20 mnd gammel gutt - ulydig og hånende. Vet ikke hva jeg skal gjøre.

[AnonymBruker]

Vi er en familie med to jenter på 4 og 7, og en gutt på 20 mnd. Jentene var "lette" og er svært trivelige. Gutten derimot...røsker tak i alt han finner for å kaste det på gulvet og se om der går i stykker. Tømmer stadig vekk vannglass. Kaster dritt når han kan. Har null respekt for moren sin. Ved irettesettelse og forsøk på oppdragelse kommer det bare hånende flir. Han ler rett og slett av oss.

Nå vet jeg snart ikke hva vi skal gjøre lenger. Ofte hører han helt fint. Men like ofte oppfører han seg som en bortskjemt tenåring...vi er ikke innstillt på det ennå.

Ellers prøver vi oss på en avslappet-autoritativ (ikke autoritær) oppdragelse. Jentene har levd godt med klare rammer, og er blitt snille, kreative og avslappa sjeler. Med gutten er både mannen min og jeg litt rådvill, selv om gubben har litt mer styr på han med tung autoritet.

Anonymous poster hash: 84fb2...c99

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet på småbarnsavdeling, og det jeg vet funker der er å ikke gi noen reaksjon på det negative barnet gjør, men heller å rose når barnet gjør positive ting. Altså bare fjerne barnet fra situasjonen, uten å si noe. For negativ oppmerksomhet er også oppmerksomhet.

Anonymous poster hash: f7155...207

[Chloe-]

Han er jo bare halvannet år. Ville ikke brukt ordet "hånende".. "Rampete" kanskje..

Han er sikkert frustrert over at han ikke får (lov) til det de andre gjør.

[org]

"De utrolige årene" - foreldreversjonen. Dette er kurs jeg tror de aller, aller fleste foreldre kunne hatt god bruk for! Hør om helsestasjonen kanskje har det (eller annet foreldrekurs).

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2595346&gclid=CLLw-c6Lor8CFUINcwodFqEAGg

(bare link til boka, ikke til kurset)

[AnonymBruker]

Min blir sånn når jeg blir sint, feks når hun sparker meg på stellebordet. Da blir jeg alvårlig og streng og det syntes hun er ubehagelig så hun prøver å få meg til å le heller.

Ellers trosser hun ofte regler mange ganger, for å teste hvor vidt jeg har tenkt å være konsekvennt(jeg er jo ikke det 100% på alt og velger mine kamper) så hun sonderer terrenget for å se om akkurat dette er en kamp jeg skal ta eller ikke. Blir og mye sint når jeg missforstår henne pga språk. Tenker at alt dette er helt naturlig og vil gå over om jeg fortsetter å ikke bli unødig sinnt og er 100% konsekvent på de kampene jeg velger å ta. Prøver å fjerne alt som ikke er lov å røre for å hindre en del kamper i denne perioden. Det går seg til. Masse positiv oppmerksomhet på de rette stedene hjelper også, og ikke minst blir alt lettere for hvert ord av språket som utvikler seg. Men gir jeg opp en kamp EN eneste gang vet jeg jo at det må ti nye til etterpå så jeg prøver å være blid men konsekvennt under de kampene jeg velger at jeg MÅ ta.

Og for å være litt kip må jeg innrømme at jeg godtet meg litt når de med enkle barn også får prøvd seg litt, for her i huset må hvert ord og hver aktivitet planlegges pga sterk vilje oh enormt temperament. Oppdragelsen fungerer og vi ser stadig resultater og ei mer fornøyd jente samtidig men jommen er det arbeid.

Anonymous poster hash: 15b24...506

[AnonymBruker]

Vår gutt på 21 mnd er akkurat lik og har vært det en måned, to. Han er ikke hånende, han tester grenser. Han kaster sand på alle på lekeplassen, tømmer koppen utover bordet og plasker i det han har sølt med hendene, han kaster alt av leker på oss for å få au-reaksjon osv. Det mest effektive er å overse det og gå bort hvis han gjør vondt. Vi har forklart at du skal ikke slå, du må stryke; du skal ikke spytte, da må du hente klut og tørke opp, osv. Og så overser bi ham for vi har lært å skjønne når han gjør det bare for å få oppmerksomhet/reaksjon.

Det har bedret seg noe, men går fortsatt litt opp og ned.

Anonymous poster hash: e782f...7b0