Kjæresten har ikke tid til meg

[AnonymBruker]

Hei, jeg er ei jente på 20 år. Har vært sammen med kjæresten min i 5 år nå. Vi har det veldig godt sammen når vi begge er sammen. Jeg og kjæresten min bor ikke sammen, her vi bor er det vanskelig med å finn seg noe derfor bor vi hos foreldrene hver for en. Vi bor ca. 18 km fra hverandre. Han er forresten like gammel som meg. Vi møtes ganske lite synes jeg. Han og jeg jobber 7,5 time hver dag fra mandag til fredag. Etter det har jeg godt tid til å være sammen med han, men han må jobbe hjemme også... Noe som er litt deprimerende. hver helg ringer foreldrene hans når vi er sammen og masser på han at nå er han nødt å kom hjem og jobbe... Vi har nesten aldri tid til hverandre. Vi har snakket mye om det, og han påstår at han forstår og skal finne mer tid til oss, men i løpe av de 5 årene har det ikke vært forbedring. Jeg er ganske lei og føller meg ensom selv når jeg har kjærest. Jeg elsker han mye men slik kan jeg ikke ha det. Han låver meg å kom og når vi endelig få være sammen da er det bare en liten stund for han må gå snart igjen. Jeg kan aldri overaske han med kino billetter eller lignende for han jobber jo hele tiden. Han er veldig snill og vil hjelpe de hjemme, men det går veldig utover vårt forhold. Han sier at han har veldig lyst til å være mye mer med meg, men fremdeles velger å jobbe hjemme.. Han er 20 år de kan ikke tvinger han for å jobbe. Derfor vet jeg ikke mer hva skal jeg gjøre.. det hjelper ikke å masse på ham.. kanskje skal jeg ta meg pause fra alt dette?

Anonymous poster hash: 5a1f6...739

Anonymous poster hash: 5a1f6...739

Anonymous poster hash: 5a1f6...739

[Corvo]

Så lenge han bor hjemme kan de jo i teorien kreve at han gjør så mye de vil, hvis han ikke liker det får han flytte. Enkelt sagt.

Med tanke på at dere er 20 og jobber fullt begge to er det nok på tide å flytte inn sammen, dere har tross alt vært sammen i 5 år.

[kareen]

Man har tid til det man vil ha tid til. Kanskje det er veldig lett for han å bare ha deg tilgjengelig når han kjeder seg? Fem år er lenge, og noe plutselig forbedring kan du nok ikke vente deg.

På den annen side så kan det jo være at han er låst fast av foreldrene sine. Syns det er veldig rart at foreldrene krever så mye av han. Kanskje de ikke liker at han har deg? En løsning kan være at dere flytter sammen. Hvis han da forsvinner hjem til foreldrene sine så er det ganske sikkert ingen fremtid for dere.

[Skilpadden]

Høres ut som eksen min. Som Kareen over meg sier; har man lyst, har man tid. Han er en voksen ung mann på 20, han kan godt si ifra til foreldrene. Jeg hadde ikke orket det, når du selv påstår det har vært sånn i alle år. Og det er veldig vondt å være en som i et forhold. Ikke la det gå veldig lenge før du bryter ut om det ikke forbedrer seg

[Apehjerne]

Høres ut som eksen min. Som Kareen over meg sier; har man lyst, har man tid. Han er en voksen ung mann på 20, han kan godt si ifra til foreldrene. Jeg hadde ikke orket det, når du selv påstår det har vært sånn i alle år. Og det er veldig vondt å være en som i et forhold. Ikke la det gå veldig lenge før du bryter ut om det ikke forbedrer seg

Tull. Er ikke alltid man har tid. Selv om meg og eksen hadde liten tid til hverandre så kunne ikke jeg gå ned i stilling og han kunne ikke endre sine jobbtider, selv om vi hadde aldri så lyst til å se hverandre

[Skilpadden]

Tull. Er ikke alltid man har tid. Selv om meg og eksen hadde liten tid til hverandre så kunne ikke jeg gå ned i stilling og han kunne ikke endre sine jobbtider, selv om vi hadde aldri så lyst til å se hverandre

Hadde det vært jobb, så hadde det jo vært annerledes. Men nå er det ikke slik at TS sin kjæreste kun jobber mye. For de gangene han har fri har han ikke tid til henne pga sine foreldre

[AnonymBruker]

Hei, jeg er ei jente på 20 år. Har vært sammen med kjæresten min i 5 år nå. Vi har det veldig godt sammen når vi begge er sammen. Jeg og kjæresten min bor ikke sammen, her vi bor er det vanskelig med å finn seg noe derfor bor vi hos foreldrene hver for en. Vi bor ca. 18 km fra hverandre. Han er forresten like gammel som meg. Vi møtes ganske lite synes jeg. Han og jeg jobber 7,5 time hver dag fra mandag til fredag. Etter det har jeg godt tid til å være sammen med han, men han må jobbe hjemme også... Noe som er litt deprimerende. hver helg ringer foreldrene hans når vi er sammen og masser på han at nå er han nødt å kom hjem og jobbe... Vi har nesten aldri tid til hverandre. Vi har snakket mye om det, og han påstår at han forstår og skal finne mer tid til oss, men i løpe av de 5 årene har det ikke vært forbedring. Jeg er ganske lei og føller meg ensom selv når jeg har kjærest. Jeg elsker han mye men slik kan jeg ikke ha det. Han låver meg å kom og når vi endelig få være sammen da er det bare en liten stund for han må gå snart igjen. Jeg kan aldri overaske han med kino billetter eller lignende for han jobber jo hele tiden. Han er veldig snill og vil hjelpe de hjemme, men det går veldig utover vårt forhold. Han sier at han har veldig lyst til å være mye mer med meg, men fremdeles velger å jobbe hjemme.. Han er 20 år de kan ikke tvinger han for å jobbe. Derfor vet jeg ikke mer hva skal jeg gjøre.. det hjelper ikke å masse på ham.. kanskje skal jeg ta meg pause fra alt dette?

Anonymous poster hash: 5a1f6...739

Anonymous poster hash: 5a1f6...739

Anonymous poster hash: 5a1f6...739

Odelsgutt?

Anonymous poster hash: d6f72...e7c