Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Min kjæreste sa for en uke siden at han visste ikke om han ville mer. Vi har hatt et travelt og tøfft år som har gjort at vi har hatt ekstremt lite tid sammen. Gjennom hele helga og frem til tirsdag hadde han tid for seg selv til å tenke på, fikk nattamelding stort sett hver dag tross alt. Uansett han kom på besøk til meg på tir kveld. Vi snakket en del og det var ikke måte på hvor på han var og kor høyt han elsket meg. Det skal være oss sa han.

Jeg sliter med å slappe av om dagen og kjenner på en uggen magefølese. Jeg reiser på jobb i dag og vi får ikke sett hverandre på 8 dager. En av avtalene vi har lagt for fremtiden er at vi aldri mer skal ta opp en diskusjon på sms/mail. Det er ikke mangel på følelser det står på i vårt forhold, men ulike behov for tid sammen og måten å vise kjærlighet på. Han sa han var livredd å bli såret, at han ikke føler seg god nok for meg. Derfor resulterte det i at han ikke visste om han klarte mer. Jeg var hos han i går og jeg merker at han er litt "kald". Han sa han savnet meg før jeg er reist, holdt rundt meg men ellers lite han har gitt av seg selv etter tirsdagen.

Han har mye press på seg både på jobb og privaten, men denne uka er han fullbooket med sosiale ting. Han savner nok å leve, men dette er sårt for meg sidem han ikke har tatt seg tid til å være med meg en hel dag bare oss 2. Vi har begge barn fra før.

Jeg tenker at det siste han trenger nå er mer forventingspress og spes fra meg. Han har ikke gitt respons når jeg har sendt han en fin melding, akkurat som han unngår det. Uansett jeg lurer på om det kanskje er lurt av meg å trekke meg litt tilbake? La han styre kontakten. Han ringer meg min 1 gang per dag iallefall.

Jeg sliter med å slå meg til ro med at han sier han elsker meg når det er slik som dette. Kanskje han tenker mye og at han fortsatt er usikker og at han sliter med mange tanker om dagen.

Er det noen som har erfaring med menn som er av/på og laber i perioder der de har hatt det travelt? Hos oss er det så store kontraster at jeg klarer ikke å bli helt trygg på han og spes etter det som skjedde sist uke. Jeg vil så gjerne, så jeg jobber hardt med tankegangen min når de vonde og kanskje irrasjonelle følelsene/tankene kommer. Jeg er nok livredd stille krav pga jeg frykter at jeg skyver han unna. Jeg håper jo bare at det er en periode han er inne i. Jeg har alltid gjort alt for han og tilpasser meg han..

Anonymous poster hash: 9a96a...e41

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg hadde desverre noen likheter med min ekskjæreste, selv om det er mye som ikke kan sammenlignes.

Jeg hadde vel litt mangel på følelser der, men det var først noe jeg innså etter vi hadde en uke uten å snakke med hverandre.

Han var veldig av og på og snakket om at han ikke orket å se meg så sjeldent fordi det var for vondt, selv om han elsket meg. Han sa at han ville slå opp, han slo opp rett før han satt meg på bussen og angret seg etterpå og sendte melding om at han angret seg. Da ba jeg om en uke uten kontakt. For meg var det oppvekkeren jeg trengte for å forstå at følelsene ikke var der, og for å se hvor dårlig forholdet var. Han derimot fikk vel et sjokk da jeg etter en uke gjorde det slutt.

Vi hadde vært sammen i nesten tre år, og var vel mer redsel for å være alene fra begge sin side som gjorde at vi var sammen så lenge.

Så selv om dette, som sagt, sikkert er helt anderledes enn det du er igjennom nå, så tenker jeg at det kanskje kan være noe for dere å ha en periode uten å prate med hverandre? Da kan han få tid til å rydde litt i tankene sine, og siden følelsene er der, så tror jeg det vil gjøre at dere kan få det bedre sammen :)

AnonymBruker
Skrevet

Tusen takk for at du delte din historie. Jeg skal kjenne godt etter denne uka jeg er på jobb. Jeg må uansett fått sagt i fra til han at jeg sliter ekstra med å føle meg trygg etter hendelsen sist uke. Jeg har ikke følt så mye på at han er flink å vise at han setter pris på meg tross alt mye avstand, men når han er på er han veldig god. Uansett jeg er et veldig omsorgs menneske og som setter andre sine behov foran meg selv. Jeg har aldri vært en så god kjæreste som jeg er mot han. Jeg unnskulder han hele tiden med at han er så busy og at han helt sikker er litt tom pga dette, for er man utslitt har man jo egentlig nok med seg selv?

Som sagt jeg vet at han er redd pga tidligere erfaringer, men samtidig om han elsker meg så høyt som han innimellom sier så skulle man tro at man klarte vise litt mer hva kjæresten betyr. Men jeg har tenkt en stund at han kanskje er så stresset at han ikke ser det selv.

Anonymous poster hash: 9a96a...e41

Skrevet

Gi opp. Blir ikke noe ut av det

AnonymBruker
Skrevet

Jeg gir ikke opp så lett og det er barn innkludert og derfor er jeg ekstra bevisst for å jobbe for oss, men vet jo at i lengden må man være to for at det skal vare.. Han er snart ferdig med husprosjektet sitt.. Jeg har ventet i snart 1 år på at han skal bli ferdig. Tror ikke han ser klart selv hva han holder på med, men hjelper ikke å fortelle en mann at han må roe ned ellers kommer han til å møte veggen. Han ringte å sa han elsket meg i sted.. Tror han takler dårlig at jeg jobber i et mannfolk yrke og er borte..

Anonymous poster hash: 9a96a...e41

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...