Dette med forelskelse...

[AnonymBruker]

Eksen min, som jeg var sammen med i 2 år, var jeg så hodestups forelsket i. Og det varte VELDIG lenge! Helt ødelagt forelsket! Han er jeg ferdig og over med!

Etter han har jeg truffet to gutter som jeg bare ikke får noen forelskelse av!

Han jeg holder på med nå ( gutt nummer to ) er en person jeg så absolutt både burde og kunne blitt så voldsomt forelsket i. Han er drømmen min! Men ingenting skjer! :-/ Jeg har gode følelser for han, og syns han er den nydeligste i hele verden. Småting han gjør får meg til og bare ville spise hele han.

Men hvor er forelskelsen?

Bør/skal/må man ha en forelskelse med den man er kjærester med?

Eller kan man rett og slett hoppe over den? Og gå rett i følelser?

Kan forelskelsen komme senere?

Syns det hele er merkelig! :-/ Føler meg litt "lammet" følelsesmessig! :-/

Hjelp! <3

Anonymous poster hash: 7cba2...486

[Gjest Awzm me]

Forelskelsen kan komme senere ja, men du burde ikke tenke så mye på det. Bare ta det som det kommer

[AnonymBruker]

Jeg hadde det som deg for noen år siden. Jeg var sammen med min første kjærlighet i kun 6 mnd, men jeg var så hodestupsforelsket! Nå har jeg kjæreste og vi har vært sammen i fem år. Da jeg møtte han fikk jeg følelser for han, men ble aldri forelsket på samme måten. Men jeg kunne ikke tenkt meg å ikke være sammen med han, han er mannen i mitt liv, men samtidig har jeg aldri vært på langt nær forelsket i han som jeg var første gangen. Men han første hadde aldri vært noe mannen i mitt liv materiale uansett. Jeg tror ofte at den første kjærligheten er noe helt spesielt uansett, og at det kan ikke sammenlignes senere.
Hvis du føler alt stemmer, uten om den store forelskelsen så prøv fordet! Ta det litt som det kommer, for i aller verste fall så går det an å gjøre det slutt. Men hadde ikke jeg prøvd med min kjæreste selv om jeg ikke var spesielt forelsket hadde ikke jeg bodd med mannen i mitt liv nå, venter på barn og giftemål. :-)

Anonymous poster hash: 9c759...90f

[AnonymBruker]

Eksen min, som jeg var sammen med i 2 år, var jeg så hodestups forelsket i. Og det varte VELDIG lenge! Helt ødelagt forelsket! Han er jeg ferdig og over med!

Etter han har jeg truffet to gutter som jeg bare ikke får noen forelskelse av!

Han jeg holder på med nå ( gutt nummer to ) er en person jeg så absolutt både burde og kunne blitt så voldsomt forelsket i. Han er drømmen min! Men ingenting skjer! :-/ Jeg har gode følelser for han, og syns han er den nydeligste i hele verden. Småting han gjør får meg til og bare ville spise hele han.

Men hvor er forelskelsen?

Bør/skal/må man ha en forelskelse med den man er kjærester med?

Eller kan man rett og slett hoppe over den? Og gå rett i følelser?

Kan forelskelsen komme senere?

Syns det hele er merkelig! :-/ Føler meg litt "lammet" følelsesmessig! :-/

Hjelp! <3

Anonymous poster hash: 7cba2...486

Jeg tror ikke det vil fungere dersom det ikke finnes følelser av forelskelse der. Jeg har i hvert fall aldri gått videre med gutter/menn jeg ikke har hatt de følelsene for, selv om alt det andre har vært veldig bra.

Endte opp med en mann jeg ble hodestups forelsket i, og fortsatt får sommerfugler i magen av. Senest i går trakk han meg inn til seg i et familieselskap, kysset meg hett på munnen og mumlet at han elsket meg. Hjertet mitt raste og hoppet over et slag. Vi har vært sammen i 20 år nå, 3 unger sammen. Verdens nydeligste mann er han, og jeg ville ikke vært foruten forelskelsen som aldri har tatt slutt. Forelskelsen er "turboen" i ekteskapet vårt.

Anonymous poster hash: 35e93...7c3