lengste du har vært sammen med en badboy?

[Gjest Steamboat]

Kravet er at han behandlet deg dårlig, men ikke like dårlig som konebankere.

Endret 28. juni 2014 av Steamboat

[AnonymBruker]

2 og et halvt år foreløpig

Anonymous poster hash: 3fb62...a88

[Gjest Awzm me]

2 mnd, første og siste gang.

Endret 23. august 2014 av Awzm me

[Alina X]

Ca 1år,men skal sies at han var snill og grei i ca 10mnd før han begynte å oppføre seg på en drittsekkmåte..

Glem badboys og nice guys, jeg vil haen good man;)

[AnonymBruker]

3 år

Anonymous poster hash: 66fc9...c6c

[AnonymBruker]

2 år av og på med grusomme nedturer og noen fantastiske oppturer innimellom.

Anonymous poster hash: fc5a5...63f

[AnonymBruker]

6 år

Anonymous poster hash: 28111...cae

[AnonymBruker]

Mitt første forhold. I 6 mnd. Behandlet meg som en prinsesse de første mnd, lite visste jeg at han gjorde det med en annen også Løgner av verste sort. Drittmann. Han har forsåvidt gått bak ryggen på flere damer også.

Jeg var så godtroende at jeg ikke så alle varselstegnene når vi var sammen. Og det var MANGE av dem.

Nå har jeg forhåpentligvis lært av mine feil

Anonymous poster hash: 11337...79d

[Solstrålen.]

3 år dessverre. Jeg har lært.

[Gjest Steamboat]

Glem badboys og nice guys, jeg vil haen good man;)

Lite kresen.

2 og et halvt år foreløpig

Anonymous poster hash: 3fb62...a88

Tøft å melde.

[AnonymBruker]

Typ 1 år nå og 2 år for noen år siden.

Anonymous poster hash: b4a3a...730

[Puny]

ca en time...

[AnonymBruker]

8 år totalt...

Anonymous poster hash: ca044...c69

[Veggdyret]

0 minutter.

Men har heller ikke giddet å ofre noe tid på selverklærte "nice guys".

[AnonymBruker]

2 mnd, første og siste gang. Liker de goodguy-ene som ikke omtaler seg selv om goodguys

Det der er kun rasjonalisering. Det har ingenting med å omtale seg selv som goodguy eller ikke og gjøre. Det du vil ha, som alle andre jenter, er en mann som har badboy-trekk uten å være slem. Altså en mann som har god selvtillit, plasserer deg ikke på en pidestall, ikke helt forutsigbar, danser ikke etter andres pipe men er samtidig ikke egoistisk.

Jeg har aldri omtalt/sett på meg selv som snill, men hvis jeg ser tilbake, så er det ingen tvil om at jeg var snill (for snill). Jeg fant etter hvert ut at dersom du, som gutt/mann, spør en jente om å beskrive deg med ett ord, og ordet hun velger er snill, så er det ikke et kompliment, men en fornærmelse.

Anonymous poster hash: 79d89...0db

[AnonymBruker]

Det der er kun rasjonalisering. Det har ingenting med å omtale seg selv som goodguy eller ikke og gjøre. Det du vil ha, som alle andre jenter, er en mann som har badboy-trekk uten å være slem. Altså en mann som har god selvtillit, plasserer deg ikke på en pidestall, ikke helt forutsigbar, danser ikke etter andres pipe men er samtidig ikke egoistisk.

Jeg har aldri omtalt/sett på meg selv som snill, men hvis jeg ser tilbake, så er det ingen tvil om at jeg var snill (for snill). Jeg fant etter hvert ut at dersom du, som gutt/mann, spør en jente om å beskrive deg med ett ord, og ordet hun velger er snill, så er det ikke et kompliment, men en fornærmelse.

Anonymous poster hash: 79d89...0db

Og jeg har funnet ut at de mennene/guttene som omtaler seg selv som snill, som regel ikke er det

Anonymous poster hash: d2f9f...84b

[Gjest Awzm me]

Det der er kun rasjonalisering. Det har ingenting med å omtale seg selv som goodguy eller ikke og gjøre. Det du vil ha, som alle andre jenter, er en mann som har badboy-trekk uten å være slem. Altså en mann som har god selvtillit, plasserer deg ikke på en pidestall, ikke helt forutsigbar, danser ikke etter andres pipe men er samtidig ikke egoistisk.

Jeg har aldri omtalt/sett på meg selv som snill, men hvis jeg ser tilbake, så er det ingen tvil om at jeg var snill (for snill). Jeg fant etter hvert ut at dersom du, som gutt/mann, spør en jente om å beskrive deg med ett ord, og ordet hun velger er snill, så er det ikke et kompliment, men en fornærmelse.

Anonymous poster hash: 79d89...0db

Hvem er du til å lage meninger for meg? Selvsagt ønsker jeg en med selvtillit, men at en gutt er snill mot meg og respekterer meg er noe av det viktigste. Bad boys, eller gutter som fremstår som det tiltrekker meg ikke

[lindasc]

Huff, i nærmere 5 år, fram og tilbake.

Han ødela meg helt, og jeg har aldri klart å stole på gutter etter han. Løg 24/7, var utro, manipulerende og totalt idiot. Etter 5 år ble jeg totalt brutt ned, og brukte omtrent 2 år hos pyskolog for å komme meg over det.

Takk gud at jeg nå er bedre og endelig har innsett hvilken type han var.

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en som jeg anser som både badboy og goodboy... hehe. Han er en god blanding...

I millitæret flørtet han med en annen jente, og da hadde vi avstandsforhold. Men ifølge han skjedde det ikke noe mer, han bare syns hun var pen fordi alle andre guttene syns det. Jeg kaller det utroskap, men det er nå 4 år siden ca, så har kommet over det. Jeg selv tok igjen og var utro... så jeg har jo ikke alltid vært like snill. Vi ble sammen som 16 og 18 år gamle, så dette utroskapstullet tok slutt i 20 årene. Vi har også hatt et veldig av og på forhold og har gjort det slutt 4-5 ganger, flyttet fra hverandre 2 ganger. De største problemene har da vært løgnene hans om penger. Så økonomien/penger har ødelagt MYE for oss.

Han har behandlet meg dårlig, løyet meg rett oppi trynet om både store og småting, gitt blanke faen i perioder, fått meg til å grine og føle meg totalt ensom tusen ganger osv. Men han har aldri rørt meg (vært voldelig) og han har heller ikke holdt meg fanget på noen måte eller ikke latt meg gjøre ting som jeg vil. Han har aldri vært sykelig sjalu. Jeg derimot har slitt med å stole på han og dermed vansker for å tro på det han sier osv. Er også ganske sjalu av meg og mye av det kommr av at jeg ikke stoler på han og at selvtilliten min ikke er så god. Noen dager har jeg god selvtillit og ikke så sjalu mens andre dager blir jeg så sjalu at jeg blir rasende.

I fjor sommer gjorde vi det slutt og jeg flyttet ut (det var 2. gangen jeg flyttet fra han) og bruddet varte fra september-desember. Jeg datet andre menn og begynte sakte men sikkert å gå videre med livet. Men så ville han tilbake osv. Hver gang han så meg fikk han flashback og ville rette opp seg selv og livet sitt for å få tilbake meg. Han fikset gjelda si (med andre ord fikk det fjernet) og gikk ned maange kilo (han har slitt med depresjoner som har resultert i vektoppgang) og han lovte meg at han skulle behandle meg bedre, ha respekt osv. Og etter en stund klarte jeg ikke å stå i mot mer og tok han tilbake. Flyttet raskt sammen igjen. Han har siden den gang behandlet meg SÅ mye bedre. Han minner meg om det første året vi var sammen (før han dro i millitæret) hvor han behandlet meg som jenta si, var snill osv.

Men det varte i ca. et halvt år før èn eneste kveld skulle bryte ned all tillit igjen osv. Han var stupfull og hadde et sammenbrudd. Han hadde også igjen løyet om penger... det er alltid penger!! Uansett så fikk jeg nok, men ikke sånn nok til at jeg gikk fra han utrolig nok. Men nok til at nå måtte han få hjelp. Jeg har lenge mistenkt at han har adhd. Han gikk med på det og nå har vi vært hos legen og tatt en prat, han har tatt blodprøver og fått psykolog time. Legen tror også at han har adhd, mest sannsynlig, men det er vel ikke han som setter diagnosen.

For meg og for han hjelper det å vite at det er en grunn til at han har trang til å lyve, ofte havner i kriminelle løsninger (med andre ord raske penger). Det er også grunn til at han er rastløs av seg, blir lett sint, ikke klarer å konsentrere seg, vansker med å sitte i ro lenge og sånne ting. Jeg ser en kjempe fin side ved han og er lykkelig med han når han er snill og behandler meg ordentlig. Og jeg ser at han gjør sitt beste... vi er på vårt femte år nå og jeg håper vi får en lettere og lysere framtid. Jeg håper den hjelpen han får vil gjøre det lettere for han å være et godt menneske, en god kjæreste osv.

Vi snakker en del om framtida. Om det å få barn, gifte oss, kjøpe hus osv. Det typiske A4 livet og jeg håper så inderlig jeg kan få alt det med han. Og samtidig være lykkelig. Men jeg tror det også vil alltid være en liten del ved meg som alltid vil være redd for at han skal lyve igjen, få ett sammenbrudd og lignende. Men det har jeg valgt å ha, for så lenge jeg velger å være sammen med han, følger det med. Men kanskje tilliten kan vokse etter hvert... Jeg har NOE tillt til han, men det er ikke så mye. Vi har mye å jobbe med, men vi begge vil så sterkt leve med hverandre, så da må vi jo klare det

Så ja... derfor ser jeg på kjæresten min som en goodbadboy

Anonymous poster hash: 96c3d...259

[AnonymBruker]

Og jeg har funnet ut at de mennene/guttene som omtaler seg selv som snill, som regel ikke er det

Anonymous poster hash: d2f9f...84b

Aha, så det er samme med snillhet som, for en del jenter, med kjekkhet? At jenter liker menn som er snille så lenge mennene ikke selv vet at de er snille? Makes sense.

Anonymous poster hash: 79d89...0db