Sønnen min vil ikke ha en av gjestene i bursdagen likevel

[AnonymBruker]

Om en stund skal vi ha bursdagselskap for sønnen min på fire. Det siste halvåret har jeg merket en stor sosial utvikling blant gutten min og vennene hans i barnehagen. De har fått dypere vennskap enn før, men de har også begynt å spille sosiale spill. Den ene dagen kan to være uvenner, dagen etter bestevenner.

Så er det bursdagen. Vi har invitert alle guttene på samme alder. Og i kveld sier sønnen min: "Jeg vil ikke at X skal komme". X har takket ja og jeg vet han gleder seg.

Jeg forklarte sønnen min at X kommer og at det er hyggelig at X vil være med å feire. De leker jo sammen i barnehagen, men det går som sagt litt og ned. Jeg spurte også hva han selv ville følt hvis noen sa det om ham, og han sa han ville blitt lei seg. Til slutt sa jeg at når man er bursdagbarn er det viktig at man oppfører seg ordentlig overfor alle bursdaggjestene.

Han avsluttet med å si at han ville vise alle guttene rommet sitt, bare ikke til X.

Hva sier dere egentlig til barna i slike situasjoner? Min største skrekk her nå er at sønnen min skal si noe sårende til X når han kommer.

Anonymous poster hash: d103a...aac

[AnonymBruker]

Seriøst.

Du må jo bare fortelle han hva han ville følt...

Sånt kan da ikke fireåringer bestemme

Anonymous poster hash: f424a...528

[AnonymBruker]

Dersom din sønn faktisk sier noe stygt er han jo en mobber, med en mor som er forberedt og ikke har kontroll til å forhindre....

Her må du ta deg sammen, mor.

Anonymous poster hash: f424a...528

[AnonymBruker]

Seriøst.

Du må jo bare fortelle han hva han ville følt...

Sånt kan da ikke fireåringer bestemme

Anonymous poster hash: f424a...528

Du misforstår.

Fireåringen skal ikke bestemme noe som helst, X skal selvsagt komme! Jeg vil bare forsikre meg om at sønnen min ikke sier noe stygt mens han er her.

Anonymous poster hash: d103a...aac

[ViljaH]

Du sier at enten inviterer vi alle guttene eller ingen, for alle skal få være med. Når gjestene kommer, forventer du at han er grei til alle og viser rommet til alle. Om han ikke er grei med gjestene, vil mamma bli streng for det liker jeg ikke.

Håper for din skyld at han vet fra før at mamma i streng-modus køddes ikke med og bør helst unngås.

Endret 26. juni 2014 av ViljaH

[AnonymBruker]

Dersom din sønn faktisk sier noe stygt er han jo en mobber, med en mor som er forberedt og ikke har kontroll til å forhindre....

Her må du ta deg sammen, mor.

Anonymous poster hash: f424a...528

Vær litt mer konkret er du grei, det er jo det jeg spør om: Hvordan får man fireåringen til å skjønne at dette ikke er greit å si? Sier han noe kommer han til å få høre det, mobbing aksepterer jeg ikke. Men jeg vil jo aller helst at situasjonen ikke skal oppstå i det hele tatt.

Anonymous poster hash: d103a...aac

[AnonymBruker]

Du sier at enten inviterer vi alle guttene eller ingen, for alle skal få være med. Når gjestene kommer, forventer du at han er grei til alle og viser rommet til alle. Om han ikke er grei med gjestene, vil mamma bli streng for det liker jeg ikke.

Håper for din skyld at han vet fra før at mamma i streng-modus køddes ikke med og bør helst unngås.

Takk!

Det sa jeg. Og ja, jeg er streng ellers. Husker også godt følelsen av å bli utestengt som barn og skal virkelig gjøre mitt for at barna mine oppfører seg ordentlig. Det var bare et uventet utspill - han har ikke nevnt dette før og disse sosiale intrigene er som sagt ganske nye.

Anonymous poster hash: d103a...aac

[AnonymBruker]

Her er min eldste sønn 3 år og jeg er også i ukjent farvann innimellom angående vennene hans. Er en av guttene her i området som leker mye for seg selv når alle guttene er sammen og jeg prøver alt jeg kan for at min sønn og de andre skal ta ham med i leken. Om et år så er det jo like gjerne min sønn som er utenfor... Syns det er flott at du er obs på dette TS, du virker som en flott og engasjert mamma!

Anonymous poster hash: 00630...3d8

[AnonymBruker]

Her er min eldste sønn 3 år og jeg er også i ukjent farvann innimellom angående vennene hans. Er en av guttene her i området som leker mye for seg selv når alle guttene er sammen og jeg prøver alt jeg kan for at min sønn og de andre skal ta ham med i leken. Om et år så er det jo like gjerne min sønn som er utenfor... Syns det er flott at du er obs på dette TS, du virker som en flott og engasjert mamma!

Anonymous poster hash: 00630...3d8

Tusen takk, det var veldig hyggelig sagt!

"Ukjent farvann", der sa du det. Hittil har det i grunnen ikke vært de store utfordringene, synes jeg, men nå begynner det å komme nye og uvante problemstillinger som jeg må tenke en ekstra gang på. Jeg skal nok få dreisen på dette etterhvert. Og helt enig med deg, det er utrolig viktig at man også tar litt vare på andres barn når man kan!

TS

Anonymous poster hash: d103a...aac

[ViljaH]

Min gutt ville ikke gå i bursdagen ifjor til en annen gutt fra bhg, 4-års dag. Fordi gutten er litt dominerende og innimellom slår. Men det måtte han. Han kan gidde å være på et bursdagsselskap i to timer når han er bedt, og spise pølser og kake. Og vennskap går i faser mellom barna. Vi inviterer alle barna på samme alder, også han som innimellom slår. Så får jeg heller ta han fatt underveis og si det er absolutt ikke lov hos oss.

[Ava Mae]

Ta deg en skikkelig prat med han om hvor vondt det vil være for X om han blir holdt utenfor fellesskapet. Jeg ville også snakket med han om at man ikke nødvendigvis trenger å være bestevenner hele tiden og enkelte ganger ikke en gang like hverandre, men at det likevel ikke er greit å behandle personen på en dårlig måte eller på en måte man selv ikke vil like å bli behandlet på. Han er gammel nok til å skjønne dette nå og her har du som mor en gylden mulighet til å legge et godt grunnlag for gutten hva inkludering gjelder. Jeg synes forøvrig det er flott at du synes det er uaktuelt å ikke be gutten. Jeg opplevde selv å være den eneste i klassen som ikke ble invitert i en barnebursdag da jeg var liten. Da min mor tok dette opp med hennes mor fikk hun til svar at -hun (datteren hennes) vil ikke ha henne der skjønner du! Det er da du tenker at enkelte virkelig burde gått gjennom en seriøs eksamen før de fikk lov til å formere seg...

[ViljaH]

Ta deg en skikkelig prat med han om hvor vondt det vil være for X om han blir holdt utenfor fellesskapet. Jeg ville også snakket med han om at man ikke nødvendigvis trenger å være bestevenner hele tiden og enkelte ganger ikke en gang like hverandre, men at det likevel ikke er greit å behandle personen på en dårlig måte eller på en måte man selv ikke vil like å bli behandlet på. Han er gammel nok til å skjønne dette nå og her har du som mor en gylden mulighet til å legge et godt grunnlag for gutten hva inkludering gjelder. Jeg synes forøvrig det er flott at du synes det er uaktuelt å ikke be gutten. Jeg opplevde selv å være den eneste i klassen som ikke ble invitert i en barnebursdag da jeg var liten. Da min mor tok dette opp med hennes mor fikk hun til svar at -hun (datteren hennes) vil ikke ha henne der skjønner du! Det er da du tenker at enkelte virkelig burde gått gjennom en seriøs eksamen før de fikk lov til å formere seg...

Jeg håper din mor gjengjeldte den omtanken i din bursdag? Det hadde jeg gjort. Mor trenger lærepenge.

[AnonymBruker]

Men det du spør om, TS er hvordan du skal oppdra ditt eget barn i en særdeles enkel problemstilling?

Hvordan har dere det ellers liksom?

Hva sier du ellers til ham for å hindre han i ting, eller oppmuntre han til ting??

Du fremstår ikke som "engasjert", som noen skriver.

Du fremstår som en nybegynner so. Ikke tør å sette grenser. Og når temaet er å behandle andre mennesker dårlig, synes jeg det er lov å stille deg til ansvar

Anonymous poster hash: f424a...528

[Gjest BettyBoop]

Om en stund skal vi ha bursdagselskap for sønnen min på fire. Det siste halvåret har jeg merket en stor sosial utvikling blant gutten min og vennene hans i barnehagen. De har fått dypere vennskap enn før, men de har også begynt å spille sosiale spill. Den ene dagen kan to være uvenner, dagen etter bestevenner.

Så er det bursdagen. Vi har invitert alle guttene på samme alder. Og i kveld sier sønnen min: "Jeg vil ikke at X skal komme". X har takket ja og jeg vet han gleder seg.

Jeg forklarte sønnen min at X kommer og at det er hyggelig at X vil være med å feire. De leker jo sammen i barnehagen, men det går som sagt litt og ned. Jeg spurte også hva han selv ville følt hvis noen sa det om ham, og han sa han ville blitt lei seg. Til slutt sa jeg at når man er bursdagbarn er det viktig at man oppfører seg ordentlig overfor alle bursdaggjestene.

Han avsluttet med å si at han ville vise alle guttene rommet sitt, bare ikke til X.

Hva sier dere egentlig til barna i slike situasjoner? Min største skrekk her nå er at sønnen min skal si noe sårende til X når han kommer.

Anonymous poster hash: d103a...aac

da sier du at han har med å behandle alle barna likt og være snill mot alle. Du bestemmer ikke han.

[Gjest BettyBoop]

Du misforstår.

Fireåringen skal ikke bestemme noe som helst, X skal selvsagt komme! Jeg vil bare forsikre meg om at sønnen min ikke sier noe stygt mens han er her.

Anonymous poster hash: d103a...aac

sier han noe stygt må du irettesette han. Og så tar du en prat om hvordan man behandler andre. Jeez. Trodde ikke 4 åringer var store nok til å mobbe allerede

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du synes det er vanskelig, jeg. Har inntrykk av at dette er veldig vanlig i den alderen, jeg hører min gutt og de han går i barnehage med, der er det stor variasjon i hvem de er venn med og hvem de ikke er venn med og hvem som er bestevenner osv. Og hvordan tar man det opp? Fireåringer har begrenset evne til å sette seg inn i abstrakte problemstillinger av typen "hvordan ville du følt?" så det tror jeg nesten ikke er vits engang. Du må gjøre det konkret: hvis det var du som ikke fikk leke med de andre, da hadde du blitt lei deg.

Jeg synes mange av dere dømmer TS veldig her. Hun sier jo at barnet ikke skal få lov til å si sånne ting og spør om tips til hvordan hun skal forberede både seg selv og han. Flott for dere om dere er fødte verdensmestre med perfekte unger, men sånn er det ikke for alle andre.

Anonymous poster hash: 59e32...c43

[Ava Mae]

Jeg håper din mor gjengjeldte den omtanken i din bursdag? Det hadde jeg gjort. Mor trenger lærepenge.

Moren min kan være temmelig myndig når hun føler det berettiget og dette var visst en av de øyeblikkene så det endte med at jeg ble bedt likevel. Jeg personlig husker ikke denne episoden men det tror jeg rett og slett er fordi jeg har fortrengt det. I følge moren min kom jeg selv hjem fra skolen oppløst i tårer fordi jeg ikke var bedt og som den eneste. Kan aldri tenke meg det var noe morro å dukke opp på den festen så dette har jo nok glemt med vilje. Egentlig bare trist hele greia for man kan jo nesten ikke skylde på jenta selv, men som tobarnsmor så burde jo hun visst bedre...

[AnonymBruker]

Men det du spør om, TS er hvordan du skal oppdra ditt eget barn i en særdeles enkel problemstilling?

Hvordan har dere det ellers liksom?

Hva sier du ellers til ham for å hindre han i ting, eller oppmuntre han til ting??

Du fremstår ikke som "engasjert", som noen skriver.

Du fremstår som en nybegynner so. Ikke tør å sette grenser. Og når temaet er å behandle andre mennesker dårlig, synes jeg det er lov å stille deg til ansvar

Anonymous poster hash: f424a...528

Hva vil du oppnå med dette innlegget? Ja vel, så er denne problemstillingen en jeg undrer meg over fordi jeg ikke har opplevd den før, mens den er enkel for deg - er det relevant?

Jeg har ikke problemer med å sette grenser. Jeg sier: Nå skal vi gå og barnehagen og dermed basta. Jeg vil ikke ha noe av at du slår osv.

Jeg synes faktisk ikke det sosiale samspillet er like enkelt å navigere i som andre problemstillinger. Jeg vet hva jeg synes han skal gjøre og har ingen problemer med å si det. Men mye kan glippe ut av munnene til fireåringer likevel. Selv om jeg har sagt at han skal vise rommet sitt til alle barna som vil se og være like hyggelig mot alle, har jeg ingen garantier for at han ikke sier "Nei, jeg vil ikke du skal komme!" når X står i døra. Og selv om jeg slår ned på den oppførselen vil ordene allerede være sagt, og et barn sannsynligvis allerede såret.

Derfor spurte jeg om noen hadde noen tips til hva jeg burde si for å fireåringen min til å forstå dette, at ord faktisk sårer.

Men si meg - hva mener du? Er det ingenting du lurer på som forelder? Vet du alltid at du handler rett? Og hvis man føler seg usikker, synes du ikke det er bedre at man faktisk spør?

TS

Anonymous poster hash: d103a...aac

[Gjest SoccerPlayer]

Bare pass på at han ikke sier noe stygt til den denne gutten. Visst han gjør det så skjenner du på han og sier at sånt er ikke akseptabelt. Finnest mobbing i barnehager også så må bare passe på ungene å fortelle hva som er riktig og hva som er galt. Fortelle det helt til de skjønner det og har lært det. Jeg ble utestengt når jeg var 6 år i et bursdagsselskap. Fikk komme i bursdagen men bursdagsbarnet "likte" meg ikke av ingen grunn. Han hadde bare bestemt seg for å ikke like meg.. De andre var på rommet hans å lekte, og jeg satt utenfor. Var ikke noe morsomt. Men mora hans kom å så det, og gjett om guttene fikk kjeft. Jeg fikk vertfall være med de etterpå. Barn er ikke alltid så snille, men i den alderen er det ikke så lett å skjønne at de kan såre noen.

[Ava Mae]

Jeg skjønner godt at du er usikker, jeg føler meg ofte usikker i forskjellige settinger med barnet selv men jeg har funnet ut at man kommer langt med sunn fornuft. Derfor er det greit med denne typen forum for å få luftet seg litt, men det er desverre ikke alle som ser alt i fra samme vinkel som en selv. Hev deg over det

Jeg synes forøvrig at du har taklet dette så bra som du kan gjøre. Så lenge du har snakket grundig med sønnen din om dette og hvertfall forsøker å overvære situasjoner som kan oppstå (og naturligvis handler deretter om de skulle oppstå) så ser jeg ikke helt hva annet du kan gjøre. Det vi kan gjøre er å gi dem de grunnleggende redskapene og den kunnskapen de trenger for å ta så gode valg som mulig, men vi kan jo likevel ikke styre hva de sier eller gjør. Og dette med samspill barn i mellom er heller ingen quick fix, de trenger tid til å skjønne hvordan de skal ta i bruk det de lærer så skulle det skje en episode nå likevel får du bare fortsette med det du startet på Det vil selvfølgelig være fryktelig leit for X i tilfelle, men dette er situasjoner vi alle har vært utsatt for som barn og som er en naturlig del av det å vokse opp. Kanskje er det din sønn som opplever det neste gang og som da virkelig skjønner hva mamma faktisk mener med det hun sier.

Endret 26. juni 2014 av Ava Mae