Sviktet og bedratt, hvordan gå videre?

[AnonymBruker]

Han har løyet og bedratt, han er alt annet enn ærlig.

Han får det til å føles som om det er min skyld, men sannheten er at jeg har gjort det meste for denne mannen. Han har kastet det bort, og nå er det han som er sint på meg (etter at jeg konfronterte han med dette). Jeg kjenner han godt, vet at han reagerer slik når han føler seg truffet.

Hva er beste rådet for å komme seg over en slik mann? Akkurat nå er jeg forbanna og fortvila, men vet jo at det ikke nytter. Jeg vet jeg kaster bort energi på han, men jeg vil ikke ha noe mer med han å gjøre - noensinne. Det irriterer meg at jeg har vondt i magen pga. han, når jeg egentlig burde være glad for å ikke være sammen med han mer.

Noen som har opplevd lignende, og hva gjorde du for å komme videre?

Anonymous poster hash: 4c3e3...165

[Hecubaa]

Ja, og jeg holdt meg selv opptatt med andre ting og tok tiden til hjelp

[AnonymBruker]

Han har løyet og bedratt, han er alt annet enn ærlig.

Han får det til å føles som om det er min skyld, men sannheten er at jeg har gjort det meste for denne mannen. Han har kastet det bort, og nå er det han som er sint på meg (etter at jeg konfronterte han med dette). Jeg kjenner han godt, vet at han reagerer slik når han føler seg truffet.

Hva er beste rådet for å komme seg over en slik mann? Akkurat nå er jeg forbanna og fortvila, men vet jo at det ikke nytter. Jeg vet jeg kaster bort energi på han, men jeg vil ikke ha noe mer med han å gjøre - noensinne. Det irriterer meg at jeg har vondt i magen pga. han, når jeg egentlig burde være glad for å ikke være sammen med han mer.

Noen som har opplevd lignende, og hva gjorde du for å komme videre?

Anonymous poster hash: 4c3e3...165

Høres ut som om det er min kjæreste du snakker om..

Anonymous poster hash: 237bd...1e2

[AnonymBruker]

Kutt all kontakt, gråt ut, så distraher deg.

Hvis det er ferskt er det naturlig at du er fortvilet en stund. Det vil gå over.

Anonymous poster hash: 52f46...4ec

[AnonymBruker]

Har nettopp opplevd det samme. 13 år og bare svik og løgn og til slutt tok jeg ham i det som for meg var den siste, ett forhold med en annen dame. Kopierer inn noe jeg skrev i en annen post her;

Jeg har aldri vært så sint i mitt liv. Jeg trodde hodet skulle eksplodere, jeg fikk ikke sove og all min våken tid gikk med til å tenke på de to og hva de hadde pratet sammen om. Jeg ble fysisk syk, en betennelse slo ut i hele kroppen, jeg lå på sofaen men til tross for hvor syk jeg var og smertestillende medisiner fikk jeg ikke engang sove da og jeg er enda ikke ordentlig frisk igjen. Jeg er sykemeldt i 14 dager fremover og bruker dagene nå til å hvile og komme meg over sjokket og de følgene dette fikk for min kropp og psyke.

Jeg skulle ikke gi ham tilfredstillelsen av å vite hvor sint jeg var men jeg sprakk og skrev den mest hatefulle mail jeg noensinne har trykket send på. Også sovnet jeg på sofaen og sov i 14 timer.

Han fikk vite alt det stygge han har gjort mot meg og alle stygge betegnelser som finnes på en mann som kan finne på å holde på sånn.

Deretter har jeg nektet meg selv å være nedfor grunnet ham. Jeg har gitt "gledes-senteret" mitt i hjernen alt det gode jeg kan. Vært med venner, spist sjokolade, god mat, sett fjåsete komedier på tv, liggi på sofaen og slappet av. Jeg har også en snill lege som gav meg noen beroligende så jeg fikk slappe av i både kropp og hode.

Det ille er, den dagen jeg fant chattene mellom han og damen han chattet med for ca 4 uker siden (det var ikke fysisk utroskap, men det er irrelevant etter så mange år med løgn, dette var den siste) skrev jeg til henne og fortalte henne sannheten. Hun beskyttet ham og seg selv litt og sa det bare var vennskapelig. Hun er en veldig fin jente og ville ikke være ansvarlig for at ett ekteskap ble ødelagt.

Jeg sa til henne at hun ikke var ansvarlig for noe annet enn å ha vært menneskelig.

I går sendte hun meg en pm på FB. Hun hadde drukket litt og var nedfor og det rant ut at han hadde sagt til henne at han hadde følelser for henne og hun det samme. Det visste jeg jo for jeg hadde lest FB-varslene i mailen hans og de var mer enn vennskapelige men jeg så ingen grunn til å presse henne på det når hun tok det så "godt"

Hun har skrevet til ham og bedt om en forklaring, både på mail, sms og FB, han har bare ignorert henne. Så jeg prøvde så godt jeg kunne å gi henne en slags avslutning ved å forklare hva slags mann han er, hvorfor han gjorde det, hva hun kan gjøre for å komme seg videre (ikke alko, det bare forsterker negative følelser) og hvilken sur kule hun slapp unna.

Jeg håper dere begge kommer dere kjapt videre som jeg klarte.

Anonymous poster hash: 2ec9f...1fa

[AnonymBruker]

Ts her, takk for svar

Jeg er bare så vanvittig forbanna, skuffet, lei meg og fortvilet, går ut over søvn og appetitt.

Jeg forsøker å holde meg okkupert med diverse ting, og håper at det med tiden blir bedre.

Har litt kontakt med en annen, liker han godt, men er ikke interessert i noe seriøst (og heller ikke han). Men kjenner det er litt godt å bare gi faen, være med på litt uforpliktende moro. Håper bare ikke det gjør det verre...

Anonymous poster hash: 4c3e3...165

[grønt belte]

Noe av det samme skjedde med meg. Jeg ble sviktet grovt av mannen min. Nå er vi separert. Jeg fikk ikke sove, klarte ikke spise... Selv om jeg hadde en mistanke om det som skjedde var det et sjokk når alt kom på bordet. Jeg flytta. Han gikk rett inn i et forhold med henne han svikta meg for. Det forholdet varte ikke. Jeg har brukt året på å bli glad i å være alene, å klare meg. Har kontakt med en mann som jeg møter for sex innimellom. Kjenner at det er bra for meg å ha det sånn nå. Jeg har ingen forpliktelser overfor han. Det eneste er at vi er enige om at hvis en av oss finner en annen gir vi beskjed så opphører det vi har nå. Vet ikke om jeg noen gang kan klare å stole på en mann igjen, så grovt sviktet han meg. Har kommet fram til at jeg heller vil ha det bra alene enn å bli sammen med en mann bare for å være med noen. Jeg har vært så langt nede som jeg aldri har vært før, men har klart å jobbe meg opp med hjelp av gode venner. Uten vennene mine vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart meg. De har vært der hele tiden når jeg har hatt besøk for å prate. De har tålt mye. Trening har også hjulpet meg mye. Når jeg trener lar jeg tankene fly, og mange ganger tømmes hodet helt. Det hjelper også å komme meg ut, passe på at jeg ikke sitter alene hjemme når jeg kjenner at hodet fylles av tanker.

[Sillicious]

Rebound.

[Lennhy]

Skulle ønske jeg hadde noe lurt å komme med.

Føler meg ganske lurt og bedratt selv fortiden å aner ikke hva jeg skal gjøre for å slippe å felle tårer bare av tanken av han.

[AnonymBruker]

Ts her igjen. Ser vi er flere i samme båt, på et vis er det jo "godt" at jeg ikke er alene (selv om jeg ikke unner noen å havne i et forhold med en slik person).

Har felt mine tårer over denne fyren, men nå har jeg bestemt meg for at han ikke er verdt det. Såpass langt har jeg da kommet, men likevel har et jeg et sinne mot han som gnager innvendig (og gjør at jeg har vondt i magen konstant).

Dette med rebound, funker det? Jeg har aldri hatt rebound i tidligere brudd, men denne gangen frister det å kaste meg inn i noe uforpliktende moro. Kjenner jeg trenger det etter alt dritten i det siste.

Anonymous poster hash: 4c3e3...165

[AnonymBruker]

har et jeg et sinne mot han som gnager innvendig (og gjør at jeg har vondt i magen konstant).

Anonymous poster hash: 4c3e3...165

Jeg gav deg mitt råd for å få ut og vekk det sinnet og det var å ikke holde det inne og, holde det i magen men å sende avgårde sinnet rett i trynet på ham.

Før jeg gjorde det var jeg som deg sint hele tiden og tankene kværnet hele dagen og jeg kjente at dette er usunt både fysisk og psykisk, og etter to uker med dette hodestresset og kroppen som sleit så sprakk det for meg og jeg skrev alt ned og trykket send.

Det var helt befriende og hjernen fikk endelig fred for alt hat jeg har mot ham og hans handlinger.

Det var helt forbausende når jeg endelig hadde fått sovet ut og våkne uten at tankene var fokusert mot hva jeg skulle bruke dagen på, ikke ham.

Rebound vet jeg ingenting om. Jeg er ikke enig i "med mann skal mann fordrives". Jeg ser på det som ett kortvarig "fix". Ja, sex utløser kjemikalier i hjernen som gir en positiv boost, men det kan skape komplikasjoner. Man har nettopp gått ut av ett forhold, å prøve å gi seg selv glede med ett overfladisk forhold er det for meg ikke langvarig belønning. Jeg har ikke sex uten følelser, men selvfølgelig, hvis du kan det så er det vel en mulig løsning for noen.

Jeg har mer tro på å gi gledes-senteret i hjernen ett "boost" og fylle tiden man før brukte på ham ved å utføre andre positive aktiviteter som avhenger av hva du liker og har tilgang til.

For meg er det kos med venninner, god mat, turer i skog eller park, det er sommer, en dag med en venninne på strand, park eller hvor man liker å ferdes som gir meg en glede som er sterkere enn å ligge med en tilfeldig mann.

Å se en god film, gå på kino eller hjemme gir meg positive utslag. Skeie ut med dyr sjokolade mens jeg koser meg med en fin serie. Dra og grille i skogen med familie, tenne bål og sitte ved vannet og kose seg inntil myggen kommer, så dra hjem, dusje og nyte ett glass med vin og en god bok.

Anonymous poster hash: 2ec9f...1fa

[AnonymBruker]

Ts her igjen. Ser vi er flere i samme båt, på et vis er det jo "godt" at jeg ikke er alene (selv om jeg ikke unner noen å havne i et forhold med en slik person).

Har felt mine tårer over denne fyren, men nå har jeg bestemt meg for at han ikke er verdt det. Såpass langt har jeg da kommet, men likevel har et jeg et sinne mot han som gnager innvendig (og gjør at jeg har vondt i magen konstant).

Dette med rebound, funker det? Jeg har aldri hatt rebound i tidligere brudd, men denne gangen frister det å kaste meg inn i noe uforpliktende moro. Kjenner jeg trenger det etter alt dritten i det siste.

Anonymous poster hash: 4c3e3...165

Nå har jeg bare hatt en rebound, og det var egentlig ikke meningen engang. Men jeg vil si det hjalp, for det er starten av et sånt brudd som er verst, og har du en rebound så har du noen å bruke denne "verste" tiden på.

Tror jeg. hvem vet, kan sikkert vare også!

Jeg merket følelsene for denne fyren bare dabbet av jo mer jeg klarte meg alene, og da gikk det jo bedre mtp eksen også..

Anonymous poster hash: 56bbe...2f1

[Sillicious]

Meg over.

[AnonymBruker]

Anbefaler alle som er sviktet og bedratt denne bloggen: www.chumplady.com

Den er veldig rett på sak, no bullshit. Gir masse inspirasjon og råd om hvordan man skal komme videre.

Anonymous poster hash: 3ed1d...562

[AnonymBruker]

Nå har jeg bare hatt en rebound, og det var egentlig ikke meningen engang. Men jeg vil si det hjalp, for det er starten av et sånt brudd som er verst, og har du en rebound så har du noen å bruke denne "verste" tiden på.

Tror jeg. hvem vet, kan sikkert vare også!

Jeg merket følelsene for denne fyren bare dabbet av jo mer jeg klarte meg alene, og da gikk det jo bedre mtp eksen også..

Anonymous poster hash: 56bbe...2f1

Meg over.

Ts igjen.

Det er akkurat det jeg håper på med å evt. skaffe meg en rebound. Jeg har tilbud om uforpliktende sex, så det står ikke på det Men er litt redd for at jeg kan bli mer "messed up" i hodet kanskje, i stedet for at det hjelper meg slik jeg håper på. Så fortsatt er jeg bare i tenkeboksen, har ikke hoppet inn i noe ennå. Jeg er i alle fall IKKE interessert i noe forhold, nå vil jeg være singel og kun ha meg selv å tenke på fremover. Kjenner på hele kroppen at et forhold blir helt feil akkurat nå.

Tusen takk for svar til dere alle

Anonymous poster hash: 4c3e3...165