Barnefar redd for "alt"

[AnonymBruker]

Barnefar til min datters er redd det meste hva angår henne. Sier hele tiden pass deg, se deg for, vær forsiktig. Og han er sur på barnehagen fordi at de får klatre i trær o.l. Han syns hun får for mange skrubbsår i barnehagen. Jeg prøver å si at dette er normalt og at han må la henne være barn. Han klatret i trær og var som er hvert vanlig barn. Han er redd hun skal skade seg, men det må vi bare håpe ikke skjer. Men hun kan ikke pakkes inn i plast.. Tips noen?

Anonymous poster hash: 3d123...25a

[Ciara]

Jeg er hønemor av natur, så jeg kan forstå følelsen han har. Man vil jo selvfølgelig ikke at barna skal få vondt.

MEN: Det er ikke mulig å forhindre, og det er heller ikke ønskelig eller mulig uten å begrense barnets frihet og utvikling. Her må far jobbe med seg selv.

For meg falt det en brikke på plass i hodet da innså at min jobb som forelder ikke er å forhindre at barnet slår seg. Det er å forhindre at barnet ikke gjør noe farlig. Skrubbsår er ikke farlig. Ikke blåmerker heller.

Og så kan du jo fortelle ham at det er veldig viktig for barn å få testet grensene sine og følt fare mens de er små. Det lærer dem hvilke sjanser de kan ta og ikke - mens faren fortsatt er liten. Barn som har blitt overbeskyttet, dvs ikke har fått klatre i trær osv, utsetter seg selv for større risiko når de blir større. Når de er ti får de ferdes på egenhånd, og da kan de klatre veldig mye høyere.

[Gjest Mrs. Random Nick]

Dette er ikke vondt ment.. Men har han noen traumatiske opplevelser fra sin barndom knyttet til sår eller ulykker/sykehus etc.? Jeg tror han hadde hatt godt av å gå til en psykolog. Barn må få lov å klatre i trær. Skrubbsår er normalt å få en gang eller to i løpet av oppveksten.

[AnonymBruker]

Barnefar til min datters er redd det meste hva angår henne. Sier hele tiden pass deg, se deg for, vær forsiktig. Og han er sur på barnehagen fordi at de får klatre i trær o.l. Han syns hun får for mange skrubbsår i barnehagen. Jeg prøver å si at dette er normalt og at han må la henne være barn. Han klatret i trær og var som er hvert vanlig barn. Han er redd hun skal skade seg, men det må vi bare håpe ikke skjer. Men hun kan ikke pakkes inn i plast.. Tips noen?

Anonymous poster hash: 3d123...25a

Er han fra ett annet land?

Anonymous poster hash: f5c87...ea9

[QueenOfTheSidewalk]

Er han fra ett annet land?

Anonymous poster hash: f5c87...ea9

Ja, alle utenfor ring 3 i Oslo er overbeskyttende mot barna sine. Utlendinger alle sammen!

[Gjest Blomsterert]

Barnefar til min datters er redd det meste hva angår henne. Sier hele tiden pass deg, se deg for, vær forsiktig. Og han er sur på barnehagen fordi at de får klatre i trær o.l. Han syns hun får for mange skrubbsår i barnehagen. Jeg prøver å si at dette er normalt og at han må la henne være barn. Han klatret i trær og var som er hvert vanlig barn. Han er redd hun skal skade seg, men det må vi bare håpe ikke skjer. Men hun kan ikke pakkes inn i plast.. Tips noen?

Anonymous poster hash: 3d123...25a

Faren til mine to,var akkurat likedan. Det hjalp ikke uansett hva jeg sa eller hvor ofte vi snakket om det. Han selv opplevde et par traumer i sin barndom,og moren overbeskyttet han i alle år.

Det var ikke snakk om psykolog og hjelp,for for ham og hans familie er hjelp fra psykolog ens betydende med at en er gal.

Han ga seg med det verste når barna var ca.5.

Nå er ungene voksne,og syns det var litt "søtt"av faren å være sånn. Så om han ikke hemmer henne,så tar nok ikke datteren din skade av dette. Og så kan du jo gi ham en bok om barns utvikling og hva som er viktig ikke for å gi inntrykk av at han bør belæres,men fordi han er en god pappa som vil vite ting ,)

[AnonymBruker]

Jeg er hønemor av natur, så jeg kan forstå følelsen han har. Man vil jo selvfølgelig ikke at barna skal få vondt.

MEN: Det er ikke mulig å forhindre, og det er heller ikke ønskelig eller mulig uten å begrense barnets frihet og utvikling. Her må far jobbe med seg selv.

For meg falt det en brikke på plass i hodet da innså at min jobb som forelder ikke er å forhindre at barnet slår seg. Det er å forhindre at barnet ikke gjør noe farlig. Skrubbsår er ikke farlig. Ikke blåmerker heller.

Og så kan du jo fortelle ham at det er veldig viktig for barn å få testet grensene sine og følt fare mens de er små. Det lærer dem hvilke sjanser de kan ta og ikke - mens faren fortsatt er liten. Barn som har blitt overbeskyttet, dvs ikke har fått klatre i trær osv, utsetter seg selv for større risiko når de blir større. Når de er ti får de ferdes på egenhånd, og da kan de klatre veldig mye høyere.

Jeg har forsøkt å si til han at det må jo være fint at hun klatrer i trær i barnehagen hvor det er personalet som ser etter. På barneskolen er det ingen som vil følge med slik.

Skal også forsøke å si til han det at det er viktig å teste sine grenser som liten så man får en sunn fornuft som litt større

Anonymous poster hash: 7bd5a...da4

[Gjest Coolaid]

Rett og slett, be ham om å skjerpe seg. Han hemmer barnet med å oppføre seg som en hønemor. Det gjør større skade for et barns utvikling enn skrubbsår og blåmerker.

Be han slutte å oppføre seg som en dramaqueen, det liker han sikkert ikke og skjønner tegningen.

[AnonymBruker]

Dette er ikke vondt ment.. Men har han noen traumatiske opplevelser fra sin barndom knyttet til sår eller ulykker/sykehus etc.? Jeg tror han hadde hatt godt av å gå til en psykolog. Barn må få lov å klatre i trær. Skrubbsår er normalt å få en gang eller to i løpet av oppveksten.

Ingen traumatiske episoder som jeg vet om i barndommen. Men han har slitt med sykdom i voksen alder, mulig det kommer noe derfra. Han er også deprimert. Behandling til høsten!

Han mener jeg skal si i barnehagen (jeg som stort sett kjører) at hun ikke skal klatre og sånn. Det er ikke aktuelt. Hun skal få være barn på lik linje som alle andre barna i barnehagen.

Selvfølgelig er jeg også redd for å miste henne, det er min største frykt. Men hun må få lov til å være barn.

Anonymous poster hash: 7bd5a...da4

[AnonymBruker]

Er han fra ett annet land?

Anonymous poster hash: f5c87...ea9

Ehh, nei. Hvordan det?

Anonymous poster hash: 7bd5a...da4

[AnonymBruker]

Faren til mine to,var akkurat likedan. Det hjalp ikke uansett hva jeg sa eller hvor ofte vi snakket om det. Han selv opplevde et par traumer i sin barndom,og moren overbeskyttet han i alle år.

Det var ikke snakk om psykolog og hjelp,for for ham og hans familie er hjelp fra psykolog ens betydende med at en er gal.

Han ga seg med det verste når barna var ca.5.

Nå er ungene voksne,og syns det var litt "søtt"av faren å være sånn. Så om han ikke hemmer henne,så tar nok ikke datteren din skade av dette. Og så kan du jo gi ham en bok om barns utvikling og hva som er viktig ikke for å gi inntrykk av at han bør belæres,men fordi han er en god pappa som vil vite ting ,)

I det store og det hele så hemmer han henne ikke. Han sier jo mye at hun må være forsiktig og passe seg, men hun holder på likevel

Anonymous poster hash: 7bd5a...da4

[AnonymBruker]

Rett og slett, be ham om å skjerpe seg. Han hemmer barnet med å oppføre seg som en hønemor. Det gjør større skade for et barns utvikling enn skrubbsår og blåmerker.

Be han slutte å oppføre seg som en dramaqueen, det liker han sikkert ikke og skjønner tegningen.

Forsøkt å forklare for han, men funker dårlig. Tror jeg må få noen utenfra til å forklare han.

Anonymous poster hash: 7bd5a...da4

[AnonymBruker]

Her sliter jeg også med en hønefar... Han er veldig påpasselig med å minne meg på alt mulig, de må være forsiktige, bla bla bla... Greit nok, men det er veldig irriterende for meg å bli korrigert og indirekte kritisert gjenom hans stadige mas på meg om å passe på. Ironisk nok, mens han gnåler på meg om at jeg MÅ leie ungene de 15 metrene langs gata vår og inn på lekeplassen (de er 3,5 år gamle tvillinger) for det kan komme en bil i stor fart og kjøre på oss, så lar han altså ungene stå alene på bassengkanten fordi han fikk så lyst til å svømme seg noen lengder alene da de var på bading...

Anonymous poster hash: c625f...cb1

[Gjest Mrs. Random Nick]

Her sliter jeg også med en hønefar... Han er veldig påpasselig med å minne meg på alt mulig, de må være forsiktige, bla bla bla... Greit nok, men det er veldig irriterende for meg å bli korrigert og indirekte kritisert gjenom hans stadige mas på meg om å passe på. Ironisk nok, mens han gnåler på meg om at jeg MÅ leie ungene de 15 metrene langs gata vår og inn på lekeplassen (de er 3,5 år gamle tvillinger) for det kan komme en bil i stor fart og kjøre på oss, så lar han altså ungene stå alene på bassengkanten fordi han fikk så lyst til å svømme seg noen lengder alene da de var på bading...

Anonymous poster hash: c625f...cb1

Jeg får på følelsen at dette er noe psykisk fra hans side. At det er noe mer enn "bare" det å være hønefar..

[GammelKaktus]

Jeg er og en skikkelig hønemor, men jeg kan jo å ikke la det gå utover min sønns utvikling.

Når jeg har lyst til å si pass på, forsiktig, så biter jeg det i meg, hvis det ikke er på grensen til farlig da

Han skal spille fotball og springe rett inn i et kne eller to, han skal klatre opp på steiner og trær..osv.

Ok så får han blåmerker både her men han har jo hatt en kjempebra dag, i lek med de andre. Finnes ikke en lykkeligere gutt enn min lillegutt som har fått sparket fotball med de store guttene

Hvis du hele veien maser om at barn skal være forsiktig og verken gjøre det ene eller det andre så ender de opp med å vær redd for det meste og vil ikke prøve noe nytt, det kan jo være farlig...

[AnonymBruker]

Jeg har ei lita ei som elsker å klatre i trær, sykle fort på sykkel, sparke ball, klatre i bergene, spikke med kniv og som bruker opp minst en pakke med plaster i uka

Min jobb er å la henne få lov og lære henne å gjøre ting riktig for å unngå de store skadene. Skitne uger med blåmerker på knærne er ofte lykkelige og glade barn. Det er frie barn som bruker sin frihet til å utforske seg selv og verden. Jeg elsker å se på henne når hun holder på med det hun liker best. Jeg har ofte nervene utenpå huden, men jeg elsker det. Hun er så fri og hun er så glad. Hun er selvstendig, hun opplever mestring, hun lærer å gå på trynet, hun lærer å be om hjelp og hun lærer samarbeid med de andre vennene sine.

Hun er 4 år og hun er fri

Anonymous poster hash: 42621...6f0

[Harlekin]

Jeg forstår ham, og deg. Min datter har selv en litt "hønefar" og selv er jeg "hønemor" i mindre grad. Men heldigvis er jeg ganske flink til å kontrollere det. Det er ikke så lett for en som er redd for at barnet skal skade seg, å skjerpe seg. Man blir ikke mindre redd, og jeg synes at man skal respektere de foreldrene som er redde. Samtidig må disse foreldrene gjøre sitt ytterste for deres følelser ikke hindrer barnets utfoldelse og mestring. Snakk med ham om hvor viktig det er å lære hva som er farlig når man er liten og fremdeles under foreldrenes oppsikt - det er mye farligere med større barn som plutselig skal klare seg i en verden de ikke har lært å passe seg i.

[AnonymBruker]

Jeg syns også det kan være litt lite oppsyn i bhg, og at dette derfor kan være litt skummelt. Har selv jobbet i bhg og sett litt, og gruer meg derfor litt til å sende ungen min dit til høsten.

Anonymous poster hash: f1ce0...706

[AnonymBruker]

Jeg syns også det kan være litt lite oppsyn i bhg, og at dette derfor kan være litt skummelt. Har selv jobbet i bhg og sett litt, og gruer meg derfor litt til å sende ungen min dit til høsten.

Anonymous poster hash: f1ce0...706

Jeg jobber ved siden av en barnehage, og jeg har ofte måtte gå og hjelpe eller si ifra til de voksne at det sitter et barn i et tre som ikke kommer seg ned eller at et barn sitter fast.

Det er helt ok at barna klatrer i trær,men det er ikke ok at det bestandig er uten tilsyn.

Anonymous poster hash: 07517...02e