Søster skal vekk når jeg kommer hjem....

[AnonymBruker]

Hei

Jeg studerer borte, og skal reise hjem til familien min to uker i sommer.. Jeg gleder meg masse til å se alle, men spesielt søsteren min. Syntes det er ganske trist at vi bare ses en gang i året og har gledet meg skikkelig til å tilbringe kvalitetstid med familien.

Dette er en "rundt halve jordkloden" reise, og jeg har ikke mulighet til å reise hjem oftere. De har visst når jeg kom siden rundt februar.

I dag sendte jeg en melding til søsteren min at nå var det bare en mnd til jeg kom hjem og at jeg gledet meg til å se henne!

Dårlig nyheter, sier hun. Hun skal på et arrangement mesteparten av tiden jeg er hjemme, og får derfor ikke sett meg noe særlig. "Men det går vel fint?" sa hun.

Jeg har en annen venninne fra hjembyen som skal på dette arrangementet, og vet påmeldingsfristen var i mai en gang.. Altså hun visste når jeg skulle komme når hun meldte seg på, og det kan jo ikke kommet som et "stort sjokk" for henne at datoene overlapper hverandre.

Jeg er skikkelig lei meg....

Er det greit om jeg forteller henne hvordan jeg føler? Jeg er helt ærlig utrolig skuffet over måten hun prioriterer på..

Anonymous poster hash: 70883...27e

[AnonymBruker]

Du har ganske ekstreme forventninger hvis de er ut at søsteren din bør tilbringe natt og dag med deg i to uker. Livet går videre selv om du er på andre siden av jordkloden.

Anonymous poster hash: d8fec...e49

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en lik situasjon som din søster flere ganger, og nedprioriterer ikke eget liv fordi familie kommer hjem/på besøk. Det har jeg heller aldri angret på. Syns ikke du kan forvente at hun skal sette av to uker i sin ferie for å tilbringe tid med deg, når det tross alt er du som har valgt å studere borte. Vær heller glad for den tiden dere faktisk får sammen, og kos deg med andre familiemedlemmer og venner den tiden sin søster er opptatt.

Anonymous poster hash: 4151b...1ed

[AnonymBruker]

Du har ganske ekstreme forventninger hvis de er ut at søsteren din bør tilbringe natt og dag med deg i to uker. Livet går videre selv om du er på andre siden av jordkloden.

Anonymous poster hash: d8fec...e49

Natt og dag?

Snakker vel mer at hun kunne vært et par dager hjemme i allefall. Vi har et ganske nært forhold men på dette punktet så skjønner jeg henne ikke.

Tror jeg får sett henne 2/14 dager. Dagen jeg kommer (altså en halv dag), og dagen etter.

TS.

Anonymous poster hash: 70883...27e

[AnonymBruker]

Du er i ferd med å bli voksen, ts. Din søster har sitt eget liv, og for å være ærlig så er det noe navlebeskuende å forvente at hun dropper noe hun gleder seg supermasse til bare fordi du har valgt å studere borte. En avgjørelse du gjorde vel vitende om at forholdet ditt til familien ville bli rimelig distansert fremover, vil jeg tro?

Altså: du ofret noe for drømmen (å studere borte). Kanskje var det bare tid med din søster, kanskje hele forholdet. Tiden vil vise, men valget kan ikke angres. Og sånn er livet.

Anonymous poster hash: af5c3...b9e

[AnonymBruker]

Syntes søster og venkinne kunne invitert deg med i noen dager, men ikke droppa det.

Anonymous poster hash: 02b9f...77a

[Gjest Silverstream]

Enig med det TS, kjedelig når man har gledet seg til å tilbringe tid med søsteren sin, også er det så vidt man får sett hverandre. Skjønner jo at hun har sitt eget liv og venner, det har jo jeg også, men trist at den lille tiden man får tilbringt sammen går av til andre ting som kunne vært gjort når jeg ikke hadde vært hjemme.

[AnonymBruker]

Syntes søster og venkinne kunne invitert deg med i noen dager, men ikke droppa det.

Anonymous poster hash: 02b9f...77a

Min søster og min venninne skal ikke dit sammen.

Det er en sånn greie med kirka vår, som de har et par ganger i året. Det er forsåvidt mulig å bare være der noen av dagene, men det var visst ikke noe hun ville...

TS.

Anonymous poster hash: 70883...27e

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som studerte i USA i flere år. Hun skjønt ikke helt at livene våre hjemme fortsatte. Det var hun som valgte å dra, og da burde hun også forstå at det ville få konsekvenser for hennes forhold til oss som bor i Norge.

hun forventet at vi skulle stå parat for å være sammen med henne når hun kom, og hun ble snurt over at vi hadde blitt gode venner med andre, begynt med nye hobbyer osv. Livet skulle helst stå stille mens hun var borte og det gjorde det selvfølgelig ikke.

Hun ble sur over at det skjedde viktige begivenheter mens hun var borte osv. Og generelt over at vi ikke prioritert å legge ting til rette for at hun skulle få med seg mest mulig.

Jeg fikk lyst til å rope til henne "det var DU som valgte å dra, det var ikke vi andre som valgte bort deg".

Nå bor hun i Norge igjen, og er en bekjent. Men nær venninne ble hun ikke igjen. Vi vokste fra hverandre mens vi bodde på ulike kontinenter.

Anonymous poster hash: cc2d2...657

[Kong]

Søstra mi kom nettopp hjem fra studiene på andre siden av kloden, og jeg prioriterer henne høyest av alt nå. Tatt meg 2 uker fri for at vi skal kunne tilbringe tid sammen nå som hun først er hjemme en tur.

For oss var det en selvfølge å tilbringe så mye tid sammen, men jeg skjønner jo også at ikke alle har et så tett forhold til søsknene sine.

[AnonymBruker]

Det blir litt som ungene våre. De forventer at vi foreldre blir voks dukker når de ikke er sammen med oss og tror at vi bare er til for dem. Og at vi skal alltid være klar til å fylle deres behov hvert ledige sekund. Morsomt det, men vi har våre egne live å leve. Vi sitter ikke bare hjemme og venter på store unger.

Det samme blir det vel med søsteren til ts. Livet går videre og det er ikke alltid at det klaffer selv om det hadde vært veldig hyggelig.

Anonymous poster hash: 0f739...8fe

[Berit]

Jeg forstår at du er skuffet. Samtidig ønsker du sikkert at din søster skal gjøre det hun aller mest har lyst til. Hun har helt sikkert veldig lyst til å være med deg også, men denne gangen kolloderte sommerarrangementet med tidspunktet du skulle være. Det synes hun sikkert var dumt.

Vil ikke du at hun skal gjøre det hun aller helst har lyst til?

[Erazor]

Søsteren din prioriterer å gjøre det hun ønsker i ferien, og du prioriterte å reise til andre siden av jorden for å studere. Selvsagt er det lov til å være skuffet, men det er viktig å huske på at det i utgangspunktet ikke er søsteren din som er skyld i at dere ikke sees ofte.

[QueenOfTheSidewalk]

Hadde blitt veldig skuffa selv om jeg trodde jeg hadde et godt forhold til søsteren min og gledet meg veldig. Forholdet deres er tydeligvis litt kjølig fra hennes side, hadde trukket meg tilbake på samme måte.

[GammelKaktus]

Forstår at du er skuffet men som deg så har jo søsteren din et eget liv å prioritere, kan jo ikke bare sitte hjemme å vente på at skal komme hjem heller, dette var noe hun hadde lyst til å være med på, da respekterer du det. Synes ikke du skal prøve å gi henne dårlig samvittighet fordi hun gjør det hun vil.

Kan jo godt være at hun ble skuffet da du valgte å studere langt hjemmefra, skulle du da latt være fordi hun ble skuffet?

Hun må jo få delta på det hun har lyst til på samme måte som deg

[Infinite]

At du blir lei deg er forståelig, men du har ingen grunn til å bli skuffa.

Endret 1. juli 2014 av Infinite

[strawberry]

Jeg synes det er ganske egoistisk av deg å forvente at når du kommer hjem (og det i sommerferien) forventer du at alle skal legge fra seg sine liv for å være med deg.

[AnonymBruker]

Kan ikke du bli med noen dager på arrangementet da?

Anonymous poster hash: e9701...2ac

[AnonymBruker]

Jeg er nesten i samme situsjon som søsteren til TS. Søsteren min er min allerbeste venninne. Desverre er det slik at hun bare er hjemme 4 uker i sommer. Og det er de ukene jeg og samboer har ferie. Så selv om jeg gjerne skulle sett søsteren min masse går ikke det denne sommeren. Og det forstår hun. Jeg får til et par dager med henne, men hadde hun bare vært her i to uker er det ikke sikkert jeg hadde fått det til. Og ja, jeg har også visst lenge når hun skulle være her, men jeg husker ikke det hele tiden. =)

Anonymous poster hash: 348ed...346

[Gjest Blomsterert]

Søsteren min og meg er veldig nære,har alltid hengt sammen og delt alt! Vi er en større søskenflokk med samme foreldre,men jeg har alltid kalt henne min eneste NÆRE familie. Selv om familieforholdene er greie.

Likevel prioriterer vi også bort hverandre etter lengre adskillelser. Begge blir fornærmet om den andre gjør det da men :-D det blir bare sånn når en ikke bor sammen,og får mer selvstendige,uavhengige liv.

Skjønner deg godt Ts. Men bruk nå tiden dere får til å dele ting og ha det hyggelig og gøy.

Ikke ødelegg den ved å klandre henne for noe!

Hun gleder seg nok til å se og snakke med deg igjen. Men hun har nok veldig lyst til dette andre,så ikke gi skår i gleden.