Hvordan bryte ut av nedbrytende forhold til mor og stefar?

[AnonymBruker]

Jeg har bodd hjemme i mange, mange år ... og jeg har på en måte blitt tråkket ned og holdt nede psykisk. Klarer ikke komme meg ut av dette forholdet til min mor og stefar. Alt er så negativt og alt er så deprimerende hele tiden. Sjalusien fra stefaren min sliter meg ut ... mamma sliter meg ut med hennes problem...

Jeg har ønsker og drømmer i livet mitt, men klarer ikke komme meg ut av denne onde spiralen.

Jeg er dessuten under NAV, har vært det i mange år, og jeg har ikke råd til å flytte for meg selv.
Har heller ingen kontakt med venner lenger, det er blitt hvisket ut med årene. Stefaren min har vel på en måte skremt de vekk...vanskelig å forklare.

Kjæreste har jeg aldri hatt da holdningen til stefaren min får meg til å føle meg horete, så sitter bare å glor i veggen.

Jeg kjenner hver dag at jeg holder på å klikke, og at jeg ikke orker mer! Orker ikke å bli holdt nede på denne måten. Jeg må bryte ut!

Jeg mottar AAP fra NAV, men den er liten. Så jeg skjønner ikke hvordan jeg skal ha råd til å flytte for meg selv.

Håper noen kan gi meg noen svar, hilsen dame i begynnelsen av 30-årene.

Anonymous poster hash: c052b...fd4

[AnonymBruker]

Ta deg sammen å kom deg vekk. Flytt i bofelleskap. Du kan få bostøtte i tilegg til aap.

Hilsen en som flyttet som 18 åring med kroner 0 fra sinnsyk mor å stefar.

Anonymous poster hash: e9363...014

[AnonymBruker]

Ta deg sammen å kom deg vekk. Flytt i bofelleskap. Du kan få bostøtte i tilegg til aap.

Hilsen en som flyttet som 18 åring med kroner 0 fra sinnsyk mor å stefar.

Anonymous poster hash: e9363...014

Det er tøft gjort av deg å flytte da du var 18 år! Hvordan klarte du det?

Da jeg var 18 klarte jeg ingenting og var helt ødelagt. Jeg slet så mye med stamming, så jeg kunne ikke ordne opp i noe selv... Da ble jeg sittende helt fast.

TS.

Anonymous poster hash: c052b...fd4

[Sweet77]

Ikke tenk, bare flytt. Hvis du blir sittende å tenke så kommer du aldri ut av "tenk om jeg ikke klarer det"- og "tenk om alt går galt"-spiralen.

Eneste du skal tenke er dette:

Du kommer deg ikke videre der du er nå. Du råtner. Det er framtida di.

Så du velger det vekk, og tar det som kommer.

Ikke tenk på om du greier det. Bare gjør det. Og når du har gjort det, så oppdager du at du greide det

Rådet med bo-fellesskap er ikke dumt. Det er billigere, og du får litt annen input.

[Gjest Artistina]

Uff - dette er trist å lese.

Har du prøvd å snakke med moren din? Forklart henne at dette ødelegger deg?

Ta en tur på NAV og få snakket med en som hører på deg og som er villig til å hjelpe deg videre.

Det virker som om du trenger et puff bak for å komme deg bort fra en situasjon som er i ferd med å bryte deg helt ned.

[AnonymBruker]

Det er tøft gjort av deg å flytte da du var 18 år! Hvordan klarte du det?

Da jeg var 18 klarte jeg ingenting og var helt ødelagt. Jeg slet så mye med stamming, så jeg kunne ikke ordne opp i noe selv... Da ble jeg sittende helt fast.

TS.

Anonymous poster hash: c052b...fd4

Hvorfor får du AAP? Ønsker du deg et liv så må du lage deg et selv. Er det pga stamming og sosial angst så kan du fint få deg jobb som renholder eller for eksempel på et lager. I 2014 så er det ingen som tror at folk som stammer er utviklingshemmet på noen måte. Jeg har selv jobbet med en kar i et veldig sosialt serviceyrke som stammet noe så ekstremt, jeg har aldri hørt lignende, men det gikk jo kjempegreit. Han brukte lengre tid på å snakke, men han var jo så utrolig koselig og smart, og skikkelig flink i jobben. Tenkte ikke over at han stammet engang. Svigerfaren min stammer også og han er advokat. Så ikke se hindringer, ser utfordringer!

Anonymous poster hash: 634d1...5fe

[AnonymBruker]

Uff - dette er trist å lese.

Har du prøvd å snakke med moren din? Forklart henne at dette ødelegger deg?

Ta en tur på NAV og få snakket med en som hører på deg og som er villig til å hjelpe deg videre.

Det virker som om du trenger et puff bak for å komme deg bort fra en situasjon som er i ferd med å bryte deg helt ned.

Jeg har ofte pratet med mamma, men da blir hun irritert og sint på meg. Hun vil ikke se og er alltid på parti med stefar ... sikkert for å bevare husfreden. Han er en vanskelig mann som kun ser seg selv og sine behov, og mamma klarer ikke å sette seg opp mot han.

Anonymous poster hash: c052b...fd4

[AnonymBruker]

Hvorfor får du AAP? Ønsker du deg et liv så må du lage deg et selv. Er det pga stamming og sosial angst så kan du fint få deg jobb som renholder eller for eksempel på et lager. I 2014 så er det ingen som tror at folk som stammer er utviklingshemmet på noen måte. Jeg har selv jobbet med en kar i et veldig sosialt serviceyrke som stammet noe så ekstremt, jeg har aldri hørt lignende, men det gikk jo kjempegreit. Han brukte lengre tid på å snakke, men han var jo så utrolig koselig og smart, og skikkelig flink i jobben. Tenkte ikke over at han stammet engang. Svigerfaren min stammer også og han er advokat. Så ikke se hindringer, ser utfordringer!

Anonymous poster hash: 634d1...5fe

Jeg aner egentlig ikke hvorfor jeg får AAP. Jeg var 25 år og hadde store fysiske og psykiske problemer, var i kontakt med fastlege og ble sykmeldt og kom til dps. Etter å ha gått sykmeldt 1 år kom jeg uner nav, og de ordnet det slik at jeg fikk AAP.

Anonymous poster hash: c052b...fd4

[AnonymBruker]

Å fortsette å bo hjemme hos dem gjør at du ikke kan fokusere på deg selv. Gå til NAV og legg frem dette, si det som det er, dette er en av grunnene til at du er syk, på AAP og ikke klarer å komme deg videre.

Få dem til å hjelpe deg med en plan om hvordan du kan få noe for deg selv.

Jeg er også på AAP, minstesats, og bodde sammen med en "energi-vampyrer", familie. Det lettet en byrde av en annen verden, jeg fikk frigjort så mye tid til å hjelpe meg selv og hverdagene er så mye bedre. Jeg klarer å komme meg ut til positive venner mer, jeg har så smått begynt å trene og har mye bedre evner til å regge til rette gode rutiner for meg selv nå som jeg ikke er belemret med de dårlige rutinene til andre.

Sett inn alle kluter på å komme deg vekk derfra så fort som mulig!

Anonymous poster hash: 9a600...a84

[AnonymBruker]

Å fortsette å bo hjemme hos dem gjør at du ikke kan fokusere på deg selv. Gå til NAV og legg frem dette, si det som det er, dette er en av grunnene til at du er syk, på AAP og ikke klarer å komme deg videre.

Få dem til å hjelpe deg med en plan om hvordan du kan få noe for deg selv.

Jeg er også på AAP, minstesats, og bodde sammen med en "energi-vampyrer", familie. Det lettet en byrde av en annen verden, jeg fikk frigjort så mye tid til å hjelpe meg selv og hverdagene er så mye bedre. Jeg klarer å komme meg ut til positive venner mer, jeg har så smått begynt å trene og har mye bedre evner til å regge til rette gode rutiner for meg selv nå som jeg ikke er belemret med de dårlige rutinene til andre.

Sett inn alle kluter på å komme deg vekk derfra så fort som mulig!

Anonymous poster hash: 9a600...a84

Kan NAV hjelpe meg altså? Hvordan skal jeg legge dette frem for NAV? Er redd de skriver det i journalen at jeg har en nedbrytende familie som ikke er bra for meg... blir flau over meg selv fordi jeg har det sånn og ikke har klart å gjøre noe med det før nå ...

Dessuten har jeg ingen venner ...

Anonymous poster hash: c052b...fd4

[AnonymBruker]

Kan NAV hjelpe meg altså? Hvordan skal jeg legge dette frem for NAV? Er redd de skriver det i journalen at jeg har en nedbrytende familie som ikke er bra for meg... blir flau over meg selv fordi jeg har det sånn og ikke har klart å gjøre noe med det før nå ...

Dessuten har jeg ingen venner ...

Anonymous poster hash: c052b...fd4

NAV kan hjelpe deg med bostøtte.

Hvordan du skal legge det frem vet jeg ikke, det kommer an på deg selv.

Si at du ønsker at så lite som mulig skal komme i journalen.

Jeg tror ikke det skal behøves å skrives inn i noen journal om hvorfor du trenger bostøtte.

Du må bare få det ut, om du føler at du vil kveles i samtalen så skriv litt ned på forhånd og støtt deg på det når du forteller. Du behøver ikke utbrodere alt som er,

For andre hjelper det å ikke forberede seg i det hele tatt, bare la flommen fosse når du kommer der.

Du har ingen plikt til å bo hjemme, du har rett på egen bolig.

Du skal ikke være flau over at du har sliti med dette i tillegg til andre ting. Det er da ikke din feil at du bor i ett nedbrytende hjem. Det hadde vært flott om dine foreldre var gode og snille, mine og, men dessverre er de ikke det og det er ikke vår skyld.

At du ikke har noen venner spiller ingen rolle. Føler du at din mor og ste-far er gode "venner" å ha i livet?

De trekker deg jo bare ned, de er menneskelig kontakt ja, men de er giftige for deg. Da er det bedre å være alene enn å ha det dårlig sammen med andre.

Du må komme over dørstokk-mila og ta kontakt med NAV og åpne opp for en ordentlig dialog om tiltak som kan gjøre deg bedre. Som jeg har forstått nå så var du sykemeldt ett år også ordnet DPS AAP for deg, de så at du trengte det, men etter det har det bare skuret og gått, du har ikke kommet noe videre.

Du kan gjennom NAV komme i tiltak som gjør at du møter andre som også ikke lever helt A4 og som du kan bli venner med.

Jeg vet det er skikkelig tungt å ta opp telefonen og be om en time hos saksbehandleren din, angst for hva som kan skje, men du må bare gjøre det, bestem deg for at på mandag så er det jobben din.

Du sitter fast i "Man vet hva man har men ikke hva man får", på engelsk "Better the devil you know then the devil you don`t".

Men det kan ikke bli værre for deg, du vil få det bedre, jeg lover deg!

Mandag, ring NAV, be om time så fort som mulig! Lov deg selv det.

Anonymous poster hash: 9a600...a84

[AnonymBruker]

Og vet du hva TS, ros deg selv, for i dag var den første dagen du tok ett stort skritt fremover i livet og ba om hjelp for å komme deg ut av denne situasjonen, på mandag tar du neste.

At du ba om hjelp betyr at du vil ha det bedre. til deg selv....

Anonymous poster hash: 9a600...a84

[AnonymBruker]

Kjære deg, du har jo ingen oversikt over livet ditt jo...

Du er i 30 årene og vet ikke hvorfor du får AAP? AAP er en tidsbegrenset stønad- så når den går ut etter 4 år må du søke uføre eller så må du over på sosialhjelp om du ikke oppfyller vilkårene.

Du må ta ansvar for eget liv- bestille en time hos saksbehandleren din på Nav og få oversikt over hvor lenge du jag AAP og hva utsiktene for å forsøke seg ut i jobb er. Du bør be om utprøving via NAV så du vet hva arbeidsevnen din er- og ikke minst at du kommer deg ut og treffer folk og får litt trua på deg selv.

Spør NAV om skjema til å søke bostøtte. Du må huske at du ikke får bostøtte om du bor i kollektiv, bare i egen leilighet.

Kom igjen jente- det er ditt liv, dette klarer du!

Anonymous poster hash: c4cdd...494

[AnonymBruker]

Jeg har ofte pratet med mamma, men da blir hun irritert og sint på meg. Hun vil ikke se og er alltid på parti med stefar ... sikkert for å bevare husfreden. Han er en vanskelig mann som kun ser seg selv og sine behov, og mamma klarer ikke å sette seg opp mot han.

Anonymous poster hash: c052b...fd4

Jeg har også slitt med stamming, men ikke så mye at det har hindret meg så alt for mye.. Men det du kan gjøre, er å skrive ett brev til de på Nav og forklare situasjonen, og at du ikke vil bli selvhjulpen med det første i den situasjonen du er i nå, og at du trenger hjelp, for å komme deg ut i verden. Det er så dumt og, for når Nav først vet at man har mulighet til å bo hos foreldre el. ser de det som en mulighet alltid. Har du først flyttet ut, er det ikke noe alternativ å flytte hjem til foreldrene igjen, stort sett. Jeg flytta ut som 19-åring, og har bodd litt her og der med venninner og kjærester, men nå er jeg snart 30 selv å leier kommunalt i en vanskelig periode, fordi det er uaktuelt å flytte hjem til mamma. Du må ta det første skrittet å be om hjelp.

Anonymous poster hash: 9b7d0...2cd

[AnonymBruker]

Du får utbetalt ca 10.000, men mener det er for lite til å bo et annet sted?! Skjerp deg.

Anonymous poster hash: 4c95a...53c