Kjempedilemmea! Hjelp!

[Engel]

Hjelp! :o

Jeg har fått jobbtilbud. Prosjektleder stilling. Bare ansatt for dette prosjektet, som har en varighet på ca 16 mnd.

Jeg håper i tilfelle å få permisjon fra den jobben jeg har nå for den tiden det er snakk om, og det har sjefen min her mer eller mindre sagt at er greit også. Jeg har lyst på denne jobben, den et stort hopp oppover på karrierestigen, og jeg kommer til å lære mye. MEN:

Jeg må da utsette barneplanene, jeg kan ikke binde meg til et sånt prosjekt for å å risikere å gå ut i permisjon om 10 mnd eller noe, det har jeg ikke samvittighet til. Må utsette det minimum et halvt år (sannsynligvis litt mer også, for dette blir en krevende og til tider stressende jobb så man bør være i topp form hele tiden helst...). Etter å først ha ventet i over et år på at mannen skal bli klar for barn og nå ha prøvd i snart 3 mnd, er jeg ikke så sikker på at jeg vil utsette dette jeg, selv om det "bare" er et halvt år. Argh! Skulle ønske jeg var mann!!!! Da hadde ikke dette vært noe problem i det heletatt.

Jeg trives IKKE i jobben jeg har nå, og ønsker å gå vidre, men ikke på bekostning av familie. Hjelp, hva skal jeg gjøre??? Hva ville dere valgt? Jeg må bestemme meg innen mandag!

[*Emma*]

Har allerede sagt litt om hva jeg mener - så det vet du jo - men jeg er jo kanskje ikke helt objejktiv

Håper du kan få noen gode tips og råd her sånn at når du tar en avgjørelse på mandag så er du 100% fornøyd med den

Lykke til "vesla"..thihi

[Gjest Turi]

For 7 måneder siden ville jeg nok sagt "ta jobben, du kan få barn senere". Etter 6 måneder hjemme med verdens nydeligste baby sier jeg "Planlegg familien først, deretter karrieren - prioriter familien først, deretter jobben".

Sannheten er jo at dette valget kan du bare ta selv. Alle andre vil være farget av sin egen livssituasjon når de svarer deg.

[Gjest Madley]

Jeg kan ikke gi noen råd, ikke vil jeg det heller for dette er så veldig vanskelig å sette seg inn i for oss som ikke er der selv!

Ville bare ønske deg lykke til og gå etter magefølelsen din!

[cappocino]

Jeg kan bare snakke for meg selv og jeg ville ha tatt jobben og lagt den "aktive babylagingen" på hyllen, men skjer det så skjer det

Jeg tenker at hvis du er i en jobb du ikke trives i, blir du fort lei og stresset og det er jo ikke optimal situasjon for en som planlegger graviditet. Og hvis du ble gravid i den dumme jobben så tenker jeg at du stresser babyen unødvendig, pga din mistrivsel.

Ta jobben og lev normalt, ikke tenk på om du blir gravid eller ikke.... får du + er det jo supert.

Jeg skjønner at det er kjipt, du føler at du svikter din nye arbeidsgiver. Men noen ganger må man tenke på seg selv Som min mor også sa, enhver arbeidsgiver tar "sjanse" på en ung jente. Selv om hun hadde blitt grinete selv hvis det skjedde henne så forstår hun situasjonen.

Lykke til med valget Engel!

[Veronal]

Jeg hadde valgt jobben og revurdert hvor vidt jeg ville startet prøvingen. Du er ikke garantert graviditet, men nå er du garantert en jobb (drømmejobben?). Tenk så kjipt å sitte i en jobb du ikke trives i hvis prøvingen tar tiiiid...

[Gjest Anonymous]

Hvis du prioriterer denne jobben råder jeg deg til å vente med å bli gravid til prosjektet er over. Graviditet kan gi både kvalme, tretthet og andre problemer som krever sykemelding. Jeg ville ikke valgt nye utfordringer på arbeidsplassen mens jeg var gravid.

[Tusenfryd]

Ta jobben og fortsett prøvingen!

Du har aldri noen garantier for noe som helst og blir du gravid, er en permisjon fra en jobb en liten ting.

Tror meg - altfor mange setter livet på hold/regner med ting som ikke skjer/går ut fra at ting blir som planlagt etc. Og de ender opp med ingenting.

Å satse på flere hester er i mine øyne helt greit når det gjelder familie"planlegging". Det som skjer det skjer.

Jeg ønsker deg lykke til med ny jobb OG prøving!

[Chiquita]

Enig med Tusenfryd

[vimse dokka]

Tror jeg er ganske enig med tusenfryd.Det er en ting jeg har lert meg i mitt unge liv,å det er at ingen ting går som planlagt.Lev helt normalt å ta jobben hvis det er drømme jobben din.Trenger jo en jobb når man er ferdig med permisjonen også.Å da er det bedre å ha noe bra å gå tilbake til.Jeg hadde ingen jobb å gå tilbake til når jeg var ferdig,å det er ikke bare bare.Det er mye lettere å komme tilbake i en jobb å arbeidsgiveren kan vere litt hjelpsom ang barnehage henting osv.Enn å starte i ny jobb å spørre om du kan gå ti min før pga barnehagen stenger halv 5.For da er man ikke like interresang arbeidstaker.Føler di har agst for syke barn på di jobbene jeg har søkt på i hvertfall.