Hvor skal jeg starte og hvordan skal jeg begynne på nytt?

[AnonymBruker]

Har sånn ca innsett nå at det er på tide å gjøre noe med livsstilen.

Jeg er da ei 75 kilos tung frøken som har et stort ønske om å gå ned i vekt, men samtidig gå opp i muskelmasse. Jeg vil ha en stram kropp. Jeg har brede hofter, smal midje, kraftige (og dvaske, æsj) lår. Jeg ligger godt an til å få en sprettrumpe, jeg har på en måte "formen" til det. Jeg er fornøyd med kroppsformen min og kan bare forestille meg hvordan kroppen kan se ut om jeg kommer meg ned i vekt og legger på meg litt muskler.

Problemet er bare at jeg har så mange ting som hindrer meg i å trene. JA, jeg vet, "just do it", drit i hodepinen og depresjonen, hopp i det, gi faen i om du er litt trøtt og sliten, det bare å kjøre på. Litt magepine? Neida, det går fint.... Jeg har en diagnose, er medisinert, har nettopp begynt i ny jobb som jeg holder på og venne meg til. Det er en forholdsvis tung jobb, jeg sluttet skolen ettersom jeg ikke greide å gjennomføre året og prøver meg nå i jobb. Det går fint, men det er av den typen jobb der jeg må forholde meg til mange mennesker HELE tiden og det går noen ganger veldig hardt utover psyken. Jeg tar på en måte med meg jobben hjem også og kan sitte å gnure og slite med ting som har skjedd i flere timer etter jeg har kommet hjem. Det er lite som skal til for å trigge depresjonen min, og når jeg er langt nede så er jeg så langt nede at jeg bare ligger strak ut på sofaen og griner. Trøstespiser til tider, derav de ekstra kiloene.

De gangene jeg har prøvd å forholde meg til et sunt kosthold har det endt med at jeg har gått stresset fra morgen til kveld og sprukket andre dagen. Jeg tenker hele tiden "nå må du huske å spise, og for guds skyld husk at det skal være sunt" og om jeg ikke får i meg så og så mange desiliter med vann om dagen eller spiser så og så mange forskjellige typer frukt, så freaker jeg totalt ut og stikker på butikken for å trøste meg med potetgull og sjokolade. Det er helt på trynet, jeg vet, men jeg er et kronisk stressa menneske og jeg blir stressa av den minste ting.

Jeg har prøvd å sette opp plan og planlegge trening og kosthold, men det går alltid i dass. Det kan være noe så enkelt som at mamma vil ha meg med på butikken 15 minutter før jeg skal trene, da føler jeg hele greia ikke fungerer og at de nye rutinene og vanene mine er ødelagte. Det kjennes ut som døgnet har ALT for få timer og at jeg ikke rekker over noe. Nok en gang: Stress. Når det gjelder trening var jeg kjempe flink med dette i et par måneder, men så falt jeg totalt av lasset. Jeg trente litt med vekter, men nå tror jeg ikke at jeg greier å ta i vektene helt enda. Jeg kunne ta 8 kg (kettlebell) i knebøy for 3 måneder siden. Er det lurt av meg å kjøre på med det, burde jeg ikke starte fra scratch og se hvordan det går?

Jeg vil bare komme meg i gang, begynne på nytt, få i gang rutinene. Jeg sliter mye med trøtthet, jeg er trøtt og sur og grinete og tom for energi hele forbaska tiden. Selvtilliten min svinger fra direkte suicidal dårlig til ok hele tiden, jeg har et stort selvhat og jeg tenker mange ganger at jeg aldri kommer til å få resultater av et sunt kosthold og trening uansett faen. Jeg er redd for at om jeg begynner å trene og spise sunt ifra i morgen av, så vil jeg fortsatt ikke kunne se resultater til høsten. Jeg er lei av å ikke kunne kle meg slik som jeg vil, føle meg bra, slappe av i offentlighet og generelt være fornøyd med meg selv. Jeg vil elske meg selv, jeg har bare meg selv. Jeg er en einstøing, jeg er for det meste alene og for meg selv og jeg trenger å finne et eller annet som kan ta opp tiden min og gjøre meg glad. Og det vet jeg at trening gjør. Men jeg kommer meg aldri i gang..

Som sagt er jeg ekstremt fornøyd med figuren min og jeg vet at om jeg kjører på med trening og holder meg på bane i en del måneder kan jeg få kroppen jeg vil ha. Jeg har en realistisk drøm. Jeg vil bare føle meg bra og se fin ut. Jeg vil ha tilbake energi, selvtillit og livslysten. Medisiner og samtaleterapi hjelper ikke en forbaska døyt, og jeg håper og tror at naturlige saker kan hjelpe meg med det jeg sliter mest med.

Råd, tips, motivasjon, hva det nå enn skulle være, setter jeg stor pris på. Når det gjelder jobb jobber jeg ikke mandag til fredag, har to fri dager i uken, noen ganger tre. Noen dager jobber jeg fra 7 til 2, noen dager fra 3 til 10. Så det er litt merkelige jobbtider, men jeg har som oftest full oversikt over når jeg skal jobbe, noen ganger blir det litt ekstra. Det er en jobb jeg beveger meg mye i. Løfter ikke så mye tungt, men beveger meg som sagt, går så og si hele tiden.

Av mat trenger jeg egentlig ikke så mye hjelp, da jeg vet hva som er bra og hva som ikke er bra. Litt problemer med middagen da, ettersom jeg bor alene og jeg syns det er så utrolig kjedelig å lage middag bare til seg selv. Føler det alltid blir for mye og at resten blir kastet. Er ikke så fancy i matveien, men grønnsaker og kjøtt og lignende, samt fisk er null problem. Men når man begynner med avanserte retter som inneholder nesten hundre forskjellige ting og må tilberedes på flere måter og som tar over en time å lage og spesielle grønnsaker jeg aldri har hørt om og super sunne sauser fra bunnen av med 50 forskjellige ingredienser, da tar jeg avstand. Det kan i tillegg ikke være for dyrt. Jeg er veldig glad i frukt, grov bakst, havregrøt, jeg elsker vann og om jeg drikker brus drikker jeg bare cola zero. Jeg drikker sjeldent alkohol og noen ganger kaffe.

Jeg må få opp motivasjonen min. Å se på bilder av veltrente jenter og lese treningsblogger hjelper ikke så mye (treningsblogger litt, men som sagt ikke mye). Å sette opp mine egne mål hjelper meg ikke, jeg føler bare jeg ikke kan nå dem og dropper hele greia. Legge opp plan hjelper ikke, redd for å ikke kunne følge dem. Ja, jeg er enormt usikker på meg selv og aner ikke hvordan jeg skal snu det...

Åh, jeg er forresten 170 cm høy. Så vet dere det. Og jeg er 20 år gammel.

Anonymous poster hash: b7f1f...a43

[Tullepia]

Kjære deg,

Her var det mye. Kanskje du bare skulle begynne med noe du syns var sånn passe gøy? Og så heller legge lista høyere etter hvert som du ser at du makter de små målene du setter deg.

For eksempel kunne du gått en tur de dagene du har fri, en rute du syns er fin. Kanskje kunne du prøvd å løpe litt når du føler for det. Etter hvert løpe hele turen.

Kanskje kunne du tatt fem armhevinger om morgenen før du dusjer. Bare som en del av morgenstellet. Og så økt etter hvert som det gikk bra?

Du må begynne i det små, finne ut hva som passer deg, hva du syns er gøy. Deretter, når det lille går, kan du sette deg større mål.

[Kamikatze]

Alt eller ingenting? Det er den største fellen du kan havne i. "Hvis ikke jeg kan gnaske gulrøtter ti dager i strekk, og sprekker med noen småsjokolader, er alt tapt og jeg må leve på sjokolade resten av måneden!" Eller: "Nå har jeg jogget 14km hver dag i to måneder, men i dag slækka jeg foran TV-en istedenfor, så da er alt tapt, nå kan jeg gå til sengs, og bli der etpar måneder - lurer på om en kan få ostepop levert på døra?" - Skjønner?

Legg lista lavt! Det er ikke for ingenting det kalles lavterskel. På meg virker det som om du bygger opp høye forventninger og krav til deg selv, og skaper samtidig stor fallhøyde. Ta de små sprekkene og "nederlagene" med i planlegginga, sånn at du slipper å hele tiden havne i et enten-eller-dilemma.

Målet er jo en livsstilendring, ikke et fundalistregime. Gi deg selv et løst program, og ta kostholdsendringene med et smil. Selv om du ryker på joggeturen, kan du ennå ta trappen istedenfor heisen. Regn inn kakestykke og lakrisbåter i dietten, du blir ikke usunn av å gi litt næring til mentalhygienen. Tenk sammenlagt ukeresultat for både kost og mosjon.

Du bruker like mye muskler og forbrenner det samme om du går en kilometer som om du løper den. Eneste forskjellen er at du kommer hurtigere frem. Ja, så liker blodpumpa litt belastning, men den er ikke så kritisk til om du blir anpusten og pulsjagende et minutt eller tretti, sålenge du bare blir det.

Sunn god hverdagskost holder lenge. Alt du gjør utover det, blir bonus. Helt greit å gjøre det enkelt. Mine middager består ofte av frossengrønnsaker eller salat, og hva som enten går i ei nonstick steikepanne eller kasserolle. Prøver å unngå farsemat (pølse, karbonader, fiskepudding, kjøttkaker), men synder ofte mot det. I går hadde jeg pølsefest, og spiste restene til frokost. Greier du å bruke rent kjøtt, fisk, fugl, egg eller rogn i 80% av middagene dine er det kjempebra. Lag opp flere porsjoner mens du er i gang, og bruk fryseren aktivt. Bruk også av de samme råvarene til pålegg.

Når jeg drev og løpte rundt, la jeg inn en "syndedag" i uka, og en ekstra i måneden. Dette var en dag jeg kunne droppe treningsplan og diett, som jeg kunne bruke på bursdagsfeiring, eller sofa og TV hvis jeg følte meg uggen. Jeg behøvde ikke å bruke dem, men jeg ødela ikke hele opplegget med en "sprekk" hvis jeg ble bedt i konfirmasjon, fest eller bryllup. - Lav terskel. Det er den livsstilen du har 80% av tiden som teller. Når den blir en fast vane holder du den 90% av tiden, uten å merke noe til det. Greier du 100%, blir du umenneskelig og firkanta, venneløs og selvhatende.

Gjør det til en seier å gå av bussen to stopp tidligere. Som nevnt tidligere er det sammenlagtresultatet som teller. Om du trener step i treningsstudio eller tar trappa er ikke kroppen din så nøye på, den blir takknemlig lell. Bare ikke begynn med så tunge vekter at du blir støl ei uke, og ikke greier å rikke deg fra sofaen. Slutt alltid mens det er gøy, og føles bra, sånn at det gir mersmak.

Glem tidsfrister. Sunn kropp er målet. Lag ikke nok et nederlag for deg selv hvis du bare kommer halvveis til høsten. Halvveis er jo halve jo halve jobben, og du er dobbelt så nærme målet ditt som du var da du startet, men i mye finere form! Det samme hvis du stagnerer en måned. Finn da glede i at du ikke er forverret, men i bedre form så du orker mer i fortsettelsen. Sett deg små gjennomførbare mål. Og gi deg selv kred når du oppnår dem.

Men viktigst av alt, og noe av det vanskeligste når du jobber med mange mennesker: Prøv å se deg selv utenfra i relasjon til kundene. Innse hvor lite du betyr i deres liv, og at de trolig ikke vil huske deg etter at de er gjennom kassen. Om du så har to velvoksne grønnmodne buser fra nesa til leppene, vil kunden bare tenke at ei i butikken hadde to buser, de vil knapt koble det til deg, og trolig ikke engang huske at det var deg neste gang de handler, hvis du har fått snyte deg først. Scenario du skaper deg i hodet av "nederlag" og av å komme til kort, er kun noe du skaper i ditt hode. I kundens liv, er dette knapt bagateller. Uheldigvis blir denne prosessen selvforsterkende hvis du drar rett hjem til sofaen for å tenke videre på det. Pluss at du skaper ytterligere nederlagsstemning av å spise potetgull fordi du bryter ditt eget forbud.

Bedre er det å stappe mp3-rytmer i ørene og løpe av seg energi, eller daske løs på en sandsekk, og få et miljøskifte før du kommer hjem fra jobb. Hvis ikke dette sletter jobbepisoder fra husken, mildnes de når de kommer mer på avstand. Jeg tror ikke trening og kosthold er kur mot depresjoner, men jeg utelukker ikke at de kan bidra til at en ikke graver seg dypere ned i dem, eller forlenger dem ved å stadig mane dem frem.

Ønsker deg lykke til.
Håper du finner et glimt av fornuft i dette.

"En reise på tusen mil begynner med ett skritt." - Lao Tze

Endret 29. juni 2014 av Kamikatze