Føler mer for dyr. Er jeg gal?

[AnonymBruker]

Kan si med en gang at jeg er veldig glad i barn, og synes det er fælt når et barn skader seg. Men, jeg synes det er verre når et dyr blir skadet. Snakker ikke om skader som fører til død her.

Tantebarnet mitt brakk foten i forrigfjor.

Det var jo fælt å se at hun hadde det vondt, og jeg ønsket inderlig at hun unnslapp smertene, men jeg ble ikke et "vrak" innvendig. Jeg gråt ikke av panikk, og hadde ikke vondt i magen når hun kom seg på sykehuset. Hun ble godt tatt vare på, fikk gips og is, og smilte i kort tid etter gipsen var på.

Når hunden til mamma og pappa brakk benet derimot. DA var jeg helt ødelagt! Fikk totalt panikk når hylingen startet, og det var forferdelig å se at han prøvde å reise seg, samtidig som han hylte.

Dyrelegevakta ble ringt, og vi fikk forsiktig løftet hunden inn i bilen. Han lå på madrass bak i bilen sammen med meg (stort, flatt bagasjerom), og hylte ofte.

Det var sååå forferdelig!! Dette er 5 mnd siden, og han begynner å bli veldig bra nå. Han løper og leker seg, men jeg er såå nervøs. Jeg tørr ikke slippe han på små plasser, fordi jeg er redd han skal brekke noe igjen. Han løp på en lekeplass, snudde seg raskt, skled til og fikk brudd i bakfoten.

Hvorfor synes jeg at dette var verre? Var tilstedet ved begge hendelsene. Også ved andre skader, synes jeg mer synd på dyret. Når barn gråter pga magesmerter, skrubbsår, blåflekker osv er det leit, men jeg tar det ikke tungt. Når et dyr hyler er det så vondt og hjerteskjærende.

Folk sier jeg er gal, men jeg kan ikke noe for dette. Dyr får ikke til å fortelle om sine smerter, og dette synes jeg er fælt.

Så, er jeg alene om å føle det slik?

Anonymous poster hash: c7c1d...e6e

[AnonymBruker]

Jeg håper det ikke er mange som deg. Det er noe grunnleggende galt og direkte farlig når man har større medfølelse for dyr enn med mennesker.

Anonymous poster hash: 0f88a...852

[FrittgåendeBurugle]

Grunnleggende galt og direkte farlig?

Jeg er som deg, ts. Jeg tror ofte det kan være fordi når det skjer noe med mennesker, kan man snakke med dem, forklare, trøste, rasjonalisere eller lignende. Dyrene kan man ikke snakke med på samme måte. Jeg blir helt gåen innvendig når hunden min har vondt. Selvsagt har jeg medfølelse med mennesker som lider også, men det er verre å tenke på dyr som lider.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg TS. Kanskje fordi en hund eller et annet dyr er ute av stand til å forstå eller be om hjelp. Et barn gråter, ber om hjelp, får trøst og den hjelpen det trenger.

Anonymous poster hash: 08443...114

[Gjest Pheel]

For meg er det helt normalt å ha mer medlidenhet for de som er svakere stilt, enn oppegående mennesker som kan uttrykke seg. F.eks er det verre om en baby får feber og er sengeliggende enn en 10-åring.

Barn som kan prate og uttrykke seg er det lett å berolige, og man får enkelt innsikt i hvor alvorlig det er. Med veldig små barn og dyr er det ikke like lett.

For jeg tenker du hadde syntes det var fælt med en veldig liten baby som hadde det ille også?

Husker en episode jeg så på TV om et program om leger og barn, der en liten baby var kommet inn på grunn av noen veldige smerter og legen var nødt til å ta en ryggmargsprøve... Jeg gråt selv mer enn hva moren til barnet gjorde under innslaget (fordi hun klarte å være sterk for barnet sitt), for det var helt forferdelig å se på for meg. Alt endte godt og var ganske fort gjort dog.

Jeg selv er ekstremt dyreglad, og også veldig glad i barn. Og generelt foretrekker jeg dyr (mest) og også barn fremfor andre mennesker og har mer medlidenhet for dem, og jeg synes ikke jeg på noen måte er gal av den grunn.

Det er viktig at vi gir de som ikke kan snakke selv en stemme. Og dyr er virkelig svakt stilt i samfunnet våres.

[Frk.K]

Jeg er også som deg TS. Har sikkert noe med det takk skriver ja.

[Petra75]

Jeg tror det har å gjøre med at man kan forklare et barn hva som har skjedd og hva som vil skje, og at alt vil bli bra. Det kan man ikke med dyr.

Edit: litt treig så jeg...

Endret 29. juni 2014 av Petra75

[AnonymBruker]

Jeg er som deg! Når jeg ser filmer får jeg straks mer medfølelse for et dyr som blir skadet enn et menneske. Tror grunnen er at dyret, i mine øyne, er totalt forsvarsløse. Det er så ille at jeg enten må spole over eller holde for øynene mine.

Anonymous poster hash: 94d83...f50

[akkuratnå]

Det er på ingen måte galt å ha mer medfølelse med dyr enn mennesker. Så lenge du faktisk har evnen til å føle med andre vesner er du hakket bedre enn gjennomsnittet mener jeg

At mennesker er de viktigste skapninger på jord, er en teori vi arbeider ut fra gjennom lovverk, osv. men det gjør det ikke automatisk sant.

[AnonymBruker]

Samme her! Mye mer følelser når det kommer til dyr om det skader seg, er lite og søtt, eller rett og slett bare seg selv... Tror det er vanlig jeg!

Anonymous poster hash: 8cb28...c4d

[AnonymBruker]

Må virkelig påpeke en gang til at dette gjelder mindre skader. Ja, et brudd i foten er riktignok en vond og stor skade, men jeg tenker ikke slik ved større skader.

Er bare 17 år, så dette kan jo endre seg, men jeg kan ikke noe for det.

Har 8 tantebarn, og er veldig vant til barnegråt pga skrubbsår, blåflekker, vond mage og sånn. Kanskje dette har påvirket meg litt. Barna forteller jo at magen eller kneet gjør vondt, og jeg kan blåse og plastre. Men når hunden vår eller andre dyr hyler, så vet jeg ikke alltid hva det er. I tillegg høres alltid dyr verre ut. Smerten virker så stor fordi hylingen er så intens. Tråkket f.eks litt på halen til nabokatten en gang, og den hylte kjempehøyt. Fikk såå vondt i meg, og satt en time i etterkant og koste og ga godbiter. Kjente på halen igjen og igjen, men den var jo heldigvis ikke skadet. Har aldri hatt så dårlig samvittighet fordi hylet var så fælt. Den hylte jo bare akkurat når jeg trampet på halen men det var fælt.

Av og til lager dyr litt sånne syte/hyle lyder, og de kan jo være slapp/vondt i magen osv. Det er bare så fælt å ikke få høre hva det er. Så vondt å se at et dyr har det vondt.

Ts.

Anonymous poster hash: c7c1d...e6e

[Gjest Kvinneline]

Sånn er jeg også ts Stor medlidenhet til mennesker, men får det ofte vondere inni meg når dyr blir skadet.

Som de fleste her påpeker, tror jeg også at det handler om at dyr er mer forsvarsløse i forhold til oss mennesker.

Når hunden min skader seg eller er syk, får jeg det utrolig vondt. Det er så grusomt at han bare ikke kan si: Jeg har vondt i øret mitt! Det er leit at jeg må oppdage rødhet i øret to-tre dager i etterkant, og dra til dyrelegen "litt for sent" når han har ørebetennelse. Hadde det vært et barn, ville det fortalt fra begynnelsen av at øret gjorde vondt. Du er ikke gal. Det er en fin egenskap og kunne også sette dyr høyt

[AnonymBruker]

TS. du er ikke alene

Anonymous poster hash: 249d1...d8f

[Gjest Badebuksa]

Ikke alene, men det er absolutt ikke en god egenskap. Det er klart det er trist når dyr skader seg, men det er tristERE når et menneske skader seg, av den enkle grunn at vi er mye mer verdt enn dyr (uansett hva barnehatende, dyreelskende fanatikere må mene om saken).

Kvinneguiden er nok et fint sted for deg å møte likesinnede, jeg vet om flere som har innrømmet at de hadde reddet en hund fremfor en toåring, noe som tyder på alvorlig sinnslidelse. Men selvom de er MER gale enn deg (du lurer tross alt på om det er noe galt med deg), har dere jo noe til felles.

[Gjest Gaea]

Jeg er helt lik, det er det nok mange som er. Hovedsaklig fordi jeg ikke kan kommunisere like godt med et dyr, om det hadde vært mulig hadde barn og dyr vært like ille.

Er også totalt uenig med Badebuksa. Å tro at man er bedre enn dyr synes ikke jeg er en god egenskap. Det er egoistisk, selvopptatt, og uten grunnlag. Dyr kan føle akkurat det samme som oss. Å ikke sammenligne f.eks. en hund med et 2/3/4 år gammelt barn (som er like på svært mange måter) handler om uvitenhet eller mangel på empati.


Alvorlig sinnslidelse du liksom... At det går an.

[AnonymBruker]

Du er ikke alene. Dessuten har de gale de godt! :D Så vær gal sammen med oss andre, og bare la folk stemple oss med alvorlige sinnlidelser. Mine alvorlige sinnslidelser gir meg i hvert fall ufattelig mye glede!

Anonymous poster hash: 699e1...bab

[Gjest anobano]

,

Endret 12. oktober 2014 av anobano

[Birdo]

Ikke alene, men det er absolutt ikke en god egenskap. Det er klart det er trist når dyr skader seg, men det er tristERE når et menneske skader seg, av den enkle grunn at vi er mye mer verdt enn dyr (uansett hva barnehatende, dyreelskende fanatikere må mene om saken).

Kvinneguiden er nok et fint sted for deg å møte likesinnede, jeg vet om flere som har innrømmet at de hadde reddet en hund fremfor en toåring, noe som tyder på alvorlig sinnslidelse. Men selvom de er MER gale enn deg (du lurer tross alt på om det er noe galt med deg), har dere jo noe til felles.

Først og fremst, jeg er ikke barnehatende. Jeg har jobbet masse i barnehage, passer tantebarna mine så ofte jeg kan og det er ingenting jeg vil mer enn å få barn selv. Men hva i alle dager får deg til å tro at du er mer verdt enn et dyr? Ville et dyr tenkt sånn om oss? Nei. Ville et dyr skadet noen bare for moro skyld? Nei.

Mennesker langt i fra bedre eller mer verdt enn dyr..

Du er definitivt ikke alene TS, er helt enig med deg! Å spør du meg, er det et fint tegn på at du er et godt menneske

[AnonymBruker]

Fint å høre at andre også er "gal" da

Jeg liker bare dyr like godt som mennesker, og ønsker jo ikke barn verre av den grunn.

Jeg har jo ikke barn selv, men kjenner jo en ekte kjærlighet ovenfor hunden min. Det virker kanskje rart for noen, men den hunden er liksom familie. Han betyr så mye, og det er grusomt å se når han hae vondt. Er enig i det de fleste av dere sier Man er ikke barnehatere selv om man elsker dyr, og synes de er like viktig.

Ts

Anonymous poster hash: c7c1d...e6e

[AnonymBruker]

Sånn er jeg også. Er fordi de er hjelpeløse og fordi man ikke kan forklare dem at det blir bedre. Dyr er ofte mer utrøstelige enn mennesker også.

Tror nok dette forandrer seg litt den dagen du får barn. Da vil du føle den bekymringen for barnet like stor som du gjør for hunden i dag.

Jeg har heller ikke barn, og derfor blir hunden mitt barn og det er den jeg bekymrer meg over. Jeg klarer ikke ta han med til veterinæren hvis jeg mistenker noe er galt fordi jeg er så redd for han. Kjæresten min må gjøre det for meg.

Anonymous poster hash: 078fe...56c