Kan dette brukes mot meg i en omsorgssak?

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar var sammen til barnet var 2 år før vi skilte lag. Etter dette har vi praktisert 50/50 etter fars ønske. Jeg har hele tiden ønsket hovedomsorg, for jeg mener oppriktig at jeg er mer egnet, fordi jeg er mer rutinert, ansvarlig og stabil, og jeg synes det er kaotisk for en 3-åring å farte frem og tilbake sånn. Hadde vi enda bodd nær hverandre, hatt ett bra samarbeid og jeg hadde visst at vi hadde oppdratt noenlunde på samme måte, hadde det vel gått greit.. Men sånn er det ikke. Jeg ble truet på livet før første mekling, så hadde ikke så mye jeg skulle ha sagt den gangen.

Jeg er i 20-årene og han er i 40-årene. Jeg er norsk og det er ikke han.

Vi har hatt det sånn i ett år nå, og to ganger har jeg og barnefar kranglet så heftig at han har truet med advokat/barnevern. Det blir stort sett bare med ord, men første gang kom jeg han i forkjøpet å gjorde alvor av det, ved å hyre en advokat. Men desverre klarte jeg ikke å fullføre saken, da det tok flere måneder før det skjedde noe, jeg var redd og bodde i skjul i frykt for hva han kunne gjøre pga. trusler, så jeg avsluttet saken for å bevare "husfreden". Det skulle jeg ikke ha gjort.

Så, for noen uker siden kranglet vi igjen, og han truet igjen. Og etter disse to gangene har nå jeg fått en forståelse for hva han har tenkt å "bruke" mot meg når det kommer til en omsorgssak igjen, hvilket er:

- Jeg eksperimenterte med stoff i tenårene. Har aldri BRUKT noe, men har prøvd forskjellig ting på fest. (Han kaller meg narkoman på bakgrunn av dette.)
- Jeg kommer fra en familie hvor både mor og bestefar har slitt med alkohol, noe barnefar bruker mot meg og sier at jeg også vil ende opp sånn. Jeg var dog glad i å feste frem til jeg møtte barnefar som 21-åring, men ikke hatt noe alkoholproblem i den forstand. Jeg gikk gjerne ut hver helg, men dette var altså mens jeg fortsatt var ung og barnløs.
- Rett før jeg møtte barnefar, var jeg i ett forhold med en som var hasjavhengig i noen mnd'er. Jeg fortalte om dette til barnefar når vi møttes og sa at jeg ikke ønsket et sånt liv. (Jeg røyket ikke selv, og ville derfor forlate forholdet.)

- 6 uker etter fødsel dro jeg ut med venner. I ettertid har jeg så klart vært enig i at det var alt for tidlig, men til mitt forsvar trengte jeg å komme meg ut av huset en tur. (Mens jeg var gravid, flyttet vi til ett annet fylke og jeg hadde i månedsvis ingen kontakt med venner og familie. I tillegg tilbragte vi flere uker på sykehuset etter fødselen, og jeg trengte ett avbrekk.)

Alt han er opptatt av, er altså fortid. Etter jeg fikk barn vil jeg påstå at jeg har klart meg ganske bra. Fulgt opp, tatt ansvar, vært hjemme med barnet i to år , har stabil økonomi og begynner å studere til høsten. Har ett rent og ryddig hjem, aldri hatt barnevakt, har sunne interesser og jobber hele uka, og går ut med venner kanskje èn gang i mnd'en.

Han på sin side holder på å flytte for fjerde gang på ett år, klarer ikke å henge med på det som skjer i barnehagen eller levere i tide. Han har heller ikke jobb og ingen planer om å få det. Og alt han bryr seg om, er hva jeg bedriver dagene med.

Jeg på min side har vært flink til å skrive ned ting når det har vært uoverensstemmelser mellom oss, samt. datoer og evt. sms'er som underbygger episoden.
Ting som at han ikke har klart å overholde samværet sitt, levere/hente i tide ol. Han drev med psykisk vold gjennom hele forholdet vårt, jeg har hatt ett opphold på krisesenter og opprettet en sak hos politiet en gang han truet med å aldri levere tilbake barnet til meg. Han er veldig truende når han er sint, og jeg sparer på alle sms og mld'er på Fb.

Hva tenker dere om dette? Og hvor relevante er de punktene han vil bruke mot meg?

Anonymous poster hash: 71b6e...a56

[Gjest Genic]

Ingen av de punktene du nevner over vil ha noen som helst relevans i en evt barnefordelingssak, så du kan ta det helt med ro.

[AnonymBruker]

Ingen av de punktene du nevner over vil ha noen som helst relevans i en evt barnefordelingssak, så du kan ta det helt med ro.

Har du/noen andre erfaring med barnefordelingssaker? Og hva som er relevante punkter i en sånn sak?

Anonymous poster hash: 71b6e...a56

[Gjest Genic]

BV skal kunne se og dokumentere at barnet ikke har det bra fordi du er en uegnet omsorgsperson og hva du gjorde før barnet ble født har ikke relevans. Hvis du var narkoman eller kriminell eller hadde store problemer så kunne det ha spilt en rolle for hvordan du er i dag, men hvis de åpner en undersøkelsessak mot deg så bare ta dem i mot med åpne armer, du har ingen ting å frykte hvis du har alt på stell nå. De er pliktige til å undersøke alle bekymringsmeldinger de får inn og det er jo bra. Som regel er det ikke snakk om noe annet enn noen samtaler og et hjemmebesøk. Ikke noe å være redd for. Da får du saken ut av verden.

[AnonymBruker]

I en omsorgssak i retten er det status quo som gjelder og mest sannynlig blir dere tvunget til å opprettholde den avtalen dere har nå, dersom det ikke blir påvist at det er skadelig for barnet. Mest sannsynlig er det mer skadelig for barnet at foreldrene krangler om omsorgen i en rettssak.

Anonymous poster hash: 1bbab...364

[Gjest Blondie65]

Ikke la han fortsette å manipulere deg og skremme deg. Han har ingen sak. Overhold din del av avtalen og bygg en eventuell sak på hva som er best for barnet. Utrygghet grunnet stadig flytting samt trusler og skremmende adferd er ikke godt for barnet.

I utgangspunktet er jeg for 50/50 ordning, men det forutsetter usedvanlig god vilje og evne til å samarbeide og i min verden også at en bor nær hverandre (samme skolekrets, barnet kan gå til skole og venner uansett hvem de bor hos den uken). Mangler disse forutsetningene mener jeg at grunnlaget for 50/50 ordning er borte.

[MissPierce]

Vil nå heller si at det er du som har en god sak her.

Hva du gjorde før du ble gravid, og ungen ble født har ikke noe å si så lenge det ikke er alvorlige ting.

At du har bodd på krisesenter, og har bevis på hans truende oppførsel på sms og fb stiller nok heller han i dårlig lys.

Vil son andre si her bare tatt i mot barnevernet led åpene armer, og vist at du ikke har noe å bekymre deg for.

[AnonymBruker]

Hvor er barnefar fra? Jeg har mine mistanker..

Anonymous poster hash: b9176...a29

[Gjest Ung tøff mann]

Tror du har en meget god sak TS

[Gjest Blomsterert]

Du trenger ikke bekymre deg.

[GammelKaktus]

Du har ingenting å bekymre deg for, det kan en god advokat og fortelle deg.

Har du vurdert å få besøksforbud?

[Antoinette]

Han lykkes med å skremme deg men han har ingen sak og det tror jeg du også vet innerst inne.

Gå inn forhovedomsorgen du, denne faren høres ut som den typen som kan finne på å kidnappe barnet til hjemlandet og for Guds skyld ikke gå på den at "jeg vil ta med henne på ferie til hjemlandet for å møte besteforeldrene hennes før de dør".

[Gjest Gjespegjest]

Anbefaler deg å ta kontakt på telefon med et krisesenter enten i den kommjnen du bor i eller krisesenteret i Oslo. I Oslo har de god kompetanse og erfaring med slike forhold som du beskriver. Du vi da kunne få informasjon og støtte, råd på hva du bør gjøre etc.

Kan du gjenoppta kontakten med advokaten du hadde?

Advokatsaker tar mye tid og krefter, jeg vet....