sukkersøte prinsessenykker, perfeksjonisme og kontrollbehov- den nye karrierekvinnen med "alt på stell"

[AnonymBruker]

Det er i grunn ikke noe som har begynt å irritere meg mer enn dette. Ja, så er vi i alderen da det er på tide å få barn, men er jeg den eneste som ikke vil ha barn med hvem som helst-bare lommeboka er feit nok?

Jeg har mistet kontakten med samtlige fordi vi er så forskjellige. Jeg ser jo hva som skjer på facebook og leser mellom linjene.

Det er ressurssterke unge kvinner, helnorske fra solide familier, som har alt. De har utdannelsen, de ha karrieren, for alt dette har enten de eller foreldrene planlagt. De er flinke piker- ingen tvil

Men, hvordan kan de kontrollere kjærligheten?

Plutselig ble de single for knappe ett år siden, i en lader av 29, og nå, bare noen måneder etter er første barnet på vei med en ny mann. Jeg sjekker hvem disse nye flammene er, og ser at de i motsetningen til eksene har høy utdannelse og knallgod inntekt. De rakk å få barn innen fylte 30 også!

Så kommer bryllupene i fleng. Venninnene er tilstede med blomster i håret og foreldrene ( selvsagt ikke skilte) står med tårer i øyenkroken. Venninne legger ut bilder av det utrolige fine, vidunderlige, vakre og eskepsonjelt sukkersøte hvite bryllupet med en skyhøy prislapp ( det skal i hvertfall se sånn ut). Det er ikke et orginalt og annereldes bryllup, det er ikke kreativt, det er ingen som tar et glass for mye, det er ingen som kommer som er det de anser som " harry". Det er perfekt. Så perfekt at de kanskje ikke helt rakk å være tilstede i nuet før det var over. Gjestene er håndplukket, kjolen er håndplukket, blomster matcher, stedet er vakkert, det er sommer og pøsregn.

Jeg forstår det ikke, og jeg lurer på hvor oppriktig den kjærligheten egentlig er. Det blir for meg så overfladisk, men så er sikkert jeg en smule annereldes også. Jeg observerer og tenker at det må være "for godt" til å være sant. Det er ikke tilfeldigheter for alt er jo planlagt, sikkert for mange år siden. Vips ble de gravide?

Har noen gjort seg de samme tankene?

Anonymous poster hash: 7cf43...5e5

[Gjest brutal_mann]

Men brennende intens kjærlighet der frustrasjon, usikkerhet, sinne, lengsel, tenning og en konstant følelse av å leve er jo så zliitzåmt... Ikke får man en slik fin fasade med hus og Volvo og hund heller da. Det blir mer sånn latter, svette, kroppsvæsker, tårer, kloremerker på ryggen og en fallhøyde på linje med en meteoritt. Selv basehopping fremstår som kjedelig og trygt i forhold til, men for en følelse av å leve!

[AnonymBruker]

Tror du har rett i at det alternativet ikke nødvendigvis er bedre. Slitsomt med berg og dalbane, selvsagt. Flere måter å se det på. Er uansett usikker på om jeg ville ha hatt et gigantisk bryllup, med mindre det var den "store kjærligheten". Personlig klarer jeg ikke å gå til sengs med en jeg ikke er ordentlig forelsket i. Det hele fremstår så planlagt at romantikken forsvinner. Jeg er sikkert en følelsesmennenske, og mye mulig ting er lettere når følelsene ikke styrer så mye. TS

Men brennende intens kjærlighet der frustrasjon, usikkerhet, sinne, lengsel, tenning og en konstant følelse av å leve er jo så zliitzåmt... Ikke får man en slik fin fasade med hus og Volvo og hund heller da. Det blir mer sånn latter, svette, kroppsvæsker, tårer, kloremerker på ryggen og en fallhøyde på linje med en meteoritt. Selv basehopping fremstår som kjedelig og trygt i forhold til, men for en følelse av å leve!

[AnonymBruker]

Et bryllup er ikke virkeligheten, et bryllup er en fest og et arrangert selskap. At folk er pyntet, vakre og glade er helt naturlig.

Hvor lykkelige de er i virkeligheten er en annen sak, men jeg kjenner ingen som er nygift og ikke stormforelsket. Om noen har "slått seg til ro" med en som var grei nok er godt mulig, men det kan de kun selv svare på. Et vakkert bryllup betyr ikke at noen har et perfekt liv, men det betyr heller ikke at de har et dårlig liv. De fleste jeg kjenner som virker lykkelige, er lykkelige.

At noen ikke har skilte foreldre, ikke har alkoholikere i bryllupet og ikke sliter med å bli gravide er bare bra. Fint for dem.

Anonymous poster hash: 7cacd...25e

[AnonymBruker]

Du legger ord i munnen på meg. Jeg tror på bryllup hvor paret har slått seg til ro og hvor de har vært sammen lenge. Jeg tror også på ekteskap hvor to personer gifter og du skjønner at det ikke er noe motiv bak, annet enn kjemi og kjærlighet. Jeg synes ekteskap i en vennegjeng hvor alle mannfolkene har samme stil og feit lommebok virker mindre fortrolig. En normal person må bearbeide et brudd og for mange er jo spenningen og det vakre, personene i bryllupet, og ikke hvorvidt serviettene ligger feil.

Anonymous poster hash: 02654...659

[Puny]

Det kan hende du har rett, men så er det noe med å møte noen på det rette tidtpunktet også... hvis man hele livet har tenkt å få barn før man er 30 og så plutselig er singel som 28 åring så er man kanskje ekstra åpen når man møter noen, man er liksom "klar for å finne kjærligheten" og da møter man jo nye mennesker med en annen innstilling også...

[AnonymBruker]

Her lukter det misunnelse lang vei..

Anonymous poster hash: 1424e...95d

[AnonymBruker]

Du legger ord i munnen på meg.

Anonymous poster hash: 02654...659

Hvem snakker du til? Du er ikke blitt sitert.

Anonymous poster hash: 7cacd...25e

[Gjest New_Girl]

Hvorfor irriterer dette deg så mye? Fordi de tar valg som ikke passer inn i en mal som du har innbilt deg at alle skal følge? Noen tenker mer fornuft enn følelser når de skal planlegge livet sitt, og så lenge de gir barna en trygg og god oppvekst og de selv er fornøyd med valgene sine, så kan jeg ikke skjønne at dette er noe du skal gå og irritere deg over.

Og hvordan vet du egentlig at det ikke er kjærlighet?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er ekte kjærlighet, meb synes det er lite troverdig at fire venninner fra samme gjeng har nesten like bryllup, og at de gikk rett inn i forhold før de nærmet seg 30 og er så lykkelige som aldri før. Det mistenkelige er å si at barna ikke var planlagt når de har vært i lange forhold før uten å bli gravide. Også blir det bryllup før mannen får sukk for seg. Mye kan planlegges, men ikke ekte kjærlighet. Da kan man like gjerne kalle det organisert ekteskap eller fornuftsekteskap, men da er det jo lite vits i å gifte seg. Jeg tror rett pg slett ikke på det. Misunnelig er jeg på de som har hatt samme kjæreste lenge og som du skjønner at virkelig forelsket seg. Det merker man fort. Kjærligheten blir liksom ikke mer ekte jo finere bryllupet er. Fokus blir stil, ikke det det hele dreier seg om.

Anonymous poster hash: 02654...659

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er ekte kjærlighet, meb synes det er lite troverdig at fire venninner fra samme gjeng har nesten like bryllup, og at de gikk rett inn i forhold før de nærmet seg 30 og er så lykkelige som aldri før. Det mistenkelige er å si at barna ikke var planlagt når de har vært i lange forhold før uten å bli gravide. Også blir det bryllup før mannen får sukk for seg. Mye kan planlegges, men ikke ekte kjærlighet. Da kan man like gjerne kalle det organisert ekteskap eller fornuftsekteskap, men da er det jo lite vits i å gifte seg. Jeg tror rett pg slett ikke på det. Misunnelig er jeg på de som har hatt samme kjæreste lenge og som du skjønner at virkelig forelsket seg. Det merker man fort. Kjærligheten blir liksom ikke mer ekte jo finere bryllupet er. Fokus blir stil, ikke det det hele dreier seg om.

Anonymous poster hash: 02654...659

Hvorfor er du så opphengt i bryllupene? Bryllup flest er relativt like - hvit kjole, fine blomster, god mat og sentimental seremoni. Enten bruden er 24 eller 37,om hun er fra by eller bygd. Det er en grunn til at de er som de er, og de skal ikke trenge å anstrenge seg for et kreativt opplegg bare for å bevise noe.

Og ingen har vel heller ikke hevded at de elsker hverandre mer bare fordi de har et fint bryllup.

Anonymous poster hash: 7cacd...25e

[AnonymBruker]

"Det mistenkelige er å si at barna ikke var planlagt når de har vært i lange forhold før uten å bli gravide. "

Hvorfor er det mistenkelig? Sannsynligvis ville ikke mannen de var i et forhold med tidligere ha barn, eller barn med dem, hvilket er hvorfor det heller ikke varte. Så de gikk da på prevensjon.

De traff en mann som ville tilbringe livet med dem senere, der barn var velkomne.

Anonymous poster hash: 7cacd...25e

[Gjest Kokkosnøtta]

aa

Endret 23. august 2014 av Kokkosnøtta

[Wiola]

Jeg vet ikke om det er ekte kjærlighet, meb synes det er lite troverdig at fire venninner fra samme gjeng har nesten like bryllup, og at de gikk rett inn i forhold før de nærmet seg 30 og er så lykkelige som aldri før. Det mistenkelige er å si at barna ikke var planlagt når de har vært i lange forhold før uten å bli gravide. Også blir det bryllup før mannen får sukk for seg. Mye kan planlegges, men ikke ekte kjærlighet. Da kan man like gjerne kalle det organisert ekteskap eller fornuftsekteskap, men da er det jo lite vits i å gifte seg. Jeg tror rett pg slett ikke på det. Misunnelig er jeg på de som har hatt samme kjæreste lenge og som du skjønner at virkelig forelsket seg. Det merker man fort. Kjærligheten blir liksom ikke mer ekte jo finere bryllupet er. Fokus blir stil, ikke det det hele dreier seg om.

Anonymous poster hash: 02654...659

Jeg tror i bunn og grunn at det handler om hva man er klar for i livet. I 30/slutten av 20 årene har man som regel lagt student/ungdoms tiden bak seg. Livet og økonomien er kanskje mer strukturert enn tidligere, og man føler seg klar for et mer etablert liv. I starten/midten av 20 årene er man kanskje ikke like klar for slike strukturerte rammer enda, da man fremdeles ønsker å "leve" ungdomslivet, bli ferdig med studier etc. Man lever altså et midlertidig liv, og er ikke klar for å tenke permanent enda. Jeg synes derfor ikke det er rart at folk som finner hverandre i slutten av 20 årene "hopper" lettere inn i det permanente livet dersom de finner noen man liker. Folk som har vært kjærester siden student/ungdoms tiden har jo gått igjennom akkurat de samme fasene bare sammen istedenfor hver for seg;

1. Starten av 20 årene: Begge studerer og ønsker å leve livet. Ingen er klar for barn eller giftemål enda.

2. Midten av 20 årene: Begge har begynt å jobbe, men ønsker å bygge opp økonomi/karriere før giftemål og barn.

3. Slutten av 20 årene: Økonomien er bra, og livet er stabilt, begge er klar for barn.

Er ikke gitt at det er akkurat slik, er jo mange som får barn i midten av 20 årene også selvsagt, men er bare et eksempel på hvordan begge går igjennom disse fasene i livet på samme måte som man også gjør selv om man ikke har hatt kjæreste siden ungdomstiden. Så dersom man er i slutten av 20 årene og finner seg en man liker og har kjemi med, hvorfor må man vente så innmari lenge med å tenke permanent dersom begge føler seg klar for det? Kjærligheten mellom slike par kan være like så sterk (om ikke sterkere) som dem som har vært sammen i 10 år før de tenker familieliv. Det handler bare om å finne en man blir forelska i og som man kan se for seg en fremtid sammen med. Gjør man det ser jeg ikke problemet med å "hoppe" i det om ting ellers i livet ligger til rette for det. Snakker ikke om å møte mannen, gifte seg og få barn i løpet av samme år, man må jo lære hverandre å kjenne litt først, da er jo faren stor for å angre senere. Mener bare at man ikke nødvendigvis må ha kjent hverandre i 5 år før man går videre.

[GirlInterrupted]

Misunnelig tror jeg ikke du er ts. Skjønner jo hva du mener. Dumpe eksen, finn ny (rikere? ) mann, planlegg bryllup få nydelige barn. Ja, det virker litt planlagt. Og kanskje er det det til en viss grad. Hi blir jo alle eldre og våre krav og ønsker endres. Det samme gjør presset fra samfunnet vårt om perfeksjon. Men disse du observerer, er det ikke en mulighet for at de faktisk fant sin livs kjærlighet og dermed ble gravid med han? Jeg har nemlig urokkelig tro på kjærlighet ved første blikk og håper jeg også får oppleve det.

Og bryllup er en fest. Arrangert sådan. Men fyll kan forekomme det handler vel mer om hvem man inviterer. Kall meg gjerne snobb men jeg er ikke for flatfylla i bryllup og det er ikke mine venner heller.

ingen kan styre kjærligheten men noen er så heldige å finne den når det passer aller best

Edit skriveleif😊

Endret 28. juni 2014 av GirlInterrupted