Når man ikke lengre tør å si meningen sin, blir masse kjeftet på ++..

[AnonymBruker]

Typen min blir veldig ofte dritt forbanna over ingenting.

Jeg trodde jeg hadde "lært meg å leve med det" etter 1,5 år men jeg ser mer å mer hvor mye det påvirker meg, hvor nervøs jeg blir å mye mer..

Han er ikke typen som slår, men han ødelegger ting i sinne - for eksempel kan finne på i verste fall å hamre løs på dører, vegger når han blir altfor sint. Når han har gjort det, blir jeg faktisk kjempe redd inni meg, det er vondt å skulle se en som er så sint / aggressiv, som kan finne på å dunke hodet sitt inn i døra gjentatte ganger

Det er veldig stressende å være sammen med en som skal være slik, han har noen "gode" dager også, men for meg blir han en tikkende bombe..

Jeg føler jeg gjør noe feil hele tiden, derfor blir jeg også mer engstelig.

Tør ikke lengre å si ifra om noe. Kan til å med være ting som at han kommer seint hjem om kvelden, og jeg har uroet meg i flere timer, men tør ikke å si hvor urolig jeg har vært - fordi det vil kun bli utløst sinne hos han..Uff

Kan jo ikke være bra å ha det sånn? Klarer folk som han å forandre seg?

Anonymous poster hash: a5c99...5ed

[Gjest Blomsterert]

Han ER en tikkende bombe.

Tror neppe han forandrer seg,og ihvertfall ikke sammen med deg.Og vet du hvorfor?

Fordi du har tolerert så idiotisk oppførsel så lenge.

Han vet jo at du finner deg i dette,så hvorfor skulle han endre seg? Dessuten har han ikke selvkontroll til å endre seg uten hjelp. Syns du skal ta vare på deg selv,før du utvikler angst,for det ligger i kortene her. Du lever i et minefelt.

Vet at det er følelser med i bildet. Men,jeg lover deg : du vil få det bedre uten ham på sikt!

[La Guapa]

Kjære deg.

Min mann hadde det slik helt til jeg satte ned foten. Grunnen til at jeg gjorde det var at han ikke lenger skjulte denne adferden for barna våre. Jeg tolererte der så lenge det kun gikk utover meg, og sakte men sikkert ble min toleranse for hans oppførsel større og større. Grensa kom da han i sinne dyttet en stol så den veltet og vår lille ettåring satt 5 cm fra der stolen veltet! Min svigermor, svoger og svigerinne var også til stede. Min mann gikk fra huset i raseri. Min tålegrense var nådd! Han hadde latt det urimelige sinnet gå utover vår sønn. Dette var en fredag. Jeg ga ham frist til mandag kl 16:00 med å skaffe seg profesjonell hjelp ellers ville jeg ta ut separasjon ! Han nølte til mandag utpå dagen. Mente at han kunne rydde opp selv uten hjelp og fant på en million unnskyldninger.Jeg gjorde meg klar til å kontakte advokat og starte på skilsmissen. DA snudde han.

Etter et år med terapi og veldig direkte terapeuter klarte han å snu adferden. Det viktigste punktet kom da psykologen i klare ordelag forklarte min mann at all truende, krenkende adferd inkludert å smelle hånda i veggen og verbale høylydte truende angrep går under begrepet " familievold" ! Jeg har aldri sett min mann så lei seg og angrende som da.

Problemet hans var at han hadde fått ture frem med denne hersketeknikken i mange mange år før jeg satte ned foten!

Han var sånn mot moren i ungdomstiden og mot alle kjærestene sine.

Han flyttet grensene litt etter litt og ble mere og mere vanskelig å være sammen med. Den minste lille motstand fra min side kunne resultere i et lite helvete av sinne for å få igjennom viljen sin. Jeg sluttet å ha meninger om ting til slutt! Til og med når han spurte tenkte jeg :" hva vil han at jeg skal svare nå".

Mitt råd til deg er: kom deg ut av dette forholdet før det blir barn! Jeg unner deg ikke å dekke over sinnet til en mann som er ute av kontroll når du har små barn i huset! Jeg gjorde det alt for lenge og det holdt på å knekke meg. Mannen min er en utrolig føink pappa og nå etter å ha tatt imot hjelp er han helt fantastisk som ektemann også. ( i tillegg er han helt åpen om hvordan han har vært utad)

Det trenger ikke å være tilfellet for din kjæreste! Så vær veldig forsiktig 😊 klem

[Gjest Coolaid]

Han gjør slik fordi da kontrollerer han deg. Det virker jo, du føler du gjør feil hele tiden og innretter deg.

Så lenge han får "belønning" for sin adferd vil han fortsette. Dersom han skulle oppleve at det ikke virket mer så vill han mest sannsynlig måtte endre seg.

Det blir din oppgave å enten sørge for at han ikke får det som han vil, eller vurdere om du skal avslutte forholdet.

Hva får du ut av forholdet ? Ta et ark og sett en strek nedover langs midten. Så skriver du positive ting på den ene siden, og negative ting på den andre siden. Dersom det er overvekt av negativt betyr det at du forholdet ikke gir deg de riktige tingene. Vurder forholdet og start med å hevde deg selv.

[Sea Lace]

Jeg levde i et slikt forhold i mange år. Det eskalerte, og til slutt var jeg redusert til et lite støvkorn uten meninger, uten ryggrad, uten evne til å vite hva som var rett eller galt. Til slutt gikk jeg rundt og ønsket at han skulle smelle til meg (og ikke "bare" slå hull i veggen eller ødelegge ting) for da ville kanskje folk rundt meg (og meg selv) forstå. Jeg skjønte ikke at jeg var i et voldelig forhold allerede - jeg bare klarte å gå før han gjøv løs på meg. Men jeg er overbevist om at han ville ha gjort det hvis jeg hadde blitt værende. Den psykiske volden, manipuleringen og redselen har det likevel tatt meg år å komme over.

Om han kan forandre seg? Joda, men som noen skrev over her vil det innebære at han erkjenner det selv, er villig til å gå i terapi, og at han er åpen om problemene sine. Og om du elsker ham nok til å stå i det. Personlig ville jeg kommet meg vekk så fort som mulig. Snakk med noen på et krisesenter om du trenger hjelp til å sortere tanker. Fortell noen du stoler på hvordan du har det. Og ta vare på deg selv.