Din første kjærlighet..

[AnonymBruker]

For drøyt 2-3 år endte forholdet med min første kjærlighet. Forholdet var preget av at jeg var sterkt "underdanig" og adlød alt han sa og gjorde. Vi var sammen i drøyt tre år og elsket virkelig hverandre når alt var fint. I perioder ble han usikker og gjorde det slutt med meg - dette skjedde vel sikkert 10 ganger. Til og begynne med kom han krypende tilbake, men etterhvert var det jeg som la meg langflat og kom meg til han for å be på mine knær...

Han hadde så lite respekt for meg, var ofte sur og viste meg lite kjærlighet. Likevel elsket jeg han høyere enn alt. Jeg tenker fortsatt masse på han. Forskjellen denne siste gangen det ble slutt var at han fant seg en annen veldig fort. Jeg hadde en kjærlighetssorg dypere enn noe jeg noensinne håper jeg vil oppleve igjen.

Nå er det slutt mellom han og dama hans og vi har tatt opp kontakten litt igjen. Jeg har ikke sett han siden det ble slutt, men han bor i samme område og kjenner jeg er så nysgjerrig. Jeg er i et nytt forhold nå og har det veldig bra, men kommer aldri til å føle den samme lengselen for samboeren min.

Jeg er redd jeg bare får den ene sjansen og hjertet mitt er tapt hos han. Han vil alltid ha en plass i hjertet mitt og jeg vil alltid lengte etter han.

Er det noen flere her inne som har hatt en slik kjærlighet? En som flammene aldri forsvinner og man rett og slett bare må leve med det..

Anonymous poster hash: c2505...a57

Anonymous poster hash: c2505...a57

[AnonymBruker]

Ja, ikke helt lik historie som din, men har en som jeg har store problemer med å glemme.

Vært litt av og på vi også, det skadet tilliten til hverandre. Ingen av oss har en ny (enda) gruer meg til den dagen jeg ser han med en ny, det vet jeg ikke hvordan jeg ville taklet. Hvordan taklet du det?

Anonymous poster hash: fdbad...501

[Nuttery]

Du kunne like godt beskrevet forholdet til meg og min første kjærlighet. Ja, det er vanlig.. Dessverre

[Gjest Silverstream]

Har enda til gode å oppleve min første kjærlighet ute i den virkelige verden, men har hatt noe som ligner på det i et spill. Begynner å bli noen år siden nå, men tenker fremdeles på han en gang i blandt, haha

[lmv]

Min første kjærlighet tok det 8 år å glemme. Vi var bare sammen i 1 år, han behandlet meg som dritt, av og på i flere år, mellom andre kjærester osv. Klarte endelig å glemme han til slutt. Nok ble nok. Så aldri for meg at jeg skulle klare det. Ser ikke for meg at jeg kan sitte på gamlehjemmet og tenke tilbake på min første kjærlighet med gode minner, lengre.

[AnonymBruker]

Ja, ikke helt lik historie som din, men har en som jeg har store problemer med å glemme.

Vært litt av og på vi også, det skadet tilliten til hverandre. Ingen av oss har en ny (enda) gruer meg til den dagen jeg ser han med en ny, det vet jeg ikke hvordan jeg ville taklet. Hvordan taklet du det?

Anonymous poster hash: fdbad...501

Er det lenge siden det ble slutt eller? Alt jeg kan si er at jeg taklet det ikke. Uff, grøsser når jeg tenker på det, men der og da hadde jeg ikke noe valg. Det er den værste følelsen jeg kan tenke meg; når man ikke har noe valg.

Han kuttet all kontakt med meg, slettet meg på fb og jeg forsvant ut av livet hans like fort som jeg kom inn. I ettertid så ser jeg at dette var hans måte å klare det på, fordi jeg klamret meg fast til han og gjorde det umulig for han å gi slipp på meg.

Han vet at han har meg, det har han alltid gjort. Og det er det som er så forferdelig. Jeg hater tanken på at han fortsatt har meg rundt lillefingeren sin. Jeg vet også at han var/er glad i meg, men jeg brydde meg så alt for mye og han ble lei.

Nå når han er singel igjen, kommer jeg til å gå gjennom det samme på nytt. Han har sendt litt flørtemeldinger og jeg føler meg som verdens værste overfor samboer. Men hjertet mitt klarer ikke å gi slipp. Jeg drømmer stadig om han om natten. Det eneste jeg kan si for å gjøre det litt bedre er at smerten forsvinner med tiden.

Anonymous poster hash: c2505...a57

[AnonymBruker]

Du kunne like godt beskrevet forholdet til meg og min første kjærlighet. Ja, det er vanlig.. Dessverre

Er det lenge siden det ble slutt mellom dere? Og har du funnet noe ny? Hater at vi mennesker er bygget opp sånn. Alt vi får er den ene sjansen. Og sjansen jeg fikk var jeg dømt til å tape.

Jeg venter et barn nå med min nye samboer og han er verdens fineste gutt! Så mye bedre enn alle andre jeg tidligere har vært med. Likevel er det ikke han som jeg i min drømmeverden har ved min side!

Det er helt forferdelig.

TS

Anonymous poster hash: c2505...a57

[Nuttery]

Er det lenge siden det ble slutt mellom dere? Og har du funnet noe ny? Hater at vi mennesker er bygget opp sånn. Alt vi får er den ene sjansen. Og sjansen jeg fikk var jeg dømt til å tape.

Jeg venter et barn nå med min nye samboer og han er verdens fineste gutt! Så mye bedre enn alle andre jeg tidligere har vært med. Likevel er det ikke han som jeg i min drømmeverden har ved min side!

Det er helt forferdelig.

TS

Anonymous poster hash: c2505...a57

Det er vel litt over år siden det ble SKIKKELIG slutt. Men så fortsatte vi litt av og på etter det igjen, da. Lange av-perioder, noen på.

Hender jeg finner noen jeg liker skikkelig godt og sånt, men jeg føler at følelsene blir aldri de samme som det var for ham. Eller noe i nærheten, og det skremmer meg.

Jeg har bare slått meg til ro med at jeg kommer nok aldri til å komme over ham.

[AnonymBruker]

Er det lenge siden det ble slutt eller? Alt jeg kan si er at jeg taklet det ikke. Uff, grøsser når jeg tenker på det, men der og da hadde jeg ikke noe valg. Det er den værste følelsen jeg kan tenke meg; når man ikke har noe valg.

Han kuttet all kontakt med meg, slettet meg på fb og jeg forsvant ut av livet hans like fort som jeg kom inn. I ettertid så ser jeg at dette var hans måte å klare det på, fordi jeg klamret meg fast til han og gjorde det umulig for han å gi slipp på meg.

Han vet at han har meg, det har han alltid gjort. Og det er det som er så forferdelig. Jeg hater tanken på at han fortsatt har meg rundt lillefingeren sin. Jeg vet også at han var/er glad i meg, men jeg brydde meg så alt for mye og han ble lei.

Nå når han er singel igjen, kommer jeg til å gå gjennom det samme på nytt. Han har sendt litt flørtemeldinger og jeg føler meg som verdens værste overfor samboer. Men hjertet mitt klarer ikke å gi slipp. Jeg drømmer stadig om han om natten. Det eneste jeg kan si for å gjøre det litt bedre er at smerten forsvinner med tiden.

Anonymous poster hash: c2505...a57

Ikke lenge siden nei. Men skal ikke si jeg er helt uskyldig i vår historie heller.. Har ikke vært utro eller slikt, men jeg har mine harde sider. Jeg har selv gått fra han en gang, men de siste gangene gikk han.. Mye lidenskap da både på godt og vondt, kanskje det er derfor jeg ikke glemmer han. Vi var for håpløse begge to, mye passion, frustrasjon og sjalusi fra begge sider.

Umulig å glemme han dessverre, har prøvd flere ganger. Han også

Men hvordan er følelsene din til din nye kjæreste?

Anonymous poster hash: fdbad...501

[AnonymBruker]

Ikke lenge siden nei. Men skal ikke si jeg er helt uskyldig i vår historie heller.. Har ikke vært utro eller slikt, men jeg har mine harde sider. Jeg har selv gått fra han en gang, men de siste gangene gikk han.. Mye lidenskap da både på godt og vondt, kanskje det er derfor jeg ikke glemmer han. Vi var for håpløse begge to, mye passion, frustrasjon og sjalusi fra begge sider.

Umulig å glemme han dessverre, har prøvd flere ganger. Han også

Men hvordan er følelsene din til din nye kjæreste?

Anonymous poster hash: fdbad...501

Kjenner til det du sier om mye lidenskap. Mye lidenskap er rot til mye problemer. Hvertfall for ung kjærlighet. Følelsene til min nye kjæreste er veldig vanskelig å definere. Jeg startet og var veldig nyforelsket, følte meg så lykkelig. Men det har gradvis dabbet litt ut, nå er vi bare sammen.

Jeg tror jeg er en som alltid vil ha det jeg ikke kan få. Min samboer er så trygg og stabil. Er veldig lite lidenskap...

Anonymous poster hash: c2505...a57

[AnonymBruker]

Kjenner til det du sier om mye lidenskap. Mye lidenskap er rot til mye problemer. Hvertfall for ung kjærlighet. Følelsene til min nye kjæreste er veldig vanskelig å definere. Jeg startet og var veldig nyforelsket, følte meg så lykkelig. Men det har gradvis dabbet litt ut, nå er vi bare sammen.

Jeg tror jeg er en som alltid vil ha det jeg ikke kan få. Min samboer er så trygg og stabil. Er veldig lite lidenskap...

Anonymous poster hash: c2505...a57

Ja, det er nok sant. Men samtidig så deilig det er å føle en sånn type kjemi, blir nesten litt avhengig..

Hva kommer du til å gjøre da? Er en liten risiko for at noe skjer om du og exen fortsetter flørtingen tenker jeg.

Anonymous poster hash: fdbad...501

[AnonymBruker]

Ja, det er nok sant. Men samtidig så deilig det er å føle en sånn type kjemi, blir nesten litt avhengig..

Hva kommer du til å gjøre da? Er en liten risiko for at noe skjer om du og exen fortsetter flørtingen tenker jeg.

Anonymous poster hash: fdbad...501

Det er en god stund siden vi snakket nå Han bare liker å "Stikke innom" for å se til hvor han har meg.. Jeg ville uansett aldri gjort noe for å ødelegge mellom meg og samboer. Ville aldri latt det gå så langt. Han er også klar over at vi har snakket litt.

Anonymous poster hash: c2505...a57