Hvordan skal jeg tolke dette?

[AnonymBruker]

Har hatt et av-og-på forhold men en mann jeg møtte for en tid tilbake.

Vi koser oss når vi først møtes, men i det store og hele har ikke ting fungert så bra, fordi han lider av alvorlig depresjon. Noen dager er han høyt oppe, erklærer seg selv som frisk og sier han elsker meg og at nå skal vi være sammen.

Dagen etter kan alt snu seg. Han kan få en kjempenedtur, isolere seg, bli irritabel og stenge meg ute.

Jeg har hele tiden prøvd å være en støtte og lytte når han trenger det.Han sier det har betydd mye for ham.

Uansett om jeg er glad i ham,har dette vært en vanskelig situasjon for meg.

En skikkelig følelsesmessig berg-og-dalbane,og i det siste har det blitt verre.

For snart 1 uke siden sendte han meg melding om at han ikke følte han kunne være seg selv sammen med meg, at han ikke visste hvorfor men var trist pga dette og ønsket meg lykke til med å finne en ny mann.

Jeg skrev tilbake at det var greit, at jeg forstod hva han mener og ønsker ham også lykke til videre.

Jeg tror ærlig talt ikke han er i stand til å ha noe forhold med hverken meg eller andre så det er greit for meg å gi slipp, og evt.ha ham som en venn.

Men svaret jeg fikk tilbake var noe uventet:

Han ble nemlig sur, nærmere sagt irritabel da jeg ønsket ham også lykke til videre.

Han sa flere sårende ting, f.eks. at vi aldri hadde hatt noe sammen, (stikk i strid med det har sagt,før. Da han har sagt han er glad i meg,elsker meg,og at jeg betyr så mye for ham).

Han sa også at det var en "vegg" mellom oss på alle plan. Dette er også motsatt av det han har sagt før,da han alltid har sagt han føler seg så vel sammen med meg.

Det kom flere kommentarer som fikk meg til å føle jeg aldri har betydd noe for ham.

Jeg ble lei meg,men tok det ikke opp. Tenke nå er jeg jo ferdig med ham uansett så gidder ikke spinne videre på det.

Men like etter tok han kontakt igjen. Flørtet masse,sa jeg så sexy ut på det nye profilbildet, på fb, osv...Deretter behynte han å prate om hvor trist det var at han var blitt tynn i håret, og spurte meg hvordan jeg synes han burde klippe seg osv.."Håper du liker meg om jeg klipper meg sånn og sånn"?

Noen som forstår seg på denne oppførselen?

Først dumpe meg -> Deretter bli sint når jeg sier meg enig i å avslutte ->

For så å gjenoppta kontakt igjen og flørte? .

(Er som sagt ferdig med ham rent forholdsmessig, men funderer likevel på denne væremåten. Hadde håpet vi kunne være venner da han har mange gode sider ellers, og jeg synes synd på ham fordi han er syk.)

Anonymous poster hash: 45c12...b72

[Smusa]

Virker for min del som har er veldig usikker på seg selv. Godt mulig at han "ender" ting i tide og utide, fordi han forventer at du skal holde han igjen.. Nå når du ikke gjorde det, så ble han sint og ville finne på ting for å såre deg.

Uansett så tror jeg ikke dette forholdet virker noe særlig å satse på :/ Dessverre..

[Helise]

Oppførselen hans nå har nok ingenting med det dere har hatt sammen, eller at du ikke har betydd noe for han. Som du skriver så er han syk, og har det ikke bra med seg selv. Jeg har også hatt et av og på forhold med en mann som svingte slik som han som du skriver om, og han kunne svinge flere ganger på en dag. Det er fryktelig slitsomt når man har lyst til å få det til å fungere, og det er skremmende lett å selv bli med på opp og nedturene. Sånn som du beskriver dette så har han nok med seg selv nå virker det som. Kanskje det er lurt å holde litt avstand ei stund? Selv om han er syk og har det vondt så er ikke det noen god unskyldning for å behandle deg slik.

[AnonymBruker]

En ting er å være usikker, det er det mange som er. Noe annet er det å konsekvent la det komme til uttrykk i form av negative beskjeder til en som står en nær. Det er ikke bare depresjon som har skylda der, spør du meg. Personlighetsforstyrrelse? Håper han får utredning

Anonymous poster hash: ff668...718

[Berit]

Dette blir for slitsomt for deg å innvolvere deg mer i. Han har selv sagt at han mente det var best å avslutte det (noe han kanskje bare skrev for at du skulle trygle og be om det motsatte og høre fra deg hvor høyt du elsket ham).

Jeg er redd for du kommer til å angre dersom du kjemper for å ville at det skal bli noe mellom dere. Han er tydeligvis usikker og opptatt av å få bekreftelser i stedenfor å gi.

[Gjest brutal_mann]

Hans ønske var jo å få bekreftelse via din fortvilelse over at han forlot deg. Når den reaksjonen ikke kom så var aggresjon mot deg neste steg.

Jeg hadde nok ikke orket et forhold til en person som slet så mye.

[Gjest Blomsterert]

Har hatt et av-og-på forhold men en mann jeg møtte for en tid tilbake.

Vi koser oss når vi først møtes, men i det store og hele har ikke ting fungert så bra, fordi han lider av alvorlig depresjon. Noen dager er han høyt oppe, erklærer seg selv som frisk og sier han elsker meg og at nå skal vi være sammen.

Dagen etter kan alt snu seg. Han kan få en kjempenedtur, isolere seg, bli irritabel og stenge meg ute.

Jeg har hele tiden prøvd å være en støtte og lytte når han trenger det.Han sier det har betydd mye for ham.

Uansett om jeg er glad i ham,har dette vært en vanskelig situasjon for meg.

En skikkelig følelsesmessig berg-og-dalbane,og i det siste har det blitt verre.

For snart 1 uke siden sendte han meg melding om at han ikke følte han kunne være seg selv sammen med meg, at han ikke visste hvorfor men var trist pga dette og ønsket meg lykke til med å finne en ny mann.

Jeg skrev tilbake at det var greit, at jeg forstod hva han mener og ønsker ham også lykke til videre.

Jeg tror ærlig talt ikke han er i stand til å ha noe forhold med hverken meg eller andre så det er greit for meg å gi slipp, og evt.ha ham som en venn.

Men svaret jeg fikk tilbake var noe uventet:

Han ble nemlig sur, nærmere sagt irritabel da jeg ønsket ham også lykke til videre.

Han sa flere sårende ting, f.eks. at vi aldri hadde hatt noe sammen, (stikk i strid med det har sagt,før. Da han har sagt han er glad i meg,elsker meg,og at jeg betyr så mye for ham).

Han sa også at det var en "vegg" mellom oss på alle plan. Dette er også motsatt av det han har sagt før,da han alltid har sagt han føler seg så vel sammen med meg.

Det kom flere kommentarer som fikk meg til å føle jeg aldri har betydd noe for ham.

Jeg ble lei meg,men tok det ikke opp. Tenke nå er jeg jo ferdig med ham uansett så gidder ikke spinne videre på det.

Men like etter tok han kontakt igjen. Flørtet masse,sa jeg så sexy ut på det nye profilbildet, på fb, osv...Deretter behynte han å prate om hvor trist det var at han var blitt tynn i håret, og spurte meg hvordan jeg synes han burde klippe seg osv.."Håper du liker meg om jeg klipper meg sånn og sånn"?

Noen som forstår seg på denne oppførselen?

Først dumpe meg -> Deretter bli sint når jeg sier meg enig i å avslutte ->

For så å gjenoppta kontakt igjen og flørte? .

(Er som sagt ferdig med ham rent forholdsmessig, men funderer likevel på denne væremåten. Hadde håpet vi kunne være venner da han har mange gode sider ellers, og jeg synes synd på ham fordi han er syk.)

Anonymous poster hash: 45c12...b72

Han vil tydeligvis ha og ha,uten å gi selv. Han vil ha oppmerksomheten sin,men vil samtidig kunne si og oppføre seg som han vil selv uten å ta hensyn til dine følelser. Han minner om et familiemedlem av meg. Og denne har emosjonell personlighetsforstyrrelse. Ingen fan av å diagnostisere,men du vet jo at han er syk.

Ikke slit deg ut ved å prøve å forstå.

[Sandie]

Han virker veldig syk. Som en AB skriver over her, tenker jeg på personlighetsforstyrrelse,eller bipolaritet. Det forveksles ofte med depresjon.

Får han noen form for behandling?

[AnonymBruker]

Han virker veldig syk. Som en AB skriver over her, tenker jeg på personlighetsforstyrrelse,eller bipolaritet. Det forveksles ofte med depresjon.

Får han noen form for behandling?

Ja.han går fast til psykolog og tar flere medisiner, men sier at medisinene ikke hjelper.

ts

Anonymous poster hash: 45c12...b72

[Aurora_Versailles]

Søk på "Manisk deppressiv" og bipolar lidelse. Les litt. Se om du kjenner igjen noen av tegnne han viser. Hold deg unna han. Han trenger å få seg selv på rett kjør først.

[TheTeen]

Han føler seg nok veldig sårbar og vil sikkert i sine mørkeste tider at du skal kunne være lykkelig omså det er er med noen andre. Så da han sa du burde finne deg noen andre håpte han kanskje på at du skulle stå stødig ved hans side. Når du sa deg enig i å gjøre det slutt, kom nok det som et slags sjokk og han reagerte med å bli sint.

Du nevnte at han slet med depresjon og det innebærer masse humørsvingninger. Først er man i skyene og andre dagen ( andre minuttet) er man i kjelleren. Forstår at det er slittsomt å skulle være sammen med noen som sliter såpass mye. Han forstår nok helt sikkert at det er slittsomt, for det er garantert veldig slittsomt for han også. I det ene øyeblikket er han lykkelig med deg, det andre er han veldig ulykkelig og vil bare være alene.

Anbefaler at du snakker med han om det, kanskje han kan finne noen å snakke med?

Masse lykke til videre!

[AnonymBruker]

Han føler seg nok veldig sårbar og vil sikkert i sine mørkeste tider at du skal kunne være lykkelig omså det er er med noen andre. Så da han sa du burde finne deg noen andre håpte han kanskje på at du skulle stå stødig ved hans side. Når du sa deg enig i å gjøre det slutt, kom nok det som et slags sjokk og han reagerte med å bli sint.

Du nevnte at han slet med depresjon og det innebærer masse humørsvingninger. Først er man i skyene og andre dagen ( andre minuttet) er man i kjelleren. Forstår at det er slittsomt å skulle være sammen med noen som sliter såpass mye. Han forstår nok helt sikkert at det er slittsomt, for det er garantert veldig slittsomt for han også. I det ene øyeblikket er han lykkelig med deg, det andre er han veldig ulykkelig og vil bare være alene.

Anbefaler at du snakker med han om det, kanskje han kan finne noen å snakke med?

Masse lykke til videre!

Takk:) Er takknemmelig for å få mange gode svar her.

Angående det jeg har uthevet, så ble jeg litt sjokkert selv..og skikkelig lei meg,når han ønsket meg lykke til videre. Han har tidligere sagt "du fortjener så mye bedre enn meg", men da har jeg svart jeg ikke vil ha noen andre enn ham og at vi skal komme oss igjennom dette sammen. Han har da blitt glad, og sagt han vil satse på meg og at han elsker meg.

Nå var plutselig alt snudd og jeg ville ikke vise ham at jeg var såret som jeg var..Vi har ikke hatt kontakt på 1 uke nå. Tenker fortsatt på om han har det bra, men tør ikke ta kontakt..ihvertfall ikke enda.

ts

Anonymous poster hash: 45c12...b72

[AnonymBruker]

Hei TS

Mannen du forteller om høres ut som noe jeg kunne ha stelt i stand det, og jeg er borderline. Jeg vet ikke om denne mannen er det, men les deg litt opp på det, kanskje du blir blitt klokere? Det du ikke skal gjøre er å ta dette på deg selv, for han er nok veldig glad i deg og forsøker på sin måte å beskytte deg, og seg selv. Han ser han skader deg, og har det vondt med seg selv, skyver deg bort, men vil det egentlig ikke, så derfor reagerer han sånn. Han har et salig kaos inni seg, det er jeg helt sikker på. Prat med han, få han til å være bunn ærlig og tål svaret hans. Lytt! Og prøv å forstå.

Og som et hurtigråd, behandle han som han er 5 år gammel. Høres litt dumt ut, men det er det eneste som hjelper. Du vil se hva jeg mener etter du har lest om diagnosen borderline.

Jeg lever alene i vente på noen som er tøff nok til å tåle meg. Om du er en som tåler si det til han. Om ikke, dump han slik at han kan bli frisk og få det godt med seg selv.

Mennesker er sjelden enkle, her har du funnet en som avviker litt, da er det opp til deg om du vil finne ut av han, og det gjør dere sammen.

Lykke til

Anonymous poster hash: e7163...8e5

[AnonymBruker]

Hei TS

Mannen du forteller om høres ut som noe jeg kunne ha stelt i stand det, og jeg er borderline. Jeg vet ikke om denne mannen er det, men les deg litt opp på det, kanskje du blir blitt klokere? Det du ikke skal gjøre er å ta dette på deg selv, for han er nok veldig glad i deg og forsøker på sin måte å beskytte deg, og seg selv. Han ser han skader deg, og har det vondt med seg selv, skyver deg bort, men vil det egentlig ikke, så derfor reagerer han sånn. Han har et salig kaos inni seg, det er jeg helt sikker på. Prat med han, få han til å være bunn ærlig og tål svaret hans. Lytt! Og prøv å forstå.

Og som et hurtigråd, behandle han som han er 5 år gammel. Høres litt dumt ut, men det er det eneste som hjelper. Du vil se hva jeg mener etter du har lest om diagnosen borderline.

Jeg lever alene i vente på noen som er tøff nok til å tåle meg. Om du er en som tåler si det til han. Om ikke, dump han slik at han kan bli frisk og få det godt med seg selv.

Mennesker er sjelden enkle, her har du funnet en som avviker litt, da er det opp til deg om du vil finne ut av han, og det gjør dere sammen.

Lykke til

Anonymous poster hash: e7163...8e5

Takk for tips:)

Jeg har lest litt om borderline, og andre psykiske lidelser nå. Kjenner igjen mye av hans oppførsel i beskrivelsen av borderline. Spesielt dette med humørsvingninger, svart/hvitt tenking og at symptomer blir mest tydelige for de som står personen nær. Han har nemlig vært veldig irritabel ovenfor meg til tider, mens han virker til å være i perlehumør når han er i kontakt med bekjente, naboer, kollegaer og andre han ikke står så i nær relasjon til.

ts

Anonymous poster hash: 45c12...b72

[AnonymBruker]

Dette lignet veldig på oppførselen til min mann. Han har fått diagnosene bipolar 1 og adhd. Humøret svinger ofte, han er kongen på haugen: får til alt, bruker mye penger og alt er topp,eller nede i dype depresjoner. Han har gått til psykolog og fått medisiner i 5 år og det hjelper litt. Han er også veldig opptatt av bekreftelser og endrer ofte mening. Svært slitsomt å forholde seg til over lang tid. Føler meg urslitt til tider. Jeg synes du burde ta en pause fra ham og evt bli venner på sikt. Lykke til!

Anonymous poster hash: 70217...851