er det mange vonde følelser, oppgitthet og sjalusi.

Anonymous poster hash: 30036...8c5

Høres ut som meg...

- TS

Anonymous poster hash: 94ade...2e9

[AnonymBruker]

Eller er det dager der det er klump i magen, lei av personen, krangel.

Er dette normalt?

Begynner å bli usikker på hvordan et forhold egentlig skal være jeg..

Anonymous poster hash: 94ade...2e9

Høres ut som meg...

- TS

Anonymous poster hash: 94ade...2e9

Er litt i samme situasjon. Og har bare lyst å spørre dere hva det er som gjør at dere holder ut?

For min del klarer jeg ikke helt å sette fingeren på akkurat hva det er som holder meg igjen i dette forholdet, men noe er det. Og det er til tider forbanna irriterende, da det er flere nedturer enn oppturer.

Anonymous poster hash: a2baf...4d0

[AnonymBruker]

Er litt i samme situasjon. Og har bare lyst å spørre dere hva det er som gjør at dere holder ut?

For min del klarer jeg ikke helt å sette fingeren på akkurat hva det er som holder meg igjen i dette forholdet, men noe er det. Og det er til tider forbanna irriterende, da det er flere nedturer enn oppturer.

Anonymous poster hash: a2baf...4d0

Er så godt å høre at man ikke er alene, selv om dette selvfølgelig ikke er en bra ting..

Og det er et veldig godt spørsmål! Hvor lenge har dere vært sammen da? Vi i et og et halvt år, og nå for tiden er det mer nedturer enn oppturer.

Men hva skal jeg si. Er det fordi at jeg har håp om at det blir bedre? Er jeg redd å se han med en annen? Er jeg redd for å bli alene?

Vet ikke

Hva med deg?

Anonymous poster hash: 94ade...2e9

[AnonymBruker]

Er så godt å høre at man ikke er alene, selv om dette selvfølgelig ikke er en bra ting..

Og det er et veldig godt spørsmål! Hvor lenge har dere vært sammen da? Vi i et og et halvt år, og nå for tiden er det mer nedturer enn oppturer.

Men hva skal jeg si. Er det fordi at jeg har håp om at det blir bedre? Er jeg redd å se han med en annen? Er jeg redd for å bli alene?

Vet ikke

Hva med deg?

Anonymous poster hash: 94ade...2e9

Ah, forstår deg. Samtidig som jeg ikke forstår. På samme måte som jeg er i samme situasjonen, men ikke helt forstår hvorfor jeg ikke går. Hmmm

Jeg vet ikke hvorfor. Hver gang jeg prater med han om hva som er galt, føler jeg at han lytter, men at det ikke blir noe bedre. Men han lover jo liksom gull og grønne skoger, så er jeg vel litt svak for han så jeg går på det. Er også redd for å angre kanskje... Og at de tingene jeg reagerer på bare er "småting", selv om at jeg ikke syns det selv da, og det burde jo være det viktigste. Jeg vet ærlig talt ikke - det er så vanskelig! Samtidig føler jeg meg tåpelig som gjør dette til "det største problemet i verden", når jeg vet at andre har mye større, verre problemer enn meg.

Vi har bare vært sammen i overkant av 7 mnd.... Og selv da er det en vanskelig beslutning å ta! Men jeg begynner helt ærlig å få nok av å leve med denne usikkerheten; skal det bli slutt eller ikke? Så jeg tror ikke forholdet kommer til å vare lenge. På et tidspunkt, og det ganske snart, kommer jeg til å gi opp, tror jeg.

Anonymous poster hash: a2baf...4d0

[Gjest Jon Are]

Nei, så absolutt ikke. Noen ganger er det kjemepfint, men min kjære har egentlig nok med sine barn og ex mann. Føler at jeg maser og stjeler av hennes tid. Det er ingen god følelse. Som jeg skrev tidliger, har jeg slakket tøylene. Trenger å tenke litt over dette selv, og se om det er liv laget. Jeg vil for alltid være skeptisk til å gå inn i forhold med "nyseparerte kvinner med barn"

Med hilsen fra:

Jon Are

[Forglemmegei]

Er litt i samme situasjon. Og har bare lyst å spørre dere hva det er som gjør at dere holder ut?

For min del klarer jeg ikke helt å sette fingeren på akkurat hva det er som holder meg igjen i dette forholdet, men noe er det. Og det er til tider forbanna irriterende, da det er flere nedturer enn oppturer.

Anonymous poster hash: a2baf...4d0

Det er redd for å være alene-syndromet.

Jeg har vært sånn selv. Men klarte å gjøre det slutt. Og det er jeg veldig glad for!

Hvorfor være med en som gjør oss mer ulykkelig enn vi trenger å ha det.

[Sapientia]

Ja, han gjør forsåvidt det.

Selvsagt er det til tider noe jeg ikke roper høyt hurra for, men litt under overflata så gir han meg alltid en god følelse.

Jeg tviler aldri på at jeg vil være med ham, problemet er vel mer at jeg ikke synes jeg ser ham nok (avstandsforhold).

[AnonymBruker]

Men hva skal jeg si. Er det fordi at jeg har håp om at det blir bedre? Er jeg redd å se han med en annen? Er jeg redd for å bli alene?

Vet ikke

Hva med deg?

Anonymous poster hash: 94ade...2e9

Jeg har det ganske likt som deg i forholdet. Det som holder meg tilbake fra å dra er at han viser selvinnsikt og prøver å jobbe med problemene, selv om det er vanskelig for han å forandre seg så fort. Smører meg med tålmodighet og håper vi ender på et bra sted sammen.

Anonymous poster hash: 618fc...f06

[Gjest Kritt]

Er litt i samme situasjon. Og har bare lyst å spørre dere hva det er som gjør at dere holder ut?

For min del klarer jeg ikke helt å sette fingeren på akkurat hva det er som holder meg igjen i dette forholdet, men noe er det. Og det er til tider forbanna irriterende, da det er flere nedturer enn oppturer.

Anonymous poster hash: a2baf...4d0

"For min del klarer jeg ikke helt å sette fingeren på akkurat hva det er som holder meg igjen i dette forholdet, men noe er det" --> redsel for å være alene?

Ikke bli i et slikt forhold - en kjæreste skal bidra til å gjøre en lykkelig, ikke det motsatte.

[AnonymBruker]

Er litt i samme situasjon. Og har bare lyst å spørre dere hva det er som gjør at dere holder ut?For min del klarer jeg ikke helt å sette fingeren på akkurat hva det er som holder meg igjen i dette forholdet, men noe er det. Og det er til tider forbanna irriterende, da det er flere nedturer enn oppturer. Anonymous poster hash: a2baf...4d0

Jeg var i et slikt forhold. Der jeg ikke fikk noen glede utav det. Tviler han fikk det heller. Jeg ble fordi vi bodde sammen, billig leie, og syns 2 brutte samboerskap før fylte 25 var en fæl tanke. Men tok motet til meg, innså at begge fortjente noen som elsket og begjæret oss.

Fant virkelig mannen i mitt liv etterpå, og innser først nå hvor uendelig deilig det er å være lykkelig hver dag, og hvor deilig det er å gjøre alt for å glede en annen person.

Langt og meningsløst, men gå hvis det ikke er noe mer å hente!

Anonymous poster hash: f9e0c...c75

[Gjest Riskjeks]

Det er vel ingen som går rundt og har det bra hele tiden - uansett område.