Hvordan si ifra?

[AnonymBruker]

Vi har en gutt som begynner på skolen nå til høsten. Han har fått en god venn fra barnehagen, men som skal flytte å begynne på en annen skole. Vår gutt har lett for å få seg venner, så den andre gutten ser nok på dette vennskapet som viktigere enn vår gutt, som har mange venner.

Når skolen begynner vil det bli ganske travelt både med å etablere gode vaner for lekselesing og læring, svømmeaktiviteter 1 gang i uka + fotball en annen dag i uka. I tillegg er det jo viktig at begge barna får seg venner på de skolene de skal begynne på.

Moren til denne andre gutten virker veldig interessert i å opprettholde kontakten og mener på ramme alvoret at vi skal kjøre rundt på barna så de kan få se hverandre på fritiden like mye som tidligere selv om de skal begynne på forskjellige skoler og sakte men sikkert uansett vil gli fra hverandre. Vi har også 2 andre barn som skal følges opp, så vi kan ikke følge til/fra venner flere ganger i uken for hvert barn.

Hvordan si ifra om dette, uten å gjøre den andre gutten ( eller moren) for lei seg?

Anonymous poster hash: 5b808...e48

[Kamikatze]

Hvorfor si fra? Bare si det som det er når hun vil at dere skal kjøre poden dit, at dere dessverre har forpliktelser med et av de andre barna, eller at dere dessverre har andre planer akkurat da. Hvis hun da henter og bringer, er det ikke noe problem - gratis barnevakt da det sikkert er hyggelig og spennende for din sønn å få litt miljøforandring av og til.

Det er sikkert veldig greit for han andre med en mer glidende overgang til andre vennskap. At han ikke har så mange venner som din, betyr ikke at han ikke evner å skaffe seg det. Folk er ulike, og det er det som er det fine med barndomsvenner, en lærer seg å finne ut at andre mennesker er OK, selv om de ikke er kliss like oss til enhver tid. Men i en kort periode med alt nytt rundt en, kan det være greit med noe kjent. Det vil nok sikkert bli lettere å få kontakt med de rundt boområdet og skolen om de er to, framfor at han er alene.

Før dere aner det, blir mora hans pisslei av å frakte poder, og det hele dabber av på naturlig vis.

[minister-mio]

Du tar litt lett på barns vennskap syntes jeg

[Gjest Blomsterert]

Syns dere bør få til at de treffes iblant. Ikke så mye som før,men nå og da. Etterhvert får dere jo se om de mister mer interessen for hverandre da begge guttene blir kjent med andre på skolene.

[Mafalda]

Sjansen for at dette fisler ut av seg selv er veldig stor. Jeg ville ikke sagt noe, bare vært litt treg med å ta kontakt. I løpet av høsten blir de nok travelt opptatt på hver sin kant likevel. Å skulle "avslutte" vennskapet på forhånd tror jeg kan gi tristere barn og kanskje litt skuffede foreldre...?

[AnonymBruker]

Sjansen for at dette fisler ut av seg selv er veldig stor. Jeg ville ikke sagt noe, bare vært litt treg med å ta kontakt. I løpet av høsten blir de nok travelt opptatt på hver sin kant likevel. Å skulle "avslutte" vennskapet på forhånd tror jeg kan gi tristere barn og kanskje litt skuffede foreldre...?

Nei, det går jo an å bare trekke seg unna, men noen syntes jo faktisk det også er verre.

Anonymous poster hash: 5b808...e48

[Mafalda]

Nei, det går jo an å bare trekke seg unna, men noen syntes jo faktisk det også er verre.

Anonymous poster hash: 5b808...e48

Sant, men sjansen for at denne gutten (og moren hans) også kommer til å få andre interesser i løpet av høsten er ganske stor. Da blir overgangen mye mer glidende.

Mulig det er prinsipielt mer redelig å si fra, men jeg kan liksom ikke se for meg hvordan man skal legge situasjonen i HI fram uten å tråkke noen på tærne. Og i ni av ti tilfeller kommer ikke disse gutta til å henge rundt i hverandres selskap ved juletider, da har sikkert frekvensen sunket betraktelig- hvis de i det hele tatt har særlig kontakt fremdeles.

Særlig fordi det er litt skjevt (den andre gutten legger mer i vennskapet enn sønnen til TS) ville jeg vegret meg mot å gjøre en sak av det. Hvis moren fremdeles ringer og vil møtes to ganger i uka når de er godt inne i skoleåret, ville jeg heller begynt å tenke i de baner da.

Jeg har vært i denne situasjonen ganske mange ganger, og har enda til gode å oppleve at slike vennskap holder særlig lenge. Man blir rett og slett for opptatt på hver sin kant, og selv om det føles veldig naturlig å si "Ja, vi må møtes ofte og snakkes masse!" hver gang det er en avskjed, så blir det nesten aldri slik...

[AnonymBruker]

Om ditt barn fortsatt har lyst å beholde ham som lekevenn synes jeg du bør tilby at hun tar det praktiske med kjøring etc.

Forklar at dere har veldig mye opplegg- og så kan du evt tilby henting ved enkeltovernattinger den gang det evt måtte skje(selv om Mafalda nok har rett).

Jeg synes det er ufint av deg å avslutte dette før ditt barn evt signaliserer selv at han ikke lengre har lyst.

Jeg hadde gjort litt for at de skulle kunne fortsette vennskap dersom de ønsker. Venner er kjempeviktig

Anonymous poster hash: 926b9...e2f

[AnonymBruker]

Som Mafalda sier, er dette nok noe som kommer

Sant, men sjansen for at denne gutten (og moren hans) også kommer til å få andre interesser i løpet av høsten er ganske stor. Da blir overgangen mye mer glidende.

Mulig det er prinsipielt mer redelig å si fra, men jeg kan liksom ikke se for meg hvordan man skal legge situasjonen i HI fram uten å tråkke noen på tærne. Og i ni av ti tilfeller kommer ikke disse gutta til å henge rundt i hverandres selskap ved juletider, da har sikkert frekvensen sunket betraktelig- hvis de i det hele tatt har særlig kontakt fremdeles.

Særlig fordi det er litt skjevt (den andre gutten legger mer i vennskapet enn sønnen til TS) ville jeg vegret meg mot å gjøre en sak av det. Hvis moren fremdeles ringer og vil møtes to ganger i uka når de er godt inne i skoleåret, ville jeg heller begynt å tenke i de baner da.

Jeg har vært i denne situasjonen ganske mange ganger, og har enda til gode å oppleve at slike vennskap holder særlig lenge. Man blir rett og slett for opptatt på hver sin kant, og selv om det føles veldig naturlig å si "Ja, vi må møtes ofte og snakkes masse!" hver gang det er en avskjed, så blir det nesten aldri slik...

Ja, moren har nok bare et litt urealistisk bilde av hvordan dette kommer til å bli på høsten.

Slik jeg kjenner gutten min, kommer han ikke en gang til å tenker mer på den andre gutten til høsten, hvor det er så mye nytt å forholde meg til. Slik blir det nok for det andre barnet også. Jeg tenker uansett at det er bedre for de å bruke tid med de som de skal gå på skole med i mange år fremover og siden vi ikke kan si som Ole Brumm: ja takk begge deler, må vi faktisk ta et valg. Det er bare at jeg ikke helt vet hva jeg skal si når den andre moren kommer med alle planene sine om hva de skal gjøre til høsten og hun ikke på noen måte er enig i at til høsten da får de nye venner.

Anonymous poster hash: 5b808...e48