Når ble du "voksen"?

[Kolibrii]

Noen som føler på det samme som meg?

Jeg er 23, sosial og har vært veldig glad i festing. Dratt utenlands for å feste, ut hver helg og har gjort veldig mye moro.

Men nå plutselig dette året så merker jeg at det gir meg ikke så mye lengre. Jeg syntes det er mye hyggeligere å ha kjæreste, lage god mat, se en bra film eller ta et par glass vin hjemme med gode venner. Nå har jeg riktig nok ikke kjæreste lengre og merker at utelivet/singellivet frister lite..

Er sikkert en liten forskjell på damer og menn når det gjelder dette tenker jeg.

[AnonymBruker]

Noen som føler på det samme som meg?

Jeg er 23, sosial og har vært veldig glad i festing. Dratt utenlands for å feste, ut hver helg og har gjort veldig mye moro.

Men nå plutselig dette året så merker jeg at det gir meg ikke så mye lengre. Jeg syntes det er mye hyggeligere å ha kjæreste, lage god mat, se en bra film eller ta et par glass vin hjemme med gode venner. Nå har jeg riktig nok ikke kjæreste lengre og merker at utelivet/singellivet frister lite..

Er sikkert en liten forskjell på damer og menn når det gjelder dette tenker jeg.

Vil ikke si at dette gjør oss voksne, men heller mer voksen :-)

Tilbake til spørsmålet ditt så fikk jeg de samme synspunktene som deg allerede da jeg knapt var fylt 17 (er 19 nå), så du er ikke alene.

Jeg trenger ikke alkohol for å ha det gøyt, og jeg trenger ikke oppmerksomhet fra andre enn kjæresten min for å føle meg flott :-)

Anonymous poster hash: 45f2d...6e3

[Druid]

Jeg er 49; har ikke kommet dit enda.

[Pearl2.0]

Har ikke blitt det, er fortsatt 17 år inni hodet Bare med litt mer livserfaring.

[AnonymBruker]

Da jeg var 14. Mistet faren min, lillebror som slet. Større søsken gikk det bedre med, mamma slet. Har aldri likt festing og heiamegrundt og trives best når jeg har full kontroll rundt meg. Har lært å bli selvstendig tidlig, har likevel ikke savnet eller angret på at jeg tok det "rolig" i ungdomsårene der alle vennene mine røyka og drakk seg helseløse, de har ikke akkurat noe å skryte av nå

Anonymous poster hash: 6e4d0...09b

[AnonymBruker]

Da jeg fikk barn... 23 år

Anonymous poster hash: 0eff6...09c

[mara2012]

Jeg er 25, og har tydeligvis ikke blitt "voksen" enda..

Synes det er så teit når folk bruker "voksen" om noe man blir når man enten får barn, blir avholdsmenneske eller gifter seg. Alle er forskjellig.

[Solsikke84]

Jeg er 30, men ringer fortsatt hjem til mamma og pappa med mindre og større kriser (Hjelp, pappa, jeg tror det er lekkasje på badet) og da føler jeg meg ganske umyndig og barnslig. Men jeg bodde for meg selv som 18-åring, rådde over eget budsjett og begrensede midler, betalte regninger og jobbet deltid og studerte... Så på mange måter har jeg vært voksen lenge, ved å ta ansvar for meg selv, og holdt god styring. Fullførte jo utdannelsen som planlagt og fikk spart unna til å kjøpe bolig, fikk jobb og alt mulig. Men samtidig har jeg hatt god hjelp underveis. Foreldre var med oss på visning, for det var skummelt å ta en multimillionsavgjørelse på egen hånd, selv om vi var midt i tjueåra da...

Så... Jeg vet ikke. Kanskje jeg ble voksen i fjor. Kanskje jeg blir voksen neste år.

[Gjest Regnstorm]

Jeg har egentlig alltid vært slik, uten at jeg mener jeg var så veldig voksen da jeg var yngre igrunn. Det er bare slik personligheten min er. Jeg synes jeg gør mye morsomt da, men det avhenger sikkert av hva man legger i det ordet.

Ikke at jeg ikke har tatt meg en skikkelig fest nå og da, men det har aldri vært helt min greie.

Endret 27. juni 2014 av Regnstorm

[AnonymBruker]

19, når jeg måtte begynne å ta ansvar for meg og samboeren og barnet.

Før noen begynner å mase om at man ikke blir voksen bare fordi man får barn, så kan det være et mulig utfall. Jeg var rolig fra før, men la til en god del ansvar hvor jeg etterhvert ble tillitsvalgt i barnehagen, studerte økonomi.

Jeg er fortsatt et barn og jeg lærer noe nytt hver dag men mine prioriteringer handler ikke om meg selv, men fellesskapet.

Anonymous poster hash: d1741...1b2

[Gjest Riskjeks]

Jeg synes det er veldig rart at mange virker å ha festing og alkohol, eller mangel på sådan, som definisjon på grensen mellom ungdom og voksne. Kan man ikke feste lengre etter at man er blitt voksen? Og hva med dem som aldri har vært interessert i festing/alkohol, ble voksne på ungdomsskolen de, da?

Hvorvidt man er voksen, handler om veldig mye annet enn hvor ofte man fester og hvor mye alkohol man drikker. Når man blir voksen, kan de som har vært veldig festglade som ungdommer endre drikke/feste-mønster, men det er vel heller et resultat av alle de andre endringene som kommer når man blir voksen, ikke årsaken til disse.

[Kolibrii]

Må må dere ikke misforstå meg haha. Jeg liker å ta en fest nå også, men det behovet etter å dra ut hver helg for å bli sørpefull, masse oppmerksomhet og slikt kjenner jeg at ikke gir neg mye. Jeg har ikke alt på stell, langt i fra. Mener mere sånn mentalt. At man interessene blir litt anderledes, vet ikke hva annet jeg skulle kalt det enn "mer voksen"

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig rart at mange virker å ha festing og alkohol, eller mangel på sådan, som definisjon på grensen mellom ungdom og voksne. Kan man ikke feste lengre etter at man er blitt voksen? Og hva med dem som aldri har vært interessert i festing/alkohol, ble voksne på ungdomsskolen de, da?

Hvorvidt man er voksen, handler om veldig mye annet enn hvor ofte man fester og hvor mye alkohol man drikker. Når man blir voksen, kan de som har vært veldig festglade som ungdommer endre drikke/feste-mønster, men det er vel heller et resultat av alle de andre endringene som kommer når man blir voksen, ikke årsaken til disse.

Enig. Jeg definerer voksen som å ta ansvar for eget liv - med alt det måtte innebære. Økonomi, utdannelse, privatliv, familieliv, eiendom (enten det er bil, TV eller leilighet) og ikke er avhengig av hjelp fra andre for å klare hverdagen. En voksen person kan gjerne være peisfull og fortsatt være voksen. Betyr bare at man slapp litt hemninger den dagen.

Mange "ungdommer" som skriver her inne at de er voksne fordi de ikke lar festing og alkohol styre livet og ikke MÅ feste to dager i uka: Gratulerer. Dere er ikke alkoholiserte. Men det betyr ikke at dere er voksne.

Anonymous poster hash: 7ff7b...7a5

[Gjest Riskjeks]

Må må dere ikke misforstå meg haha. Jeg liker å ta en fest nå også, men det behovet etter å dra ut hver helg for å bli sørpefull, masse oppmerksomhet og slikt kjenner jeg at ikke gir neg mye. Jeg har ikke alt på stell, langt i fra. Mener mere sånn mentalt. At man interessene blir litt anderledes, vet ikke hva annet jeg skulle kalt det enn "mer voksen"

Jeg tror de som liker dette feilaktig tror dette er noe all ungdom liker

[AnonymBruker]

Jeg er 25, og har tydeligvis ikke blitt "voksen" enda..

Synes det er så teit når folk bruker "voksen" om noe man blir når man enten får barn, blir avholdsmenneske eller gifter seg. Alle er forskjellig.

Jeg synes det er teit med umodne 25-åringer som ikke aner hva det vil si å være voksen.

Anonymous poster hash: 0eff6...09c

[mara2012]

Jeg synes det er teit med umodne 25-åringer som ikke aner hva det vil si å være voksen.

Anonymous poster hash: 0eff6...09c

Hva vil det si å være voksen da?

[AnonymBruker]

Sluttet å drikke da jeg var 17 år (det var noen andre ting i bildet også da), og flyttet ut med en gang jeg ble 18 år. Fikk også hund og ble generelt mer ansvarlig og begynte å spare penger og ta meg sammen på alle sånne fjortisting.

Når det gjelder det psykiske føler jeg meg vel mer og mer voksen etterhvert som tiden går, men er fortsatt jævlig barnslig på enkelte ting Og det tenker jeg å fortsette å være!!

Anonymous poster hash: 30570...9b4

[Meridian]

Jeg har hatt mye ansvar fra jeg var 14, og jeg har vokst veldig på det.

Men selv om jeg nå er 33, så føler jeg meg voksen på en annen måte. Vanskelig å forklare. Fortsatt har jeg bevart barnet i meg, og det er kjempeviktig. For når man slutter å leke, er man ikke voksen, da er man død! Å være voksen vil si å ta ansvar og å være et godt forbilde og å gjøre gode og fornuftige valg, men samtidig kunne ha det gøy og glede seg over ting, og å gjøre gode ting mot seg selv.

Om du mener at voksne kan gjøre hva man vil, er du ikke voksen.

Endret 27. juni 2014 av Bølle

[Gjest Blomst83]

Jeg er 30, men ringer fortsatt hjem til mamma og pappa med mindre og større kriser (Hjelp, pappa, jeg tror det er lekkasje på badet) og da føler jeg meg ganske umyndig og barnslig. Men jeg bodde for meg selv som 18-åring, rådde over eget budsjett og begrensede midler, betalte regninger og jobbet deltid og studerte... Så på mange måter har jeg vært voksen lenge, ved å ta ansvar for meg selv, og holdt god styring. Fullførte jo utdannelsen som planlagt og fikk spart unna til å kjøpe bolig, fikk jobb og alt mulig. Men samtidig har jeg hatt god hjelp underveis. Foreldre var med oss på visning, for det var skummelt å ta en multimillionsavgjørelse på egen hånd, selv om vi var midt i tjueåra da...

Så... Jeg vet ikke. Kanskje jeg ble voksen i fjor. Kanskje jeg blir voksen neste år.

Du er ikke alene for å si det sånn.Jeg blir 31 og kan finne på å ringe mamma for de merkligste ting. Men som jeg sier: man blir aldri for gammel til å trenge mamman sin. Men jeg vil si at jeg "ble voksen! for en del år siden,selvom jeg fremdeles "bruker" mamma til en del ting

[Fiolinisten]

Har alltid hatt mye ansvar, og har heller aldri hatt noe behov for å "ta meg ut" som mange andre på min alder. Føler meg selv ganske voksen, så vel på meg selv som voksen allerede i 18 års alderen.