Glad for å være alene-litt-

[snoker]

Det er synd å si det, men av og til er det ufattelig godt å være alene.
Det har vært første uken med skoleferie og som stemor, samboer, husmor, kollega, venninne og kok kjenner jeg at jeg har fått nok til tider..

Lysten til å lage mat, rydde etter mann og barn, stille opp på den ene og den andre måten er borte, jeg er sliten etter mange uker der det har vært mye påkjenninger (2 oppkjøringer, en alvorlig syk far, flytte pappa over på sykehjem, flytte ut av leiligheten han bodde i, øvelseskjøre, presset på å klare lappen, bestå oppkjøring, 4 harde tannlegetimer (har sterk tannlegeangst så det i seg selv er en stor påkjenning), være kok og husmor oppi dette tar på.
Jeg har kjent at jeg er ufattelig sliten og at livsgnisten holder på å slukke..

Så når mann og barn dro nå (barn hjem til mor i to uker, mann på trening) var det utrolig deilig å bare kunne være meg..

Men så kommer samvittigheten snikende, er jeg et dårlig menneske? Kjæreste, stemor, rollemodell som blir sliten og tar meg nær når jeg blir kritisert?

Jeg elsker begge barna kjempe høyt og skryter de opp i skyene når de er flinke, rett setter de når det er noe som ikke er som det skal, lærer om rett og galt og viser hvordan ting gjøres.
Jeg stiller opp for sambo med å være hjemme med barna, lage mat, vaske hus og hjem..

Jeg gav til og med opp jenteturen til sverige og konsert for at han skulle kunne gå på sommerfest med jobben..

Men her sitter jeg, glad for å være alene noen timer og missliker meg selv for å føle det slik.
For hva da når jeg en gang får egene barn?
Vil jeg føle det slik da også?

[kisskissbangbang]

Ja, det kan godt tenkes at du føler det sånn da og, og nei, det gjør deg ikke til et dårlig menneske.

Jeg elsker ungene mine og mannen, men jeg er helt avhengig av å av og til bare være meg. Og har ikke dårlig samvittighet for det.

[dillyduzit]

Jeg tror det er godt å få litt alene tid, spesielt når man har mye på agendaen hele tiden. Jeg vet at mamma er stor fan av "alene-tiden" sin, spesielt når alle barna bodde hjemme. Ikke føl noe skyldsfølelse, noen ganger må man bare kjenne på hvor godt det faktisk er å være litt alene og bruke tid på seg selv enn alle andre rundt seg.

Jeg har ikke barn, men både jeg og kjæresten setter tiden vi har alene (for oss selv, uten partner til stedet) hellig. Det blir min tid til å koble av, gjøre som jeg vil etc.

Endret 29. juni 2014 av dillyduzit

[Gjest Magdalene]

Jeg syns det er supergodt når mannen og ungene reiser til svigers for noen timer 😎

[Mafalda]

I aller beste mening: dette synes jeg ble litt tullete. Du har hatt det slitsomt, masse på agendaen og mange emosjonelt tøffe tak den siste tiden, og så sitter du og har dårlig samvittighet fordi du nyter å være litt alene? Det er jo fullstendig naturlig!

Noen få mennesker- min mann er en av dem- er av typen hypersosiale som helst vil ha masse mennesker rundt seg hele tiden og misliker å være alene, men de aller aller fleste setter nok pris på et lite pusterom nå og da. Jeg er sånn selv, og det går dessverre altfor lang tid mellom hver gang jeg får ha huset litt for meg selv og være helt i fred. Når det skjer en sjelden gang, bruker jeg i alle fall ikke tiden på å ha dårlig samvittighet fordi jeg nyter det.

Gi litt beng nå! Ungene er hos moren sin og har det fint, mannen din koser seg sikkert på trening. Ingen av dem har forsvunnet for alltid og ingen lider noe nød. Sett på noe god musikk, ligg på sofaen, glan på TV eller hva det måtte være du har lyst til, og bare kos deg. Før du aner det er det fullt hus og fullt kjør igjen, og det er ingen som får det bedre av at du går rundt og føler deg mislykket når du har et lite friminutt!

[AnonymBruker]

Oj, jeg elsker å være alene og har aldri tenkt at det er noe negativt, eller hatt dårlig samvittighet. Og det er tilogmed egne barn, kan tenke meg behovet er enda sterkere om det ikke er dine egne barn engang!

Noe av det beste jeg vet er når mannen tar med 2åringen ut et par timer, og jeg kan være inne alene og ikke gjøre noenting:) Hehe! Tror de fleste setter pris på alenetid altså

Anonymous poster hash: b34bd...44c

[AnonymBruker]

Hjelpes, jeg har familie, men nyter allikevel å være alene. Selv mener jeg at tiden alene gjør at jeg er en bedre mor resten av tiden...

Anonymous poster hash: 2361c...e7d

[AnonymBruker]

Jeg trenger masse alenetid, og har aldri dårlig samvittighet for dette. Selv om jeg har både mann og barn. Jeg syns du ofrer deg for mye for andre.

Anonymous poster hash: 76516...882

[AnonymBruker]

Jeg kjenner til følelsen, og jeg kjenner at jeg irriterer meg litt over at jeg ikke klarer å slappe helt av. Jeg elsker å være alene, og trenger det for å lade batteriene og ha mer overskudd til å være sammen med andre. Likevel føler jeg litt som deg et stikk av dårlig samvittighet, at jeg liksom burde prioritere å være sammen med barnet og finne på artige ting (selv om jeg VET at jeg er sliten og har null fantasi og barnet er dønn lei av å være sammen med den samme gamle kjedelige mamma'n sin).

Grrr, ja og det verste er at jeg vet at mannen min, som er en fantastisk pappa, ikke ofrer oss en tanke hvis han for en gangs skyld får en kveld eller et par timer for seg selv. Heldigvis ser han hvordan det er for meg, for sist gang ungen ble hentet av bestemor så kom han løpende med et glass rødvin så fort ungen var ute av huset og beordret meg til å sette meg ned og lese blad

Anonymous poster hash: 73055...17d

Anonymous poster hash: 73055...17d

[Marikken]

Men søte deg - vi trenger da alle å være alene for å lade batteriene?

Jeg har akkurat sendt mann og barn i forveien på ferie. Riktignok fordi jeg skal være hjemme og jobbe en uke til, men herlighet - det er luksus å bare ha seg selv å passe på på morgenen før jeg skal på jobb!

...og jeg hadde aldri i verden droppet en jentetur fordi samboer skulle på sommerfest. Ikke hadde jeg hatt dårlig samvittighet heller

[snoker]

Jeg ofrer meg nok veldig ja, føler meg med en gang som en dårlig person hvis jeg stikker av en kveld for å være med jentene, eller bare vil ut å besøke pappa en tur etter mann og barn er kommet hjem..

Jeg fikk en -jeg kan sikkert bli hjemme fra fest da sånn at du kan ha det gøy- kommentar i halvsur tone når jeg nevnte turen og da valgte jeg å bli hjemme, planen var egentlig jentetur til sverige og konsert på kvelden når jeg kom hjem med mamma, denne konserten har vi hvert år her nede og jeg droppet den i fjor og året før til fordel for mannen sine planer, og nok en gang i år..
Men jeg gav klar beskjed om at neste år SKAL jeg (så sant jeg ikke sitter med et lite knøtt )

Det at jeg måtte gi opp disse to tingene gjorde nok også sitt til at humøret sank mer, og at det var vanvittig godt når de dro..

Nå er det to uker til ungene kommer og en liten del av meg er glad for det, for nå har jeg litt mer frihet på kveldene da jeg vet at mannen setter pris på alene tid han også (han har vel og merke en fast dag i uken med trening pluss gjerne 1-2 guttekvelder slik at jeg sitter med ungene den uken vi har de)..

Det er slitsomt å være stemor, selv om jeg forguder ungene.
Jeg kjenner at det er slitsomt å skulle være en rollemodell og sette klare grenser for to barn uten å trå over grensen til å bli "oppdragelse mor", men når far ikke tar stor del i oppdragelsen blir det liksom lagt over på meg, og jeg orker ikke sitte å se på rot som flyter og dårlig folkeskikk..

Men så fort energien er der så klarer jeg å være kreativ, finne på gøye ting, være en god kjæreste og husmor igjen, men det går så alt for lang tid mellom hver gang jeg får et avbrekk uten å ha "hva har du gjort i kveld da kjære?" hengende over meg..

Blæ... bare litt frustrasjon

[Løvefrøken]

Jeg tror det er viktig å kose seg når man har mulighet for litt alenetid. Husk også at det ikke MÅ gjøres husarbeid i den tiden. Jeg ser fort at husarbeidet blir gjort når kjære er borte, og da har jeg ikke utnytta alenetiden særlig bra....

[Gjest celine]

Jeg ofrer meg nok veldig ja, føler meg med en gang som en dårlig person hvis jeg stikker av en kveld for å være med jentene, eller bare vil ut å besøke pappa en tur etter mann og barn er kommet hjem..

Jeg fikk en -jeg kan sikkert bli hjemme fra fest da sånn at du kan ha det gøy- kommentar i halvsur tone når jeg nevnte turen og da valgte jeg å bli hjemme, planen var egentlig jentetur til sverige og konsert på kvelden når jeg kom hjem med mamma, denne konserten har vi hvert år her nede og jeg droppet den i fjor og året før til fordel for mannen sine planer, og nok en gang i år..

Men jeg gav klar beskjed om at neste år SKAL jeg (så sant jeg ikke sitter med et lite knøtt )

Det at jeg måtte gi opp disse to tingene gjorde nok også sitt til at humøret sank mer, og at det var vanvittig godt når de dro..

Nå er det to uker til ungene kommer og en liten del av meg er glad for det, for nå har jeg litt mer frihet på kveldene da jeg vet at mannen setter pris på alene tid han også (han har vel og merke en fast dag i uken med trening pluss gjerne 1-2 guttekvelder slik at jeg sitter med ungene den uken vi har de)..

Det er slitsomt å være stemor, selv om jeg forguder ungene.

Jeg kjenner at det er slitsomt å skulle være en rollemodell og sette klare grenser for to barn uten å trå over grensen til å bli "oppdragelse mor", men når far ikke tar stor del i oppdragelsen blir det liksom lagt over på meg, og jeg orker ikke sitte å se på rot som flyter og dårlig folkeskikk..

Men så fort energien er der så klarer jeg å være kreativ, finne på gøye ting, være en god kjæreste og husmor igjen, men det går så alt for lang tid mellom hver gang jeg får et avbrekk uten å ha "hva har du gjort i kveld da kjære?" hengende over meg..

Blæ... bare litt frustrasjon

Jeg håper denne stillingen som hushjelp er bra betalt..?

[snoker]

Jeg håper denne stillingen som hushjelp er bra betalt..?

Hehe ja den er betalt med sure miner og dårlig stemning på det værste

[KatteLatte]

Hehe ja den er betalt med sure miner og dårlig stemning på det værste

Mannen din høres ut som egoistisk idiot. Begynn å prioriter deg selv fremfor ham. Og hvorfor skal du droppe tur, det er da hans unger?

[AnonymBruker]

Hadde ikke du en lignende tråd for bare ei uke eller ti sia??

Anonymous poster hash: 66532...5ee

[snoker]

Mannen din høres ut som egoistisk idiot. Begynn å prioriter deg selv fremfor ham. Og hvorfor skal du droppe tur, det er da hans unger?

Ja det er hans unger, men jeg vet at han satt pris på å kunne gå på sommerfesten med jobben, han har bare vært der i et år og syns det er greit å være med på de få festene for å bli litt bedre kjent med gutta..

Men ja jeg vet at jeg bør prioritere meg selv litt mer..

Men han er ikke egoistisk altså, han bare ser ikke helt hva som er logisk og hva som ikke er det, han innså i ettertid at vi burde prøvd å funnet en annen barnevakt til ungene slik at vi begge kunne reist på det vi ville den dagen.

[Sol79]

Hvorfor syns du det er greit at han er borte tre kvelder i uka når hans unger er hos dere?

[snoker]

Hvorfor syns du det er greit at han er borte tre kvelder i uka når hans unger er hos dere?

Godt spm og jeg har egentlig ingen bra svar, men ungene er jo i seng stort sett og jeg vil ikke stå i veien for han sin fritid kanskje? nei jeg har egentlig ikke tenkt over det..

[KatteLatte]

Godt spm og jeg har egentlig ingen bra svar, men ungene er jo i seng stort sett og jeg vil ikke stå i veien for han sin fritid kanskje? nei jeg har egentlig ikke tenkt over det..

Tenk over disse tingene før dere får barn. Og tenk over om du synes det er greit.