Blir så skuffet. Har jeg grunn til å reagere?

[AnonymBruker]

Hei! Advarer om at dette kan oppfattes som et syteinnlegg, men jeg trenger deres hjelp og synspunkter

Har vært sammen med kjæresten i snart 2 1/2 år og vi er fra samme by. Hele denne tiden har han bodd og studert i en annen by som er ca. tre kvarters buss/togtur unna. Vi har da vært med hverandre stort sett hver helg hvis ikke noe annet har vært i veien. Sjeldent/aldri i ukedagene.

Nå har han flyttet hjem igjen, foreløpig inn til foreldrene. Jeg har gledet meg masse til å endelig få se han litt oftere og ikke bare i helgen. Han sov hos meg fra lørdag-søndag og da han dro hjem på søndag var det siste han sa at vi måtte finne på noe de nærmeste dagene og at han skulle sende meg melding. Vi har nylig begynt i hver vår jobb, så det måtte bli på kveldstid.

Mandagen kom og jeg hørte ingenting. Tirsdag (i går) hørte jeg heller ingenting, men jeg klarte ikke å vente lengre så jeg sente en melding ganske sent og spurte hvordan det gikk med han. Da var han opptatt med noe annet. Jeg spurte han om vi skulle finne på noe før helgen, for da skal han på guttetur. Jeg skal jobbe kveld i dag, noe jeg har sagt til han, så torsdag kveld var da eneste mulighet. Men da skulle han visst jobbe hele kvelden. Slik avsluttet sms-samtalen. Han foreslo ingen ny dato vi kunne finne på noe.

Føler han er så "care" noen ganger, at han er litt likegyldig til hvor ofte vi har kontakt og møtes. Jeg liker å planglegge litt og vite når jeg får se han neste gang, men nå føles det ut som at jeg må dra hele lasset. Jeg føler meg rett og slett ensom i forholdet. Men jeg elsker han, vi har det bra sammen når vi først er sammen.

Har jeg grunn til å bli skuffet og oppgitt over dette?

Anonymous poster hash: df07d...7bd

[AnonymBruker]

Ja, du har grunn til å bli skuffet og jeg forstår godt at du reagerer. Det første jeg reagerte på var at dere går flere dager uten å si noe til hverandre? Jeg snakker med kjæresten min hver dag. Noen ganger er det tlf samtaler på 2 timer, andre dager et det et par mld i løpet av dagen. Når vi ikke er med hverandre så lurer vi begge på hva den andre har gjort på, om alt går bra osv. Men kanskje det funker for dere at det er sånn..

Jeg hadde blitt veldig lei meg hvis kjæresten min hadde vært sånn mot meg. Det blir ikke riktig at du er den eneste som tar initiativ til å finne på noe. Uansett hvor opptatt en er, så finner man alltid tid hvis man virkelig vil. Jeg syns du burde snakke med han om det, og fortelle hva du føler. At du blir litt usikker når det ikke virker som om han bryr seg. Det kan hende at han ikke tenker over det på samme måte som deg, men hvis du snakker med han ville han kanskje forstå deg og prøve å gjøre en innsats. Lykke til!

Anonymous poster hash: b7f67...872

[AnonymBruker]

TS her. Takk for svar!

Vi bruker ikke å snakke sammen hver dag nei, kanskje hver 2-3 dag. Det plager meg, men jeg vil ikke prøve å forandre han. Da han bodde i den andre byen så visste jeg jo som regel hva han drev med. Studier, trening, data.

Men det som er annerledes nå er jo at vi bor i samme by og kan treffes oftere og mer spontant. Han sier han skal ta kontakt, men gjør det ikke og det sårer meg. Og når jeg da kontaktet han så oppfatter jeg han som uinteressert da det tar lang tid før han svarer, tar ikke initiativ til andre dager å møtes osv

Anonymous poster hash: df07d...7bd

[AnonymBruker]

Greit at du vet hva han holder på med, jeg vet at kjæresten min nå for tiden jobber 12 timersvakter så han får ikke gjort så mye annet. Men likevel snakker vi hver dag, og jeg er jo intressert og lurer på hva han gjort på jobben, om det går fint osv. Men det er jo det som funker for oss, du må jo finne ut hva som funker for deg/dere.

Du sier du ikke vil forandre han, men du forandrer han ikke dersom dere snakker sammen oftere enn hver 2-3 dag. Dette er jo tydeligvis noe som plager deg, så jeg synes du burde ta det opp med han. Dere trenger ikke å snakke på tlf i en halvtime hver dag, det holder jo noen dager med en liten mld som "jeg tenker på deg" eller noe i den duren. Dere må prøve å møtes på midten, og det er ikke noe mas eller forandring av en person dersom dere snakker litt oftere.

Men eneste løsningen jeg ser er at du må snakke med han, fortelle hva du føler. At du er litt lei av å hele tiden være den som tar initiativet, du føler at du maser. Har han ikke lyst å finne på noe lenger, spør hvorfor. Han er den eneste som kan gi deg svaret. Lykke til, igjen!

Anonymous poster hash: b7f67...872

[Poserose]

Skjønner at du blir skuffa. Har du prøvd å si til han at du blir skuffa? Og at du skulle ønske at dere pratet hvertfall litt hver dag? Fungerer overraskende bra å si ting rett ut til gutta

Hvis han ikke kan endre seg etter at du har sagt det så direkte og du ønsker noe annet bør du kanskje vurdere om det er et sånt forhold du ønsker deg?

[Gjest brutal_mann]

Han virker litt uengasjert. Har du fortalt ham at du opplever ham slik?