Skrive brev til eksen om å ta avstand?

[Nuttery]

Hei,

Ekskjæresten min og jeg slo opp for godt over et år siden. Likevel ender vi alltid opp tilbake "sammen" som noe ala fuckfriends. Hver gang jeg tror jeg endelig har kommet meg bort (feil uttrykk, kanske), så får jeg en SMS, eller han ringer.. Og jeg svarer. Jeg klarer ikke la vær.

Jeg vet mange vil betegne det som svakt, men det er kjærligheten i mitt liv det er snakk om. Hjernen SKRIKER at jeg skal la vær å svare, men hjertet er dumsnilt og glemmer alt det slemme han har gjort og tenker på alle de fantastiske stundene i steden.

Nå snakker vi litt sammen igjen, og jeg føler meg så ferdig av å spille spill, å leke med følelser osv. Jeg vil bare ha fred, og mulighet til å gå videre. Og for en gangs skyld være den som forlater ham.

I den anledning tenkte jeg å skrive et brev hvor jeg pent skriver hvor glad jeg er i ham og at jeg alltid kommer til å sette pris på ham som person og at jeg alltid kommer til å være til stede om det skjer noe, men at jeg for min egen del ønsker å avslutte kontakten for godt. Å skrive litt grunner til hvorfor osv.

Jeg tror ikke det hadde funket så bra å ta den "samtalen" face2face når han bare begynner å avbryte og komme med innspill osv, til jeg til slutt gir opp.

Hva syntes dere?

[AnonymBruker]

Lurt

Move on!

Anonymous poster hash: 07067...e8b

[Gjest M1A]

Det høres lurt ut dersom du er usikker på om du klarer å være standhaftig nok om du møter ham for å si det samme.

Ellers vil jeg bare ønske deg lykke til :-)

[Nuttery]

Det høres lurt ut dersom du er usikker på om du klarer å være standhaftig nok om du møter ham for å si det samme.

Ellers vil jeg bare ønske deg lykke til :-)

Det er vel ikke det at jeg tviler på at jeg hadde klart å si det samme face2face, men om jeg i det hele tatt hadde sluppet til ettersom han hadde begynt å avbryte, komme med kommentarer, argumentere mot osv..

Tusen takk!

[Cambria]

Jeg synes det absolut virker smart! Endelig klarer du å gjøre det som er best for deg (virker det som).

Men jeg ville i brevet skrevet HVORFOR jeg skriver det i brev, hvis ikke kan det virke veldig feigt å ta det via brev, men når du forklarer hvorfor, så må han bare forstå at det er fordi han aldri er interessert i å bare lytte =)

Lykke til!

[Gjest Blomsterert]

Syns det er en god ide.

Da får du uttrykt deg klart og uforstyrret. Og veldig fornuftig og hensynsfullt mot deg selv å avslutte dette :-)

[AnonymBruker]

Been there done that! Du fortjener bedre, å det er en lettelse å komme seg bort.

Jeg for min del fikk så nok til slutt, ga han valget om å starte noe seriøst eller ende det. Han ville ikke nå, men kanskje om en mnd og to. Jeg sa klart fra det var nok, og jaggu klarte jeg det når jeg traff han. Nå er jeg lykkelig med en ny

Anonymous poster hash: 4eb1a...914

[Nuttery]

Been there done that! Du fortjener bedre, å det er en lettelse å komme seg bort.

Jeg for min del fikk så nok til slutt, ga han valget om å starte noe seriøst eller ende det. Han ville ikke nå, men kanskje om en mnd og to. Jeg sa klart fra det var nok, og jaggu klarte jeg det når jeg traff han. Nå er jeg lykkelig med en ny

Anonymous poster hash: 4eb1a...914

Jeg har sagt at "nok var nok" flere ganger, men det har liksom aldri holdt i lengden! Har gjerne hatt noe på gang med noen nye også, men med en gang den SMS'en kommer løper jeg tilbake/klarer ikke å fortsette med "den nye" lenger. Stilt han evig ultimatum, men det holder ingen vei..

Men jeg merker at denne gangen er jeg ikke sint, jeg er ikke såret, jeg gjør ikke noe forhastet, jeg bare.. Gidder ikke lenger. Så håper dette blir siste gang vi i allefall forholder oss til hverandre på et såpass umodent plan!

[AnonymBruker]

Siste gang jeg endte opp med å gi eksen en ny sjanse så gikk det en faen i meg og jeg krevde noe jeg egentlig visste han aldri kom til å si ja til. Jeg sa han fikk en ny sjanse på betingelse av at han sluttet med å røyke fordi jeg er allergisk. Han hadde allerede gått i noen måneder etter bruddet og tatt opp igjen røyken samtidig som han påsto han ville ha en ny sjanse. Så jeg ba han velge. Slutte på dagen og få meg tilbake, eller å gå som en fri mann.......... Han nektet selvfølgelig og skulle ikke slutte med å røyke før han var sikker på at han fikk meg. Det kunne han bare glemme og jeg ba han om å gå. Han gikk, og han begynte å snakke om mye rart akkurat som før og jeg valgte å lukke øynene og holde hendene for ørene for å vise tydelig at jeg ikke ville høre på han. Så gikk han. Og en par dager senere kom han med mange bortforklaringer om hvorfor han gikk, at han gikk fordi han var "sjokka"... Det han ikke forsto var at han fikk en gyllen sjanse, men valgte meg bort og i det øyeblikk han sa nei til å kutte ut røyken så satte han meg egentlig endelig fri. Det gikk en par måneder til og jeg snakket med han, men kjente jeg var så glad for at han var så dum. Nå ble det bare mer og mer tydelig at han egentlig alltid hadde kun tenkt på seg selv.

Så du kan jo tilby han et forslag du vet han aldri vil gå med på om du ender opp ansikt til ansikt med han? Ellers støtter jeg forslaget om brev.

Anonymous poster hash: 9177c...eeb

[Nuttery]

Siste gang jeg endte opp med å gi eksen en ny sjanse så gikk det en faen i meg og jeg krevde noe jeg egentlig visste han aldri kom til å si ja til. Jeg sa han fikk en ny sjanse på betingelse av at han sluttet med å røyke fordi jeg er allergisk. Han hadde allerede gått i noen måneder etter bruddet og tatt opp igjen røyken samtidig som han påsto han ville ha en ny sjanse. Så jeg ba han velge. Slutte på dagen og få meg tilbake, eller å gå som en fri mann.......... Han nektet selvfølgelig og skulle ikke slutte med å røyke før han var sikker på at han fikk meg. Det kunne han bare glemme og jeg ba han om å gå. Han gikk, og han begynte å snakke om mye rart akkurat som før og jeg valgte å lukke øynene og holde hendene for ørene for å vise tydelig at jeg ikke ville høre på han. Så gikk han. Og en par dager senere kom han med mange bortforklaringer om hvorfor han gikk, at han gikk fordi han var "sjokka"... Det han ikke forsto var at han fikk en gyllen sjanse, men valgte meg bort og i det øyeblikk han sa nei til å kutte ut røyken så satte han meg egentlig endelig fri. Det gikk en par måneder til og jeg snakket med han, men kjente jeg var så glad for at han var så dum. Nå ble det bare mer og mer tydelig at han egentlig alltid hadde kun tenkt på seg selv.

Så du kan jo tilby han et forslag du vet han aldri vil gå med på om du ender opp ansikt til ansikt med han? Ellers støtter jeg forslaget om brev.

Anonymous poster hash: 9177c...eeb

Altså, det er ikke noen vits å stille ham noe ultimatum. Ultimatumer har han fått flust av, og han har i bunn og grunn bevist seg som en kronegoist.

Så tror jeg skriver et brev, stikker innom og leverer det, kanskje med en klem, og takker for meg

[AnonymBruker]

Jeg har sagt at "nok var nok" flere ganger, men det har liksom aldri holdt i lengden! Har gjerne hatt noe på gang med noen nye også, men med en gang den SMS'en kommer løper jeg tilbake/klarer ikke å fortsette med "den nye" lenger. Stilt han evig ultimatum, men det holder ingen vei..

Men jeg merker at denne gangen er jeg ikke sint, jeg er ikke såret, jeg gjør ikke noe forhastet, jeg bare.. Gidder ikke lenger. Så håper dette blir siste gang vi i allefall forholder oss til hverandre på et såpass umodent plan!

Situasjonen er skremmende lik. Sa d flere ganger jeg også mn det var tomme trussler på en måte. Fant meg også ny som jeg da dumpet for denne sjarmøren av en eks gråt seg til ny sjanse og lovet meg at nå skal det bli bra. Han hadde tenkt på meg vver dag og savnet meg sånn.

Var nok det som skjedde med meg også var bare lei. Har troa på deg jeg, en kommer ofte til et slikt punkt!

Stå på!

Anonymous poster hash: 4eb1a...914

[Nuttery]

Situasjonen er skremmende lik. Sa d flere ganger jeg også mn det var tomme trussler på en måte. Fant meg også ny som jeg da dumpet for denne sjarmøren av en eks gråt seg til ny sjanse og lovet meg at nå skal det bli bra. Han hadde tenkt på meg vver dag og savnet meg sånn.

Var nok det som skjedde med meg også var bare lei. Har troa på deg jeg, en kommer ofte til et slikt punkt!

Stå på!

Anonymous poster hash: 4eb1a...914

Jaa! Vi har vært frem/tilbake siste to-tre årene (med et relativt kort forhold for da i overkant av et år siden), og jeg er litt på det punktet hvor, dude, you know what.. Jeg elsker deg, men jeg orker ikke den ustabiliteten din lenger!

SAAAYONARA.

[AnonymBruker]

Jaa! Vi har vært frem/tilbake siste to-tre årene (med et relativt kort forhold for da i overkant av et år siden), og jeg er litt på det punktet hvor, dude, you know what.. Jeg elsker deg, men jeg orker ikke den ustabiliteten din lenger!

SAAAYONARA.

Vi var offisielt sammen i 9 mnd, holdt på å tulle i 1,5 år.

Lykke til! Dette klarer du. Å det er digg å da finne seg en ny, som virkelig viser han vil ha deg!! :)

Anonymous poster hash: 4eb1a...914

[Nuttery]

Vi var offisielt sammen i 9 mnd, holdt på å tulle i 1,5 år.

Lykke til! Dette klarer du. Å det er digg å da finne seg en ny, som virkelig viser han vil ha deg!! :)

Anonymous poster hash: 4eb1a...914

Noe sånt var det vel med oss også. Håper å få han uuuut snart. Bare han skjønner at han kan faktisk ikke kontakte meg støtt og stadig.

[AnonymBruker]

Noe sånt var det vel med oss også. Håper å få han uuuut snart. Bare han skjønner at han kan faktisk ikke kontakte meg støtt og stadig.

Så lenge du er klar for det å mener det du sier så går det seg til. Jeg fikk meldinger av han noen måneder ut i frholdet med han nye. Han angret og ville ordne opp i det. Det var godt å si "toooooo laaaaate"

Anonymous poster hash: 4eb1a...914

[AnonymBruker]

Noe sånt var det vel med oss også. Håper å få han uuuut snart. Bare han skjønner at han kan faktisk ikke kontakte meg støtt og stadig.

Så lenge du er klar for det å mener det du sier så går det seg til. Jeg fikk meldinger av han noen måneder ut i frholdet med han nye. Han angret og ville ordne opp i det. Det var godt å si "toooooo laaaaate"

Anonymous poster hash: 4eb1a...914

[Aurora_Versailles]

Bare pass på at du har gjort det umulig for han å kontakte deg etter å ha lest brevet, ellers vil det jo bli det samme som om dere møttes face2face og han får muligheten til å diskutere.

Jeg tviler nemlig på at han lar stoltheten sin bli såret uten å ta igjen på en eller annen måte, og den "beste måten" å ta igjen på i slike menns øyne, er å få dama (deg) til å totalt endre mening, nærmest krype for å få han tilbake/ønske å opprettholde fuckfriend-statusen, for så å drite i deg.

Ønsker deg all lykke til. Håper du klarer å gjennomføre. Jeg har troen på deg!!!! <3

[Nuttery]

Bare pass på at du har gjort det umulig for han å kontakte deg etter å ha lest brevet, ellers vil det jo bli det samme som om dere møttes face2face og han får muligheten til å diskutere.

Jeg tviler nemlig på at han lar stoltheten sin bli såret uten å ta igjen på en eller annen måte, og den "beste måten" å ta igjen på i slike menns øyne, er å få dama (deg) til å totalt endre mening, nærmest krype for å få han tilbake/ønske å opprettholde fuckfriend-statusen, for så å drite i deg.

Ønsker deg all lykke til. Håper du klarer å gjennomføre. Jeg har troen på deg!!!! <3

Jeg vil ikke være det mindre mennesket og blokke han over alt. Jeg har måttet gjort det før når han har vært i en slags sinne-eufori som ligner en treåring i trassalderen, og jeg føler ikke det skal måtte være nødvendig. Grunnen til jeg skriver dette brevet er fordi jeg vil få han til å forstå at jeg er her om det skjer noe, men jeg orker ikke mer av den sporadiske kontakten og svingende humøret hans, og at jeg har fått nok.

Det ligger mange forhold rundt som gjør at jeg ønsker at han skal ha mulighet til å ta kontakt om det er noe "viktig".

Han er en kronegoist av natur, så jeg kan se for meg han blir såret, fornærmet, for så å forsøke å "drite meg ut" foran felles venner osv. Eventuelt blir han kjempesint, og sier masse stygge ting for så å selv late som HAN er den som kuttet kontakten og at det er JEG som blir forlatt. Men så lenge jeg vet hva som er sannheten er det egentlig helt greit. Vi har gått igjennom denne prosessen flere ganger før, jeg kjenner reaksjonsmønsteret hans alt for godt, ikke minst hva han gjør i hvilke situasjoner.

Jeg føler på mange måter at det er riktig å bryte ut nå, nettopp fordi jeg vet alt dette. Jeg vet hvordan han reagerer, hva han gjør, hva han sier, hva han prøver på osv. Ikke minst har det skjedd så mange ganger at jeg ikke blir særlig såret lenger når han slår om seg med stygge ord. Det er mer en slags "jada, her kommer det igjen" følelse, og jeg blir ganske oppgitt.

Tusen takk! Sitter å skriver nå! Prøver å virke rosende og positiv, samtidig som jeg tar opp, med en streng tone, hvorfor dette ikke fungerer lenger og AKKURAT hvor jeg vil med dette brevet! Så håper jeg muligens han vokser opp litt. Heldigvis er han militær for øyeblikket og bor en flytur unna mesteparten av tiden, slik at jeg slipper å tenke på å møte på ham ute i det offentlige

[Marie90]

Du må jo avklare dette for deg selv også. Du har bare stemplet deg selv som "svak" og uten viljestyrke, men sannheten er at du liker bekreftelsen han gir deg samt kanskje har et lite håp om hva som kunne ha blitt og noe nostalgi over fortiden. Det å blokkere ham fullstendig fra ditt liv er det eneste smarte. Du avskriver dette som "det mindre mennesket" fordi du ikke vil ta det steget og vegrer deg, men det er det du må.

Du er den eneste som har kontroll over ditt liv og det nytter ikke å tvinge andre til å ta disse hensynene for din skyld. Han har ikke ansvar for din lykke og det ansvaret tar han heller ikke. Dersom hvordan du har det var viktig for ham, hadde han ikke kommet tilbake gang på gang. Et brev vil understreke hvor mye han fortsatt betyr for deg og at du ikke har viljestyrke til å kutte ham ut selv. Det er en god sjanse for at han - igjen - vil utnytte dette.

Den eneste måten du utvikler selvrespekt og styrke på er å selv kutte ham ut. Det vil også ha den positive effekten at det fungerer som et slag mot hans oppblåste ego (hvilket et brev ikke vil fungere som).

[Nuttery]

Du må jo avklare dette for deg selv også. Du har bare stemplet deg selv som "svak" og uten viljestyrke, men sannheten er at du liker bekreftelsen han gir deg samt kanskje har et lite håp om hva som kunne ha blitt og noe nostalgi over fortiden. Det å blokkere ham fullstendig fra ditt liv er det eneste smarte. Du avskriver dette som "det mindre mennesket" fordi du ikke vil ta det steget og vegrer deg, men det er det du må.

Du er den eneste som har kontroll over ditt liv og det nytter ikke å tvinge andre til å ta disse hensynene for din skyld. Han har ikke ansvar for din lykke og det ansvaret tar han heller ikke. Dersom hvordan du har det var viktig for ham, hadde han ikke kommet tilbake gang på gang. Et brev vil understreke hvor mye han fortsatt betyr for deg og at du ikke har viljestyrke til å kutte ham ut selv. Det er en god sjanse for at han - igjen - vil utnytte dette.

Den eneste måten du utvikler selvrespekt og styrke på er å selv kutte ham ut. Det vil også ha den positive effekten at det fungerer som et slag mot hans oppblåste ego (hvilket et brev ikke vil fungere som).

Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg selv har stemplet meg som svak og uten viljestyrke. Svak fordi jeg ikke klarer å la være å svare? Ja, da får jeg være det. Jeg kommer alltid til å svare min beste venn (for det er jo faktisk det han er) når det er noe, og det føler jeg det står respekt av som menneske. At jeg legger til side min egen egoisme for å kunne være der for ham.

Jeg vet han elsker meg, jeg vet han bryr seg, men han er på et helt annet plan i livet når der kommer til modenhet enn meg. Han er egoistisk, han er usikker, og han har opplevd både det ene og det andre i livet som gjør at han handler på en spesiell måte i "pressede" situasjoner. Jeg respekterer dette, jeg føler med ham, jeg har prøvd å "stri med det", men det har kommet til et punkt hvor jeg innser at jeg kan ikke dra lasset for begge to å vente på at han skal bli voksen!

Han har ikke ansvaret for min lykke, JEG har ansvaret for min egen lykke. På mange måter er min lykke han, og det er derfor jeg har gått med på å prøve igjen flere ganger. Nettopp fordi han gir meg så mye lykke i livet mitt at jeg ofte har lurt på hvordan jeg skal få plass til mer. Men dessverre veier ikke denne lykken opp for alt det andre tullet som også har foregått her, og jeg innser at jeg heller får legge ham fra meg og finne en annen kilde til lykke i livet.

I mine øyne blir det respektløst av meg, både for hans del, OG MIN, å bare forsvinne uten noen slags forklaring. Han fortjener det, og JEG fortjener å få lov til å forklare hvorfor jeg til slutt gir faen i å dra lasset. JEG vil ha den byrden av mitt bryst, jeg vil vite at han vet akkurat HVORFOR jeg ikke tolererer hans handlinger lenger. Men samtidig vil jeg også at han skal vite at jeg ikke gjør dette ut av sinne, for det fører ikke noe godt med seg

Selv om vi slo opp for litt over et år siden, betyr ikke det at det er den eneste perioden vi har kjent hverandre. Vi går langt tilbake, og endelig føler jeg kapitlet "Nuttery og McDreamy" er ferdig utlest.

Jeg elsker ham, men jeg elsker meg selv mer. Så skriver nok det brevet mer for min skyld enn hans.